Bjørn Ingvaldsen: Far din

FØR:

Se på bokomslag, tittel og boksluker-figur og les ingressen.

Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Hvordan vil dere beskrive gutten som er avbildet på forsiden av boken?

– Uttrykker han en bestemt følelse gjennom måten han sitter på, ansiktsuttrykket hans osv.?

– Hva tenker dere om tittelen, Far din?

Forestill dere at dere hadde vært i samme situasjon som Leo.

– Hvordan tror dere at vennene deres, familien, naboer osv. hadde reagert?

– Hvordan tror dere at dere hadde hatt det da?

– Hvordan hadde dere håndtert de situasjonene som Leo kommer opp i?

– Hva tenker dere om at alle vil ta igjen?

– Hvem tror dere at de vil ta igjen mot?

Boksluker-figuren viser drama.

– Hva forbinder dere med denne sjangeren?

– Kjenner dere andre eksempler på drama – fra bøker, TV-serier, filmer osv.?

 

UNDERVEIS:

Be elevene markere i teksten mens de leser. Det kan være:

– Noe de synes er overraskende, virker rart eller som de reagerer på

– Noe som gjør inntrykk på dem

– Noe de legger spesielt merke til

 

ETTER:

1. Min leseopplevelse

Individuelt arbeid.

La elevene formulere hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de markeringene de har gjort i teksten og de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.

a. Da jeg leste, la jeg merke til…

b. En ting jeg lurer på, er…

c. Jeg likte godt da…

d. Jeg ble irritert over…

e. Det gjorde inntrykk på meg at…

f. Jeg ble overrasket over…

g. Slutten var…

 

2. «Stille» lesesirkel

Gruppearbeid.

Elevene deles inn i grupper på 3-4 elever som skal samarbeide om å lage en «stille» lesesirkel, dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.

Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og kan også skrive «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke at det er tale om en henvendelse og en reel utveksling av tanker og meninger mellom elevene i gruppen.

Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen deres. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør få beskjed om å skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.

Når tiden er ute, skriver elevene ferdig den setningen de holder på med og sender deretter teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser det nye arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.

Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har mest lyst til å diskutere videre i gruppen.

Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.

 

3. Samtale i hel klasse

Klassesamtale.

Hver gruppe kan nå få si litt om hva de diskuterte i gruppen.

Sørg gjerne for at så mange som mulig kommer til orde i samtalen.

Følg opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvordan reagerer dere på utdraget? Gjør det inntrykk på dere?

– Blir dere for eksempel provosert, synes det er trist, ubehagelig eller morsomt?

– Kjenner dere dere igjen? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Hvordan hadde dere reagert hvis dere hadde vært i den situasjonen Leo er i?

– Synes dere at Leo og moren hans har et ansvar for at faren har stålet ting fra de andre i byen, for ikke å ha funnet ut noe eller gjennomskuet ham? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Forstår dere at folk i byen reagerer og blir sinte?

– Synes dere synd på Leo? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Hva tenker dere om oppførselen til naboen?

– Hva tenker dere om reaksjonen til Leo – at han sier: «Man skal ikke snakke med slike som deg.»

– Hvordan forstår dere Rogers reaksjon?

– Hvem er på lag i utdraget?

– Hvordan tror dere matboksen til Lisa havnet i gymbagen til Leo?

– Hva synes dere om Christer og Marcus?

– Synes dere Marcus er morsom? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Hva tror dere Leo, jeg-fortelleren, synes om Christer og Marcus?

– Og om Roger?

– Hvem er Roger på lag med?

– Hvordan tror dere at Leo har det i klassen. Kan dere forklare det med eksempler fra teksten?

– Hvilket inntrykk får dere av klassemiljøet?

– Hvordan tror dere det er å være elev i denne klassen?

– Hvem tror dere bestemmer i klassen? Leo, Roger, Christer, Marcus, læreren, andre?

– Hva tror dere Leo hadde likt best: at læreren tar opp det som har skjedd eller at alle bare later som om det ikke har skjedd?

– Hva mener dere læreren burde ha gjort?

– Hva tror dere skjer videre?

 

4. Vurdering og avstemming:

Klassesamtale

Når dere har snakket om teksten, kan dere vurdere utdraget ved å spørre:

– Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Det må være lov å like og lov å mislike utdragene for at sjetteklassingene skal kunne løfte frem sine favoritter. Til slutt må klassen komme frem til et resultat når de stemmer over utdraget: Er teksten: super, veldig bra, bra, passe bra eller dårlig?

5. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon, samtidig som klassen har oversikt over resultatene.

6. Evaluering av opplegget.

Til slutt kan dere med fordel snakke om hvordan dere opplevde å jobbe med «stille lesesirkel» – om det er noe dere har lyst til å gjøre igjen ved en senere anledning.