Gudrun Skretting: Anton og andre uhell

FØR:

Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.

Se på bokomslag, tittel, bokslukerfigur og les ingressen. Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Hvilket inntrykk får dere av Anton og faren hans når dere leser ingressen?

– Vet dere hva det vil si å være deprimert?

– Hva slags forhold tror dere de har til hverandre?

– Hvorfor tror dere at Anton og Ine forsøker å finne en kjæreste til faren?

– Tror dere at de vil lykkes?

– Hva ville dere gjort for faren deres dersom dere hadde vært Anton?

Boksluker-figuren viser «identitet».

– Kjenner dere til dette ordet og hva det betyr?

– Hvilken sammenheng ser dere mellom Boksluker-figuren og ingressen?

– Har dere noen gang fått en beskjed som har bragt dere ut av balanse?

– Hva tenker dere når dere ser forsiden?

– Hvilken sammenheng ser dere mellom forsiden og ingressen?

– Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom?

 

Anton som er jeg-fortelleren i Anton og andre uhell, bruker en del indirekte formuleringer, og det står også en hel del mellom linjene. Noen elever vil synes dette er artig og gir et godt inntrykk av Anton som person, mens andre vil være mer opptatt av at han skal finne en kjæreste til faren og/eller hvor pinlig det er at de snakker om forplantning.

Hvis klassen lytter til utdraget i fellesskap (i form av høytlesing eller lydfil), kan det være et alternativ å stoppe opp etter et par slike indirekte formuleringer for å spørre elevene hvordan de forstår teksten.

Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, er det en god idé å lese ingressen med elevene. Det kan dessuten være lurt å forberede lesingen ved å snakke om noen av ordene i teksten, for eksempel: deprimert, kompliment, man-to-man-talk, hyperventilerer, ankertatovering, østrogen, hypofysen, alfahann.

 

UNDERVEIS:

Sitatlogg

Be elevene velge en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan for eksempel være fordi setningene:

– er morsomme

– er vanskelige å forstå

– beskriver noe ekkelt

– er godt skrevet

 

Et alternativ kan være å gjennomføre underveis-aktiviteten i form av rollelesing – særlig hvis dere har brukt dette tidligere og/eller har tid til å snakke om hva de ulike rollene innebærer.

I forbindelse med utdraget fra Anton og andre uhell kan det for eksempel være relevant med følgende fire roller: oppleseren, overskriftsmakeren, forbinderen og spørsmålsstilleren. Rollene må modelleres slik at elevene vet hva de skal gjøre når de jobber med utdraget i grupper på fire elever.

De nevnte rollene kan brukes på hele teksten (noe som betyr at oppgavene kan tilpasses elevene), eller på denne måten der elevene bytter roller for hvert avsnitt:

Oppleseren leser første avsnitt; overskriftsmakeren finner en dekkende overskrift, som alle skriver ned; forbinderen forklarer sammenhengen med det forrige avsnittet eller prøver å forutsi hva som kommer til å skje, og spørsmålsstilleren skriver opp spørsmål til det leste. Deretter roterer rollene med uret og neste avsnitt leses. (Les eventuelt mer om rollelesing og -kort på nettsidene til Lesesenteret)

 

ETTER:

1. Samtale om innhold og språk

Klassesamtale.

Snakk om de sitatene som elevene har plukket ut. Be dem gjerne om å lese høyt ett eller flere av sitatene i par og/eller i klassen. Hjelp også elevene med å komme frem til betydningen av de sitatene som de syntes var vanskelige å forstå.

Trekk eventuelt frem noen eksempler på indirekte formuleringer og spør elevene hvordan de forstår dem. Her er et par eksempler:

– «Fint. Det er ham jeg har genene mine etter. Så vet man det: Her er det antakelig ikke snakk om å vokse seg vakker.» (s.80)

– «Ine sier forresten at jeg helt sikkert kommer til å bli advokat jeg også, siden jeg allerede høres ut som Dagsrevyen. Jeg er usikker på om det er et kompliment.» (s.81)

– «Mann på førti, hull på kneet, lettere ubarbert med vissen hestehale. Og enda jeg ikke vil innrømme det: Ine har et poeng.» (s.82)

 

2. Litteraturintervju

a. Om spørsmål

Klassesamtale.

Forbered ev. litteraturintervjuet ved å snakke kort med elevene om hvordan ulike typer spørsmål til teksten legger opp til ulike typer svar. Et enkelt skille mellom spørsmål med og uten en entydig fasit kan være nok, sammen med en oppfordring til å stille flest av de siste. Alternativt kan en bruke et skille mellom spørsmål som fører til korte eller lange svar, eller mellom:

– enfingerspørsmål (spørsmål der en kan sette fingeren ned ett sted i teksten for å finne svaret),

– flerfingerspørsmål (spørsmål der svaret må hentes flere steder i teksten) og

– ut-av-teksten-spørsmål (spørsmål der svaret ikke står i teksten, men som elevene selv må tenke seg frem til)

(Mer om disse spørsmålstypene finnes i Kverndokken 2012).

 

b. Lage spørsmål

Par

La parene finne på spørsmål til teksten og diskutere seg frem til 3-5 spørsmål som de mener er særlig relevant å stille til utdraget fra Anton og andre uhell.

Etter 5-10 minutter får elevene utlevert et ark med noen få spørsmål. I tillegg til de faste spørsmålene er det plass til at hver elev kan skrive inn tre supplerende spørsmål etter eget valg.  

Et eksempel på spørsmålsark finnes her.

Til slutt skriver hver elev inn tre spørsmål på arket

     

c. Selve intervjuet

Par som rullerer.

Elevene skal nå ta med seg arket rundt i klasserommet for å finne intervjuobjekter. Når de har funnet en partner, skal elevene stille et spørsmål fra listen, og partneren skal svare. Intervjueren lytter til svaret, noterer stikkord på arket og stiller eventuelle oppfølgingsspørsmål ved behov. Når begge elevene har fått svar på et spørsmål, finner de en ny partner og stiller et nytt spørsmål fra listen.

 

3. Diskusjon og avstemming i hel klasse

Klassesamtale.

Snakk først om litteraturintervjuet – hva som fungerte bra og mindre bra. Var det noen spørsmål som ga bedre svar enn andre?

Ta opp disse spørsmålene og bruk dem som utgangspunkt for å snakke om utdraget. Dersom dere snakket om ulike typer spørsmål under punkt 1 kan det dessuten være lurt å ta opp dette på nytt og å bestemme de ulike spørsmålene i lys av den enkle typologien.

La deretter samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsen deres blir hørt og tatt på alvor.

Det kan også være en god idé å vende tilbake til førlesefasen og diskutere forsiden og Bokslukerfigurens «identitet» etter at dere har lest og diskutert utdraget.

Når dere har diskutert ferdig, kan dere prøve å nå frem til en felles vurdering:

Liker klassen teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

4. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.