Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Ingen sover trygt i natt

Mari Moen Holsve Cappelen Damm 2018

I løpet av kort tid har det skjedd to mystiske dødsfall i den lille bygda Skymdal. Begge de omkomne, Jon Michael og Banu, gikk på skolen til Håkon, Marie og Hares. Moren til Marie har oppført seg mistenkelig og blir derfor tatt av politiet. Men det er fortsatt ikke trygt i Skymdal. Og nå er det Halloween.

HALLOWEEN

Det virka meningsløst å skulle feire halloween den lørdagen. Men jeg syntes ikke jeg kunne avlyse nå. Jeg visste at Hares hadde lyst, og jeg
hadde alt forhandlet med pappa. Det føltes som om det ville bli mer ork å ombestemme seg enn å bare gjennomføre, og hva skulle jeg ha gjort i stedet? En filmkveld med Hares var like bra som noe annet. Kanskje ville det i det minste få oss på andre tanker.

Etter frokost den morgenen samlet jeg mot til meg og ringte Marie.

«Hallo?»

«Hei, det er Håkon,» sa jeg og prøvde å høres kul ut, men ikke for kul. Medfølelse først og fremst. Jeg var ikke sikker på om det var greit å bry henne, om jeg i det hele tatt ville finne noe støttende å si, men jeg ville gjøre et forsøk. Ennå hadde jeg ikke tatt stilling til selve problemet – var det mulig at Viviane Mowinckel var en morder?

«Hei, Håkon,» sa Marie. Deretter stillhet.

«Æh …går det bra?» spurte jeg. «Hares fortalte meg. Om mora di, altså.»

«Ja,» sa hun. «De henta henne i går. Pappa måtte bli med, mamma ville ikke ut av huset. Det ble skikkelig bråk, en masse folk sto utenfor huset og så på og greier. De kom ikke hjem før nesten tolv.»

Pokker, tenkte jeg. Marie hadde vært alene i går, jeg var allerede for seint ute med støtten.

«Så … hvordan går det med dere?» spurte jeg.

«Med henne?»

«Greit,» sa Marie. «Men det er ikke akkurat feststemning i huset. Jeg vet ikke hva som skjedde hos politiet, pappa ville ikke si noe. De kommer tilbake i dag. Senere.»

«Kjipt,» sa jeg og bannet innvendig, si noe ålreit da, for pokker.

«Ja,» sa Marie. Hjernen min jobbet på spreng; det fristet å spørre henne om det mest opplagte, om hun trodde mora var en morder, men takk og lov klarte jeg å skru på sensuren i tide. Jeg ville si at alt
kom til å ordne seg, men jeg klarte ikke å få ut det heller, så i stedet spurte jeg: «Hva skal du i kveld?»

Marie nølte. «Være her, antar jeg. Sitte på rommet mens politiet kryssforhører mamma, som sikkert kommer til å nekte å svare og skrike og låse seg inne på do.»

Det var flere ord om mora si enn Marie hadde sagt noen gang. Jeg fikk vondt av henne, ville fikse det for henne, men jeg visste ikke hvordan, og fortsatt fant jeg ikke de forbanna ordene som kanskje
kunne trøste.

«Vil du komme hit?» spurte jeg.

«Hva?» sa Marie.

«Hares og jeg skal bare se på film, ikke noe spesielt,» sa jeg i høyt tempo, «men om du vil være med, så kan du godt det. I stedet for å være hjemme, liksom, når politiet er der og sånn. Om du vil, altså.» Hold kjeft nå, Håkon.

«Ja,» sa Marie, «det hadde vært greit. Gjerne.»

Da vi hadde lagt på noen minutter seinere, skrev jeg en melding til Hares om endringen i planene, jeg visste han ville syntes det var okei. Så ble jeg sittende på senga og glo i veggen. Marie skulle være i kjellerstua vår. Jeg hadde til og med tilbudt henne å overnatte, siden Hares skulle det.

Marie skulle sove i huset mitt. Den ettermiddagen tenkte jeg verken på Jon Michael eller Banu, jeg tenkte bare på Marie.

*

Kjellerstua vår er et sånt sted der man må dekke til ting. Vi dekka til alt, i et forsøk på å få det til å bli triveligere, men det vi brukte for å dekke til, var like gammelt og slitt som det vi ville dekke til – vi la pleddene mormor hadde hekla, over den heslige sofaen, en gulnet duk over stuebordet med ringflekkene på og filleryer fra garasjen over det flisete gulvet. Det var likevel bedre enn ikke noe. Og jeg syntes det ble ganske trivelig. Pappa hadde dessuten båret ned tv-en for oss og fornyet abonnementet på Netflix, så jeg hadde ingenting å klage på.

Hares og Marie kom i sekstida. Pappa hadde mekka hjemmelaget pizza til oss, og kjøleskapet var fullt av brus og snop. Jeg tror ikke vi egentlig hadde råd, men sånn er pappa. Han hadde også hentet tre soveposer og lommelykter fra loftet, sånn at vi kunne ha ordentlig hyttestemning der nede.

«Men ikke noe bøll,» sa han da vi hadde spist ferdig og skulle gå ned.

«Spørs hva du mener med bøll, Bendik,» sa Hares. Pappa hevet en liksom-streng pekefinger, og Hares lo. Jeg gløtta bort på Marie. Hun smilte, men hun hadde sagt lite mens vi spiste. Jeg skulle ønske hodet og munnen min snart ville begynne å samarbeide og si noe til henne som faktisk hjalp.

Like etter var pappa og Frida klare til å gå. Pappa skulle følge Frida til Unni, og før de gikk, leksa han opp for oss om at vi ikke måtte slippe noen inn, holde alle vinduer lukket og telefonen like i nærheten om det skulle være noe. Han låste døra og røska i den
tre ganger før vi til slutt hørte lyden av ham og Frida på vei over grusen i oppkjørselen.
«All right,» sa Hares og gned seg i hendene. «Da var det fest.»

Vi tok med oss snop og brus og forsvant ned i kjellerstua. Marie satte seg i sofaen, og Hares stupte mot tv-en for å koble på nettet. Det var plass til tre i sofaen, men jeg visste ikke om jeg skulle sette meg nærme Marie eller gi Hares plass til å sette seg mellom oss; jeg kjente jeg ble varm i kinnene og holdt på å si at jeg måtte opp på do, da Hares fikk opp Netflix og sa: «Hva med denne?»

Han hadde funnet en serie om romvesener i en liten småby i USA. Jeg hadde ikke sett den før, men jeg hadde hørt om den, og jeg visste godt hvorfor Hares hadde valgt akkurat denne.

«Pappa sa ingen skrekkfilmer,» sa jeg.

«Aha,» sa Hares, «men han sa ikke noe om skrekktv-serier

Jeg så på Marie. Hun trakk på skuldrene. «Kjør på,» sa hun, «den skal være bra.»

Så vi rigga oss til i sofaen. Jeg vet ikke hvordan, men jeg havna ved siden av Marie, og jeg tror bare jeg fikk med meg halvparten av første episode, for alt jeg tenkte på var at hun satt inntil meg, og jeg syntes det var unaturlig varmt der beina våre møttes. Jeg lurte på om det kom fra meg og om hun merka det, men hun sa ingenting. Hares var
derimot i hundre. Ropte og hoia hver gang det skjedde noe i serien og tømte bollen med popkorn nesten alene.

«Sykt spennende,» sa han idet det smalt i ytterdøra. Vi måtte rote fram en familiefilm før pappa tittet ned for å se hvordan det sto til, men så satte vi i gang igjen, og denne gangen ble jeg revet med, jeg også. Serien var dritskummel, og en gang grep Marie meg i hånda. Vi så to episoder. Vi skrudde av taklyset og tente stearinlys for å lage skikkelig stemning. Det ble varmt i kjellerstua; pappa kom
ned ved slutten av andre episode og sa han skulle legge seg, og vi klarte akkurat å skjule serien for ham igjen. Så kjørte vi enda en episode, og klokka var blitt kvart på ett innen jeg kjente at jeg var for trøtt til å fortsette.

«Nei, vi kan ikke sove ennå,» klagde Hares, men Marie himlet med øynene.

«Blir du aldri sliten, eller?» sa hun og krøp demonstrativt ned i soveposen nærmest tv-en. Jeg grep den ved siden av, og da ga Hares opp og kløv fra sofaen og ned i soveposen, han også. Vi lå på rekke: Marie ved tv-en, så meg og så Hares, som jeg fikk til å blåse ut stearinlysene og åpne kjellervinduet på gløtt, for det var fortsatt varmt. Utenfor regna det. Kjellerstua var mørk, jeg så omrisset av tv-en, bordet, sofaen med det fargesprakende pleddet som nå bare var grå konturer.

Jeg ville ikke sovne. Ville ligge der og føle på øyeblikket, ville slippe nye mareritt, slippe å våkne til nyheten om et nytt drap. Jeg ville bare høre pusten til Marie litt, men jeg kjente øynene glippe. Til venstre for meg – til tross for all sutringa – kom det allerede gryntelyder fra Hares. Knirking i taket fortalte meg at pappa også hadde forlatt sofaen og var på vei til sengs. Og da forsvant jeg også inn i
søvnen.

*

Jeg våknet, halvveis, av en skrapelyd. Eller var det skraping? Var det kanskje rester fra en drøm jeg hadde hatt? Jeg var groggy, og i et par sekunder lå jeg der i mørket og holdt på å sovne igjen. Så skrapte det på nytt. Rytmisk, sakte, tydelig. Så stoppet det.

Ved siden av meg sov Hares og Marie. Jeg satte meg opp og lyttet. Vinden ulte utenfor, jeg kunne fortsatt høre regnet, men skrapelyden var borte. Jeg ventet noen sekunder, så innså jeg at det måtte ha vært en drøm. Jeg la meg ned igjen, kjente hodet snurre litt – jo, definitivt en drøm – og så gled jeg inn i halvsøvne.

Kanskje var jeg bare borte i noen sekunder. Så våknet jeg på nytt av en voldsom bevegelse til høyre for meg. Det var Hares som sprellet i soveposen.

Jeg skvatt opp. I mørket så jeg lite, men da Hares la seg, hadde han dratt glidelåsen nesten helt opp, og nå kavet han som om han var fanget i den. Først forsto jeg ikke hvorfor, men så falt blikket mitt på
ansiktet hans.

Øynene var vidåpne av skrekk. Det var noe mørkt og solid som dekket nedre halvdel av ansiktet hans. Jeg klarte ikke å se hva, men instinktivt dro jeg opp min egen sovepose og stupte fram. Jeg grep tak i det som var i ansiktet på ham – det kjentes hardt og
mykt på en gang – og røsket alt jeg hadde. Det slapp ikke taket. Hva det enn var, klamret det seg fast, og jeg kjente hvordan Hares hikstet etter pusten. Jeg strammet taket om den ekle gjenstanden og dro igjen, forsøkte å vrenge løs noe som kjentes som klør; det hadde tatt et jerngrep rundt haken og kinnet hans. I noen sekunder holdt det like fast. Så slapp det, plutselig, og smatt ned i den smale åpningen i soveposen til Hares.

Jeg kastet meg etter lommelykta og skrudde den på. Strålen fra lyset var svak, jeg sveipet den over Hares og dro samtidig ned glidelåsen så han kom seg fri. Hares vrei seg ut av soveposen og spratt opp.

«Faen,» sa han med hes stemme, «faen, faen, faen!» Han ristet i hele kroppen, han pustet dypt og skjærende, og jeg pekte lommelykta mot soveposen igjen. Først var det stille. Så var det noe som rørte på seg, under stoffet, nedi soveposen.

«Hva er det?» Marie sto plutselig på knærne bak meg og lente seg over skulderen min. Blikket hennes fulgte lyset fra lykta, og hun grep meg i armen. «Å herregud, hva er det? En rotte?»

«Ingen rotte,» Hares ristet på hodet og leppa dirret, «ingen rotte.»

Jeg strakte ut hånda for å dra glidelåsen lenger ned. Det var ikke nødvendig; hva det enn var som hadde søkt tilflukt i posen til Hares, var på vei ut igjen. Hånda mi skalv så jeg ikke klarte å lyse rett,
Marie måtte hjelpe meg med å holde lykta stødig.

Ut av soveposen til Hares kravlet det en hånd.

Det var umulig, men det var en hånd. Litt av huden manglet, og på to av fingrene og ved håndleddet kunne vi se deler av et sølvhvitt skjelett. Hånda var hvit og skrukkete, men det var definitivt en hånd – og den dro seg selv ut av soveposen.

Marie og jeg fløy på beina. Hares samlet mot til seg og stupte mot sin egen lommelykt, og nå hadde vi to stråler pekende mot det som krabbet på gulvet. Hånda – avkuttet ved armen omtrent ti centimeter fra håndleddet – dro seg ut av soveposen og hadde kurs rett mot oss. Den krøp over på en del av gulvet som ikke var teppelagt og nå hørte jeg skrapingen igjen; det var fingrene uten hud som klorte mot treverket.

«Den prøvde å … å kvele meg,» sa Hares, fortsatt hes i stemmen.

Der og da var det bare en ting det falt meg inn å gjøre: «PAPPA!» brølte jeg av full hals. Vi rygget nærmere veggen. Hånda dro seg etter. I hjørnet, ved siden av en av bokhyllene, sto en kasse med
sportsutstyr vi sjelden brukte. Deriblant pappas gamle balltre. Hares og jeg fikk øye på det samtidig. Nå nølte ikke Hares, han hogg tak i balltreet, hevet det og klinte til den krabbende hånda av full kraft. Han traff tuppen av fingrene, og den pilte over gulvet og forsvant under tv-bordet.

«Hvor er den?» ropte Hares. «Hvor er den?»

Det lød dundring ovenfra. Pappa var våken. Sekunder senere raste han ned kjellertrappa og inn til oss. Han slo på lyset, med morgenkåpa så vidt knyttet rundt livet, og vi kunne alle se boksershortsen hans. I den ene hånda hadde han en kjøkkenkniv. «Hvor er han?» ropte han og så seg om. «Hvem er her?»

«Pappa!» Jeg stupte bort til ham – forbi tv-bordet uten å våge å se ned, i tilfelle hånda var der et sted – og grep ham i morgenkåpa. «Det er en … en …»

Nå senket han kniven. «Det er jo ingen her.» Han så på Hares, Marie og meg etter tur. «Hva er det egentlig dere holder på med?»

«Der,» sa jeg og pekte på tv-bordet, «den krøp under der, vi …»

«Hva da?» spurte pappa og så på meg. «En mus? Nei, æsj, en rotte

«Nei, en …» begynte jeg, men pappa nølte ikke. Han strente bort til tv-bordet og dro det ut fra veggen. Vi lente oss fram, alle fire. Det var ikke noe der. Hares pekte med lommelykta, som om den skulle finne noe vi ikke så i lyset fra taklampa, men det var bare hybelkaniner og et gammelt sjokoladepapir der.

«Under sofaen,» erklærte Hares og pekte. Pappa, noe mindre målrettet nå, dro også sofaen til side. Ingenting der heller. Ingenting under bordet og ingenting under verken soveposer eller tepper, vi
snudde hele kjelleren på hodet. Da så pappa på oss.

«Hva er det egentlig vi leter etter?» spurte han.

Marie og jeg nølte, men Hares var stødig i stemmen: «En hånd. En forbanna hånd som krøp opp på ansiktet mitt og stakk fingrene sine inn i huden min, Bendik! Men Håkon fikk dratt den løs, vi kom oss vekk, og jeg slo den med balltreet ditt, og da ble den redd og stakk under tv-bordet. Men nå vet jeg ikke hvor den er.»

Pappa så på ham. Og deretter på meg. «En hånd?»

Jeg vurderte å lyve, så dum følte jeg meg der i lyset fra taklampa med en noe oppgitt og halvnaken pappa tårnende over meg med hendene i kors. Men Hares ville aldri ha tilgitt meg. Og jeg visste hva jeg hadde sett. «Det høres sjukt ut, pappa, men det var en hånd.»

«En hånd,» gjentok han. «Her, i kjellerstua. Som forsøkte å ta Hares?»

«Jeg så det også,» forsøkte Marie seg, men pappa lyttet ikke lenger. Han gikk bort til tv-en og slo den på. Så logget han seg på Netflix og sjekket historikken vår.

«Passende tv-titting på en kveld som denne,» kommenterte han, og jeg hørte på stemmen hans hvor skuffa han var. Han reiste seg opp til full høyde, la kniven på bordet og lukket morgenkåpa.

«Dette er noe dere har drømt.»

«Nei!» ropte Hares.

«Se på ansiktet hans, da,» sa Marie, «han har jo merker i ansiktet.»

«Hør her,» sa pappa, «det er ikke noen hånd her. Dere har sett på skrekkserier, og så har dere latt dere rive med. Det var derfor jeg sa dere ikke skulle se på sånt. Hares må ha klort seg i søvne – jeg håper
det, og at det ikke er dere som har funnet på noe for å lure ham,» la han til og så på Marie og meg. «Hadde det ikke vært for at det var midt på natta, ville jeg bedt Hares og Marie om å gå hjem.» Pappa
satte et strengere blikk i meg. «Jeg trodde vi holdt avtaler, Håkon. Med tanke på alt som har skjedd.»

«Jeg …» begynte jeg, men det var ikke noe poeng.

«Sorry,» sa jeg.

Pappa sukket. «Vi kan snakke mer om dette i morgen, det er fremdeles et par timer til det blir lyst. Vi bør få oss litt søvn.»

«Ikke faen om jeg sover her nede,» sa Hares.

«Ikke bann, Hares, vær så snill,» sa pappa. «Om dere ikke vil sove her, så kan dere ta med dere soveposene opp i stua. Bare – ikke noe mer tull nå, okei?» la han til og så på meg, og jeg nikket. Kunne
ikke gjøre annet.

Pappa gikk opp igjen. Vi grep hver vår sovepose og satte kursen mot trappa; ingen av oss ville sove her nede nå. Jeg så meg rundt en siste gang. Jeg så ikke noe mer til hånda. Men jeg oppdaget at kjellervinduet fortsatt sto på gløtt.

Legg inn din anmeldelse. Skriv inn e-post og skole slik at du kan få premien hvis du blir månedens anmelder

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

62 anmeldelser av “Ingen sover trygt i natt

  1. Spennende bok. Fikk lyst til å lese resten. Skal begynne å høre på den i Storytel senere.

    Har lest andre av bøkene til Mari Moen Holsve: Halvgudene 1,2 og 3
    De er veldig bra!

  2. Boka var kjempe spennende! Eg elsker krim! Kanskje litt upasannde ord for barn men ellers er den super! Boka var topp! 10/10

    Anbefales av meg: Barn i 10-13 alderen bør lese den.

  3. Sykt bra jeg trodde at det komme til å være en edderkopp som gjorde det men det var en HÅND!😱🤯

  4. Jeg syns boka var spennende og litt skummel på samme tid. Jeg likte boka fordi den var veldig kul men, vi fikk bare høre litt. jeg ville høre mer så jeg ble litt skuffet. Jeg gir denne boka terningkast 6 av 6. Denne boka passer for de mellom 11 og 13. Jeg elsker boka 😊

  5. Jeg likte den ikke så godt fordi den ligner for mye på andre historier jeg har lest før, men den hadde samtidig ganske mye spenning og jeg tror at hvis jeg hadde lånt boken så hadde jeg likt den. Dette utdraget hadde ikke nok spenning til at jeg akkurat skal gi den en sekser, men kanskje en treer eller firer. Denne boken handler om et drap og at moren til en av hovedpersonene tydeligvis vet om drapet. Det blir en vanskelig tid for folka som bor i byen og moren oppfører seg veldig rart i det siste og snakker nesten ikke. De tre hovedpersonene prøver å få en hyggelig stund, og ser på skrekkfilm som de ikke fikk lov til av faren. Når de skal sove skjer det noe merkelig uforventet som egentlig ikke skal kunne skje. Denne boken anbefaler jeg til personer som liker grøss og gru-serier og ikke for mye som skjer på en gang. Den anbefales for alderen fra 8-11 år.

  6. Denne boken syns denne boken var VEDIG BRA. Gir en terning kast 6. 🙂 🙂 håper denne boken vinner og det tror jeg og. 🙂

  7. Jeg har så lyst til og høre resten! Jeg anbefaler denne til barn 10-13. Det var litt banning. Noen ganger pleier banning og hjelpe fortellingen til og bli litt mer trykk i det. Boken var god og gammeldags tommel opp. 10\10

  8. den var kjempe spennende!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
    Jeg har lyst til å lese hele boka

  9. denne boken var veldig bra!!
    Det som var bra var at jeg får film i hodet når jeg leser. Det var veldig bra beskrivelser i boken og forfatteren var veldig flink til å fryse øyeblikket.
    Denne boken er spennende og litt skummel, jeg ble veldig engasjert!
    Boken var lett å lese og lett å forstå.=)

  10. jeg syntes at boken var bra og jeg tror ikke jeg har lest bedre før den var kjempe spenendene og jeg anbelfaler den vis du liker frykt og spenning jeg gir den terning kast
    ,1-10 jeg-10.

  11. Jeg synes at boka var spennende og skummel. Slutten var veldig spennende. Jeg likte godt da hånda kom fram.

  12. Da jeg leste la jeg merke til at det ble en film inne i hodet mitt og jeg ble overrasket over at det kom ut en hånd ut av sove posen.

  13. Denne boka laget film i tankene mine. Jeg likte boka og den er lett les. Boka var skummel og morsom.

  14. Jeg liker teksten godt fordi boka lagde film i tankene mine. jeg synes boka er lett å lese og forstå. boka er kjempe spennede og skummel. terningkast 6. jeg anbefaler den fra 9 til 12 år.

  15. Jeg likte dett utraget fordi det var bra beskrivelse og spennende jeg anbfaler denne boken

  16. Jeg likte godt da hånda var i ansikte på harez og jeg ble overasset over at teksten lagde film i tankene. Terning kast 5

  17. Jeg syntes at boka var veldig spennende og skummel.
    Jeg likte godt da hånda kom fram.
    Jeg anbefaler denne boka.

  18. Jeg synes at boka var spennende og litt skummel. Jeg vil anbefale boka til elever fra 9 til 12 år.

  19. Den var litt skummel. Jeg ble overrasket over hånda.
    Hånda var litt ekkel.
    Da jeg leste merket jeg at jeg fikk litt læring

  20. Jeg synes boka var spennende. Det
    ble litt skummelt når hånden kom. Jeg likte at det var litt banneord i teksten,da ble det mer ekte. Jeg anbefaler boka. Terningkast 6

  21. Jeg likte at forfatteren er veldig flink til å beskrive. Jeg likte at boka var spennende.
    Jeg lurer på om hånda har noe med drapene å gjøre. Så jeg må bare lese hele boka.
    Terningkast 6.

  22. jeg likte teksten fordi den var spennende og morsom og den var lett å lese. jeg anbefaler den boka. jeg drømmer meg inn i boka.

  23. Jeg likte godt da den hånda satte seg over Hares. Jeg syntes slutten var bra fordi jeg fikk lyst til å lese mer. Jeg har lest litt av (hele) boka og på starten var den veldig kjedelig så jeg ga den fra meg det angrer jeg på. I utdraget var det veldig spennende så jeg anbefaler den. Forfatteren gjorde så jeg lagde en film i hode jeg er veldig kresen på bøker så jeg lager bare filmer i hode når bøkene er veldig bra. Terningkast:5

  24. jeg eg synes at boka var bra siden jeg likere grøsser og bli skremt
    jeg likte boka og fordi jeg levde meg inn i boka

  25. Jeg synes boka var spennende da den hånda kom. Slutten på utdraget gjorde så jeg fikk lyst til å lese hele boka. (PS: Tips til de som har vanskeligheter med å lese, STORYTEL) Jeg likte boka fordi den var både spennende og skummel. JEG ANBEFALER BOKA………..Terningkast 5

  26. Jeg likte boken fordi den var spennende og fordi den var overaskende. Og fordi det var en krim bok.

  27. Jeg syntes boka var bra. Den var spennende. Jeg likte da det ble spennende og tenkte ikke på noe annet enn det som skjedde i teksten. Det var litt ekkelt. Jeg anbefaler boka. Det var lett å lese. Den var bra.

  28. Slutten på utraget var spennende. Du bør lese boka fordi den var sykt spennende. Når du har begynt, kan du nesten ikke stoppe. : )

  29. Jeg synes denne boka var spennende, litt ekkel og litt skummel.
    Jeg anbefaler og lese denne boka. Terningkast 4.

  30. Jeg synes det var skummelt når de var nede i kjelleren og at det var en hånd som holdt han for munnen og nesa.
    Det skulle være skummelt od det var skummelt jeg lurer på om det var hånden som var morderen

  31. Jeg synes at utdraget var grøssende, den var også super spennende og super BRA og nå vil jeg lese selve boka 3000 ganger!!! Nor du starter kan du ikke stoppe. Terning kast 6!

  32. Den var bra og det var en overraskelse at det var en hånd. og det var overraskende at f*ordet var med. det er en bok for 6 trinn og 5 trinn tæring kast ca 4-5 så den er anbefalt og lese og lese og iallfall om kvelden den er bra. den var nesten ekte C:

  33. Jeg ble overrasket over hånda. Jeg synes at den var skummel. Da jeg leste, la jeg merke at det var mye banning da ble historien mer ekte. Jeg anbefaler boka til ni til fjorten år.

  34. Den var spennende jeg får sykt lydt til og lese hele boka. Det kommer sikkert til og handle om at noe kommer inn det åpne vinduet.

  35. Jeg syntes boken var passebra, fordi det var mange stygge ord i teksten og fordi det kan hende at de som er ynggere ikke forsår de ordene. Boken var spennende og jeg likte t det ikke var så vanskelige ord.For meg var ikke dette en så bra bok, jeg håper ikke denne boken vinner. Jeg vil at de som har hørt om denne boken også skriver en anmeldelse for hva de syntes om boken. Boken handler om at moren til Marie har oppført seg så rart så hun ble tatt til fengsel. Dagen etter var det halloween og Marie syntes det var rart og feire uten mamma. Håkon finner en film som handler om rommvesene. Maria rekker bare og se en haltime av filmen. Boken anbefaller jeg terning kast 4/6 og passer for jenter og gutter alder 8 – 10 år.

  36. den var helt grei men kunne ha hat en pangstart og det kunne ha blitt mer spennende hvis de var i et trehuset uten noen voksne

  37. Fin bok, spennende fortellining med den krypende hånda og overnattingen. Den var passende til min årsklasse 9-14 år. Allikevel følte jeg at jeg ikke kom helt inn i historien.
    Men jeg velger å gi terningkast 4 fordi den var spennende, men ikke helt min smak.

  38. WOW!!!!!!!!! Dette er noe av det beste jeg har lest!!! Jeg syntes grøssere er de aller beste.

    Gleder meg til å lese hele boka!!!! XD

  39. Hei i dag har jeg lest (Ingen sover trykt i natt)
    Og jeg syntes den var super bra.
    Alle andre bøker er ikke som denne »
    Super duper bra
    19 SEPTEMBER 2018

Til toppen