Nina E. Grøntvedt: Happy Ending, liksom?
FØR:
Klassesamtale
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel og bokslukerfigur og les ingressen.
Snakk om forventninger til utdraget.
Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Boken er den fjerde i en serie. Er det noen som har lest noen av de andre bøkene i serien om Oda?
– Er det noen som har lest andre bøker i dagbok-sjangeren?
– Hva forventer dere når dere skal lese en dagbok?
– Hvilket inntrykk får dere av innholdet når dere ser på forsiden?
– Hvilket inntrykk får dere av språket?
Språket i utdraget er relativt lett og både avsnitt og kapitler er ofte korte. Hvis du vurderer at teksten likevel kan bli en utfordring for noen av elevene dine, kan det være en fordel å være mer konkret og gi et sammendrag eller et kort referat (uten spoilere). Å dramatisere deler av teksten vil kunne hjelpe elevene med å forberede seg på lesingen.
Lydfilen som ligger på bokslukerprisen.no er lest inn av forfatteren selv. Den egner seg godt til en diskusjon av forholdet mellom skriftspråk og uttale og inneholder dessuten en liten låt som introduksjon til tekstutdraget.
Endelig kan høytlesing være en god idé blant annet fordi det gir mulighet til å stoppe opp underveis for å snakke om hva som har skjedd, hva elevene tror vil skje videre eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som oppleves som vanskelige å forstå.
UNDERVEIS:
Be elevene markere i teksten, med blyant eller liknende.
Det kan for eksempel være der det er:
– mest morsomt
– mest flaut
– mest troverdig
– mest overdrevet
ETTER:
1. Personlig mening
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?
2. Finn argumenter
Gruppesamtale.
Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen med utgangspunkt i punktet over. Når de har delt leseopplevelsene, kan de diskutere hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre.
Be elevene lage to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at… jeg kjente meg igjen når Oda stod på scenen fordi jeg også synes at det kan være vanskelig å stå foran mange mennesker.»
«Jeg likte godt da … Oda falt ned i fanget på han gutten fordi det var så flaut. Og morsomt.
På listen over argumenter mot kan det stå setninger som:
«Jeg synes at… det kanskje ble litt mye om kjærester på slutten.»
Be elevene skrive f.eks. fem argumenter for og fem argumenter mot – eller så mange de klarer.
Det kan også være en god idé å la elevene vurdere argumentene deres og sette dem opp i prioritert rekkefølge. Deretter kan de forberede seg på å begrunne hvorfor de har valgt akkurat denne rekkefølgen i hel klasse.
3. Argument i hel klasse
Klassesamtale
Be først elevene ta opp ting de lurte under lesingen, slik at alle har en umiddelbar forståelse av innholdet i teksten.
La deretter hver gruppe bruke listen fra oppgaven over og gi noen eksempler på hva de synes er bra og hva de synes ikke er fullt så bra med utdraget fra Happy Ending, liksom? Husk at synspunktene må begrunnes. Saml argumentene på tavlen eller projektor, for eksempel i to kolonner. Når de er ferdige, kan de snakke om hvilket argument de liker best og hvorfor. De kan også gå til litterær samtale og vurdering av teksten.
For å få til litterære samtaler som utvikler leseglede og engasjement for litteratur blant elevene, er det en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette utdraget om?» eller «Hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
4. «Streken»
En metode for vurdering og debatt i klasserommet.
Når dere har snakket om utdraget og skal forberede selve avstemmingen, kan «streken» være en måte å konkretisere prosessen på i klasserommet.
Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke på en imaginær strek i gulvet eller liknende.
Streken skal være en enig/uenig-akse, og elevene skal plassere seg et sted på denne aksen i løpet av diskusjonen. En person (det kan være læreren eller en eller flere elever) presenterer ulike påstander, for eksempel fra listen over. Elevene plasserer seg på den ene eller andre siden av streken – eller midt på. Deretter åpnes det for begrunnelser og diskusjon og elevene får anledning til å flytte på seg hver gang de endrer mening.
Første gang dere bruker «streken» kan det være en god idé å begynne med noen enkle påstander. Da blir elevene kjent med aktiviteten før de større diskusjonene. Her er noen eksempler:
– Jeg badet i sommer
– Jeg liker at solen skinner
– Jeg gleder meg til vinteren
– Jeg liker sushi
Dette er spørsmål der det trolig vil være en viss uenighet – men det er lite sannsynlig at mange vil flytte på seg i løpet av diskusjonen. Den kan derfor gjerne være kort. Når elevene har prøvd og forstått hvordan «streken» foregår, kan de gå til utsagnene fra oppgave 3.
Si den første påstanden eller velg en av de som egner seg best for diskusjon. Spør elevene om de er enige eller uenige i påstanden og la dem plassere seg ved streken et sted som de mener passer. Når de er ferdige med første påstand, fremsettes en ny påstand.
Dersom mange av elevene plasserer seg på samme side, kan læreren trekke elevene inn i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til et par av de elevene som er på den sida der det er færrest elever. Elevane skal prøve å forklare hvorfor de er enige/uenige.
«Streken» kan avsluttes ved å diskutere utdraget i klassen og deretter å forsøke å komme frem til en felles vurdering der elevene plasserer seg i forhold til hva de mener om følgende spørsmål:
– Utdraget fra Happy Ending, liksom? er en god tekst. Enig eller uenig?
5. Registrering av resultatet
Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.
Vi oppfordrer elevene til å laste opp anmeldelser av bøkene som er med på årets Bokslukerpris på nettsidene våre. Hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet eller velskrevet og sender en bokpremie til vinneren. Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på 6. trinn.