Opplegg til Ingen sover trygt i natt av Mari Moen Holsve

FØR:
Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Hva legger dere merke til når dere ser på forsiden?
– Hvilken stemning formidler bildet – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom, dramatisk?
– Hva er det som gjør at dere får den følelsen?
– Hvorfor tror dere boken heter Ingen sover trygt i natt?
– Bokslukerfiguren viser grøsser. Vet dere om andre bøker i denne sjangeren?
– Hvilke forventninger har dere til en grøsser?
– Hva synes dere er skummelt?
– Er det en grense for hvor skummel en grøsserbok for barn i alderen 9-12 kan være? Hvor mener dere i så fall at denne grensa går?

I utdraget er det eksempler på banning.
– Hva tenker dere om at en bok til 9-12-åringer inneholder banneord?

 

UNDERVEIS:

Sitatlogg

Elevene velger en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan for eksempel være fordi setningene er:

– Spennende
– Skummelt
– Overraskende
– En god skildring/beskrivelse

 

 

ETTER:

1. Samtale om språk og innhold
Klassesamtale.

Snakk om de sitatene som elevene har plukket ut. Be dem gjerne om å lese høyt ett eller flere av sitatene i par og/eller i klassen.

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:

– Likte du utdraget?
Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppene om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:

«Jeg synes at…det var et spennende utdrag fordi jeg ble nysgjerrig på hva som skjedde og hva som skjer videre.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:

«Jeg likte ikke at…. at hånden angrep Hares fordi jeg synes det var litt for skummelt.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

Her er flere spørsmål som det går an å stille til utdraget:
– Hvilket inntrykk får dere av Hares og Marie?
– Hvilket inntrykk får dere av jeg-fortelleren, Håkon?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom Håkon og faren hans?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom Håkon og Marie?
– Hva synes dere om at de setter på en skrekk-TV-serie på halloween?
– Hvordan tror dere Håkon hadde reagert hvis Marie hadde sagt at hun ikke ville se på skrekk-TV-serie?
– Hva hadde dere gjort hvis dere hadde vært Håkon og hadde våknet opp og sett Hares sprelle i soveposen?
– Hvor tror dere det blir av hånden?
– Hvorfor tror dere at faren til Håkon blir skuffa?
– Synes dere han har grunn til å være skuffa?
– Hva tror dere skjer videre i boka?

4. «Streken»

Når dere har snakket om utdraget og skal forberede selve avstemmingen, kan «streken» være en måte å konkretisere prosessen på i klasserommet.

Metoden er beskrevet nærmere i det undervisningsopplegget som knytter seg til utdraget fra Zombieutbruddet og finnes her.

«Streken» kan avsluttes ved å diskutere utdraget i klassen og deretter å forsøke å komme frem til en felles vurdering der elevene plasserer seg i forhold til hva de mener om følgende spørsmål:

– Utdraget fra Ingen sover trygt i natt er en god tekst. Enig eller uenig?

5. Oppsummering og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.

Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes.

Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake eller quiz. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.
 

Justering av stemmene.

Etter å ha lest og stemt over alle utdragene i Boksluker-antologien i løpet av en periode på 11 uker, kan elevene ha endret oppfattelse. For å ta høyde for dette er den elektroniske avstemmingsformen laget slik at klassen har mulighet til å endre på stemmene helt frem til slutten på aksjonsperioden. Dersom klassen for eksempel mente at den første teksten var «super», men etterpå har lest utdrag som de er enige om er enda bedre, kan klassen endre stemmen sin slik at det endelige resultatet avspeiler utviklingen. Vi har valgt dette fordi vi ønsker å signalisere at det går an å endre sin mening om en tekst etter gode og åpne diskusjoner, og for å holde muligheten åpne for at man kan ha utviklet seg som leser underveis.

Læreren har derfor muligheten til å åpne for en avsluttende diskusjon på slutten av aksjonsperioden, før fristen søndag 11. november, for å sikre at dere stemmer frem de utdragene som dere liker best og som dere ønsker å sende til superfinalen.