Aleksander Kirkwood Brown: Evig midnatt på museet

FØR:

Klassesamtale

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel og bokslukerfigur og les ingressen.
Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva ser dere på omslaget?

– Synes dere omslaget er skummelt? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Er det noen som har lest andre bøker av Aleksander Kirkwood Brown?

– Er det noen som har lest andre bøker i grøsser-sjangeren?

– Hva får dere til å grøsse?

– Er det noen spesielle steder som får dere til å grøsse?

– Er et museum et slikt sted?

– Hva forventer dere når dere skal lese en grøsser?

– Finnes det forskjellige slags grøss?

– Hva må være med i en god grøsser? Skriv ned stikkord. Se ev. tips her: http://www.nrk.no/programmer/tv/etter_skoletid/bok/2195398.html

– Hvem tror dere det er som er på museet på kveldstid, i tillegg til Bjørn, Maja og Andreas?

Hvis du vurderer at teksten kan bli en utfordring for noen av elevene dine, kan det være en fordel å være mer konkret og gi et sammendrag eller et kort referat (uten spoilere).

Det kan også være lurt å tydeliggjøre at det er Bjørn som forteller historien før dere setter i gang med lesingen. Å dramatisere deler av teksten vil kunne hjelpe elevene med å forberede seg på lesingen.

Ifølge 6. klassingene i ressursklassene som hjalp oss med å lese og vurdere bøkene til årets Bokslukerpris er denne grøsseren «passe skummel» for 11-åringen, men du kan som lærer bruke dine kunnskaper om elevene dine når du eventuelt velger å skru opp eller ned for hvor skummelt det skal være når dere leser/lytter til utdraget. For eksempel er det mulig å lese teksten i forbindelse med allehelgensaften (mandag 31. oktober).

 

UNDERVEIS:

Tenkestopp

Be elevene stoppe underveis i lesinga, f. eks. øverst på s. 96 (etter «Hun konsentrerte seg om «pasienten» sin igjen.») eller etter noen minutter.

La elevene skrive et par spørsmål til teksten ut ifra det de har lest. Her er et par spørsmål som ev. kan brukes som eksempler:

– Hvorfor blir Bjørn så redd for kvinnen?

– Hvorfor må de forlate museet før det blir midnatt?

Alternativt kan de bruke noen minutter på å skrive hva de tror vil skje videre.

Deretter fortsetter de å lese resten av utdraget.

 

ETTER:

1. Min leseopplevelse

Individuelt arbeid.

La elevene formulere hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.
Eksempel: «Jeg synes at… slutten på utdraget var god fordi jeg fikk lyst til å lese mer og finne ut hva som skjer.»

a. Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
i. Slutten var…
j. Fordi…

 

2. Del leseopplevelsen
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på ca. 4 elever. Be dem dele tankene fra punkt 1 over. Først kan de si setningene de har laget og deretter snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre.

Be elevene lage to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

 

3. Samtale og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.

La hver gruppe bruke listen fra oppgaven over og gi noen eksempler på hva de synes er bra og hva de synes ikke er fullt så bra med utdraget fra Evig midnatt på museet. Husk at synspunktene må begrunnes. Saml argumentene på tavlen eller projektor, for eksempel i to kolonner. Når de er ferdige, kan de snakke om hvilket argument de liker best og hvorfor. De kan også gå til litterær samtale og vurdering av teksten.

For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur er det ofte en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn derfor gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

Det er også en god idé å bruke noen av de spørsmålene som elevene stilte i forbindelse med tenkestoppet (under punktet «underveis» over)

I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Synes dere at kvinnen er skummel? Hvorfor/hvorfor ikke?

– Hva har det å si for historien at det er allehelgensaften?

– Hvorfor tror dere at kvinnen vil at de skal forlate museet før det blir midnatt?

– Hvilket inntrykk får dere av Bjørn?

– Hva hadde dere gjort hvis dere hadde vært i samme situasjon som Bjørn? Hadde dere f.eks. forlatt museet før midnatt?

– Hvorfor tror dere temperaturen faller da klokken slår midnatt?

– Hvem tror dere den hvitkledde kvinnen er?

– Synes dere utdraget fra Evig midnatt på museet er skummelt nok til å bli kalt en grøsser?

– Hva synes dere om slutten på teksten?

– Hva tror dere skjer videre?

 

4. «Streken»

En metode for vurdering og debatt i klasserommet.

Når dere har snakket om utdraget og skal forberede selve avstemmingen, kan «streken» være en måte å konkretisere prosessen på i klasserommet.

Metoden er beskrevet nærmere i det undervisningsopplegget som følger med utdraget fra Happy Ending, liksom? og finnes her.

«Streken» kan avsluttes ved å diskutere utdraget i klassen og deretter å forsøke å komme frem til en felles vurdering der elevene plasserer seg i forhold til hva de mener om følgende spørsmål:

– Utdraget fra Evig midnatt på museet er en god tekst. Enig eller uenig?

 

5. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

 

6. Skrivekonkurranse: Skriv videre på utdraget.

Les utdraget fra Evig midnatt på museet. Vær en forfatter og skriv videre på teksten. Fortell hva du tror vil skje, for eksempel: Hvem er kvinnen i hvitt? Finner Bjørn vennene sine, Maja og Andreas? Og hva skjer når klokken slår tolv?

Etter å ha lest utdraget lurer nok mange elever på hva som kommer til å skje videre i Evig midnatt på museet. For å stimulere lese- og skrivelysten blant elevene oppfordrer vi alle til å skrive videre på utdraget og delta i konkurransen. De velger selv om de vil skrive neste kapittel eller resten av historien. Det er en fordel hvis teksten har en avrundet karakter.
Teksten lastes opp via aktivitetssiden eller sendes til Foreningen !les på troels@foreningenles.no. Vi håper på mange fine og kreative bidrag og premierer fem av tekstene med en bokpakke. Vinnerbidragene vil også bli publisert på våre nettsider.
Denne skrivekonkurransen er bare en av de mange aktivitetene som følger med årets prosjekt. På denne siden finnes ulike aktiviteter knyttet til alle de 10 utdragene som er med i antologien. Noen av aktivitetene har en lav terskel og kan gjøres i løpet av få minutter, mens andre med fordel kan inngå i et opplegg etter lesingen og munne ut i at elevene sender inn sine bidrag og deltar i konkurransen der de kan vinne fine bokpremier. I tillegg involverer flere av aktivitetene også andre fagligheter som for eksempel Kunst og håndverk eller Samfunnsfag.
Vi oppfordrer også elevene til å laste opp anmeldelser av bøkene som er med på årets Bokslukerpris på nettsidene våre og har laget en veiledning til elevene som finnes her. Hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet eller velskrevet og sender en bokpremie til vinneren. Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på 6. trinn.