Jørn Lier Horst: Ulvehundgåten
FØR:
Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget.
Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva forestiller bildet?
– Hvilke tanker får dere når dere ser på bildet?
– Hvilken stemning formidler bildet – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom, dramatisk?
– Hva er det som gjør at dere får den følelsen?
– Hvorfor tror dere boken heter Ulvehundgåten?
– Bokslukerfiguren viser krim. Vet dere om andre bøker i denne sjangeren?
– Hvilke forventninger har dere til en krim-bok?
– I ingressen antydes det at ulvehunden stammer fra en spøkelseshistorie. Kan en krimbok også inneholde spøkelser?
UNDERVEIS:
Sitatlogg
Elevene velger en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan for eksempel være fordi setningene er:
– Spennende
– Skummelt
– Overraskende
– En god skildring/beskrivelse
Be elevene lese høyt det beste sitatet i par og/eller i klassen
ETTER:
1. Personlig mening
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?
2. Finn argumenter
Gruppesamtale.
Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppene om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at…det var kult at Cecilia kom på at de kunne ta med spraybokser til å forsvare seg med.»
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble overrasket over… at en voksen, Gamle-Tim, kanskje tror på spøkelser.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.
3. «Streken»
En metode for vurdering og debatt i klasserommet.
Når dere har snakket om utdraget og skal forberede selve avstemmingen, kan «streken» være en måte å konkretisere prosessen på i klasserommet.
Metoden er beskrevet nærmere i det undervisningsopplegget som følger med utdraget fra Happy Ending, liksom? og finnes her.
«Streken» kan avsluttes ved å diskutere utdraget i klassen og deretter å forsøke å komme frem til en felles vurdering der elevene plasserer seg i forhold til hva de mener om følgende spørsmål:
– Utdraget fra Ulvehundgåten er en god tekst. Enig eller uenig?
4. Oppsummering og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.
Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes.
Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake eller quiz. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.
Justering av stemmene.
Etter å ha lest og stemt over alle utdragene i Boksluker-antologien i løpet av en periode på 11 uker, kan elevene ha endret oppfattelse. For å ta høyde for dette er den elektroniske avstemmingsformen laget slik at klassen har mulighet til å endre på stemmene helt frem til slutten på aksjonsperioden. Dersom klassen for eksempel mente at den første teksten var «super», men etterpå har lest utdrag som de er enige om er enda bedre, kan klassen endre stemmen sin slik at det endelige resultatet avspeiler utviklingen. Vi har valgt dette fordi vi ønsker å signalisere at det går an å endre sin mening om en tekst etter gode og åpne diskusjoner, og for å holde muligheten åpne for at man kan ha utviklet seg som leser underveis.
Læreren har derfor muligheten til å åpne for en avsluttende diskusjon på slutten av aksjonsperioden, før fristen søndag 13. november, for å sikre at dere stemmer frem til utdragene som dere liker best og som dere ønsker å sende til superfinalen.