Tone Almhjell: Maretorn

FØR:
Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.

Se på bokomslag, tittel og bokslukerfigur og les ingressen.
Snakk om forventninger til utdraget.

Utdraget inneholder noen ord som det kan være lurt å snakke litt om før dere setter i gang med lesingen, f.eks.: våningshuset, blekkgreiner, grimasebautaene, piledalingene, perlehauger, slurete. I tillegg inneholder utdraget en del navn på steder og personer.

Vi anbefaler derfor at du som lærer snakker med elevene om utdraget før dere setter igang med selve lesingen.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Hva kjenner dere igjen på forsiden?
– Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom?
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom tittel, forside og ingress?
– Hva tenker dere om tittelen?

Maretorn er en frittstående oppfølger til Vindeltorn fra 2013.
– Er det noen som har lest eller hørt om Vindeltorn?
– Hva betyr det i så fall for forventningene til boka Maretorn?

Bokslukerfiguren viser fantasy.
– Kjenner dere andre bøker eller film i denne sjangeren?
– Hvilke forventninger har dere til en fantasy-bok?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

Hvis du vurderer at teksten kan bli en utfordring for noen av elevene dine, kan det være en fordel å lese ingressen sammen med elevene og/eller å gi et sammendrag eller et kort referat (uten spoilere). Å dramatisere deler av teksten vil også kunne hjelpe elevene med å forberede seg på lesingen. Endelig kan høytlesing eller bruk av lydfil være en god idé blant annet fordi det gir deg mulighet til å stoppe opp underveis for å snakke om hva som har skjedd, hva elevene dine tror vil skje videre eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som oppleves som vanskelige å forstå. Lydfilen finnes i høyremargen når dere går inn på utdraget fra Maretorn her på bokslukerprisen.no.

 

UNDERVEIS:

Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget.
Det kan f.eks. være stikkord til:
– Noe de ev. ikke forstår
– Noe som gjør utdraget spennende
– Noe som overrasker dem

ETTER:

1. Samtale om teksten
Klassesamtale

For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur er det en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvordan reagerte dere på utdraget?
– Hva gjorde inntrykk på dere?
– Hvilket inntrykk får dere av Niklas?
– Hva tenker dere om det han har gjort?
– Hva tenker piledalingene, Molyk og resten av jaktlaget?
– Hvordan vil dere beskrive stedet der utdraget foregår?
– Hva tror dere det er som er etter Niklas?
– Hva tenker dere om slutten?

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter.
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at… utdraget var bra fordi stedet var så levende at jeg kunne se det for meg.»
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg likte ikke at… det tok litt langt tid før handlingen tok fart fordi jeg liker bøker som er spennende fra første stund.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

4. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.

Del gruppene fra oppgave 3 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

5. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.

Se undervisningsopplegget om utdraget fra Lars er LOL for en grundig beskrivelse av Streken.

Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå:
«Utdraget fra Maretorn er en god tekst – enig eller uenig?»

6. Avstemming
Klassesamtale.

På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

7. Flere aktiviteter

På denne siden finnes et par ekstra-oppgaver som tar utgangspunkt i utdraget fra Maretorn og som elevene kan tenke over og samtale om. Aktivitetene som følger med prosjektet har en lav terskel og flere av dem kan gjøres i løpet av få minutter.

Vi oppfordrer også elevene til å laste opp anmeldelser av bøkene som er med på årets Bokslukerpris på nettsidene våre og har laget en veiledning til elevene som finnes her. Hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet eller velskrevet og sender en bokpremie til vinneren. Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på 6. trinn.