Iben Akerlie: Lars er LOL

FØR:
Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel og bokslukerfigur og les ingressen.
Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Har dere hørt om denne boken?
– Hva har dere i så fall hørt?

– Hva kjenner dere igjen på forsiden?
– Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom?
– Hvorfor tror dere at det er bilde av både sol og regnsky?

Bokslukerfiguren viser drama.
– Hvilke forventninger har dere til en bok i dramasjangeren?
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom tittel, forside og ingress?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Utdraget inneholder noen ord som det kan være lurt å snakke litt om før dere setter i gang med lesingen, for eksempel: komplimentere, grimase, paralysert, duracellkanin, perfeksjoneres, transe, villrede, teatralske, keitete, piruett, momentant, høy guard, avverget, sufistene.

Det går for eksempel an å be elevene om å sortere dem fra letteste til vanskeligste ord, eller i tre kategorier: 1) kan, 2) kan kanskje og 3) kan lære.
Klarer elevene å komme frem til et svar på hva alle ordene betyr?

Hvis du vurderer at teksten kan bli en utfordring for noen av elevene dine, kan det dessuten være en fordel å lese ingressen sammen med elevene og/eller å gi et sammendrag eller et kort referat (uten spoilere). Å dramatisere deler av teksten vil også kunne hjelpe elevene med å forberede seg på lesingen. Endelig kan høytlesing eller bruk av lydfil være en god idé blant annet fordi det gir deg mulighet til å stoppe opp underveis for å snakke om hva som har skjedd, hva elevene dine tror vil skje videre eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som oppleves som vanskelige å forstå. Lydfilen finnes i høyremargen når dere går inn på utdraget fra Lars er LOL her på bokslukerprisen.no.

 

UNDERVEIS:

Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget.
Det kan f.eks. være stikkord til:

– Noe de ev. ikke forstår
– Noe som gjør inntrykk på dem eller vekker følelser
– Noe de legger spesielt merke til

 

ETTER:

1. Samtale om teksten
Klassesamtale

For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur er det en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvordan reagerte dere på utdraget? Gjorde det inntrykk på dere?
– Ble dere for eksempel provosert, synes det var morsomt eller ble dere lei dere?
– Hvilket inntrykk får dere av Amanda?
– Hva tror dere hun synes om Anna og Christina? Begrunn svaret.
– Hvordan tror dere Lars har det i klassen?
– Hvilket inntrykk får dere av klassemiljøet?
– Hva synes dere om Stein Vidar, gymlæreren?

Amanda tviler på at hun kommer til å like å være kreativ med turnflagg.
– Hvorfor tror dere hun gruer seg til denne øvelsen?
– Hva mener dere det vil si å være kreativ i gym?
– Hvorfor tror dere at Christina filmer Lars og Amanda?
– Synes dere det er greit? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Er det forskjell på å stoppe og se på og å filme? Begrunn svaret.

Sari ser sint på Amanda.
– Hvorfor tror dere at hun gjør det?
– Hva tenker dere om måten Amanda reagerer på?
– Hva tror dere hun mener med uttrykket «min sosiale død»?
– Hvorfor tror dere at Christina sikter på Amanda med kameraet?
– Er dere enige i at Amanda har utført «skoleårets største sosiale redningsaksjon»?

Amanda forteller at hun er redd for hvilke konsekvenser situasjonen kommer til å få.
– Hvilke konsekvenser tror dere hun tenker på?
– Tror dere hun har grunn til å være redd?
– Hva tror dere Christina kan finne på å bruke opptaket til?

Forestill dere at dere var elev i denne klassen.
– Hvordan hadde dere oppført dere?
– Hva hadde dere gjort i situasjonen i gymtimen?

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter.
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at… utdraget var bra fordi det var vanskelig for Amanda og så klarte hun likevel å hjelpe Lars.»
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert… fordi jeg synes ikke at barna var noe snille mot Lars og fordi det ikke er lov å filme med mobil i gymtimen.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

4. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.

Del gruppene fra oppgave 3 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

5. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller på annen måte. Denne streken skal fungere som en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige.
Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg synes det er deilig med sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.
Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. For eksempel: «Det er Amandas ansvar å sørge for at Lars har det bra» eller «Jeg synes Amanda burde sagt ifra til Stein Vidar.» Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet.
En variant av denne aktiviteten er å gradere enig/uenig-aksen slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer.
Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.
Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå:
«Utdraget fra Lars er LOL er en god tekst – enig eller uenig?»

6. Avstemming
Klassesamtale.

På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.
Vi setter også stor pris på hvis du, som lærer, har anledning til å vurdere hvordan du mener utdraget fungerte som del av din litteraturundervisning – om det bidrog til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv.

7. Flere aktiviteter

På denne siden finnes ekstra-oppgaver som tar utgangspunkt i utdraget fra Lars er LOL og som elevene kan tenke over og samtale om. Aktivitetene som følger med prosjektet har en lav terskel og flere av dem kan gjøres i løpet av få minutter.

Vi oppfordrer også elevene til å laste opp anmeldelser av bøkene som er med på årets Bokslukerpris på nettsidene våre og har laget en veiledning til elevene som finnes her. Hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet eller velskrevet og sender en bokpremie til vinneren. Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på 6. trinn.