Høstens konkurransevinnere!

Denne høsten har vi hatt to konkurranser gående i Bokslukerprisen. Den ene en diktkonkurranse til utdraget fra Iben Akerlies «Sommeren alt skjedde», og den andre en skrivekonkurranse til Irmelin Persdatter Gustavsens «Hilda Humlevik og folka som forsvant».  Det har kommet inn hundrevis av fine skrivebidrag og det var en krevende jobb å skulle velge ut vinnerne. Men, vi klarte det til slutt. Her er de, Maren, Vegard, Berin og Sophia!

Maren Antonsen, Larsgården skole i Ålesund:

Jeg ser ut vinduet og ser huset mitt i horisonten
det sklir lengre og lengre bort
Jeg skal bo på landet der ingen ser meg
men jeg kan kanskje bli bedre kjent med deg
blir det den verste sommeren eller ei
finn meg
finn meg min venn
jeg trenger nye når på landet jeg drar
blir det bra eller ei
kom å finn meg nå
jeg som en fugl er
Jeg flyr inn i skogen
og blir strandet der med min mormor i hennes hus
Hjelp!
SOS!
det trenger jeg nå
jeg speider etter den neste fergen å gå på
men dessverre kommer jeg ingen vei
men det blir forhåpentligvis ikke den verste sommeren for meg.

 

Hvordan er det å ha vunnet?

Det er fint, men jeg kan fortsatt ikke helt tro det. Det er litt rart at det ble meg.

Hva liker du med å skrive dikt?

Jeg liker at man kan skrive fine ord som kan bli til noe fint du kan si til andre. Man kan lage mange rare historier med det.

Har du et favorittdikt?

Nei, jeg pleier ikke å skrive eller lese så mange dikt. Da jeg skrev dette, kom bare ordene til meg.

 

Vegard Valvik, Dingemoen skule i Dale:

I sommerens skjær, i lysets bånd,
Hvor alt blir levende, hvor alt blir sant.
Naturen blomstrer, dagen er lang,
Sommerens hjerte, et eventyr i gang.

Fjellene hvisker, elvene synger,
Iben Akerlies ord, de klinger.
Sommerens magi, i hennes hånd,
Ord som danser, som sand i strand.

Så les og drøm, i sommerens glød,
La boken føre deg, hvor drømmer møtes.
Sommeren i hjertet, for alltid der,
Iben Akerlies ord, et vakkert skjær.

 

 Hvordan er det å ha vunnet?

Det kom som eit skikkelig sjokk. Men det var veldig gøy. Eg klarar ikkje heilt å forstå at det var eg som vann.

Hva liker du med å skrive dikt?

Eg har ikkje eit kjempestort forhold til dikt som sjanger, men eg synest det er gøy med dikt som rimar.

Har du et favorittdikt?

Eg er jo frå Dale i Sunnfjord, der den kjende diktaten Jakob Sande var fødd, så mitt favoritt dikt er «Fabel» av Jakob Sande, men vi kallar det for «gåsa, katten og hanen». Når ein køyrer inn til Dale ser vi flagg på lyktestolpene med motiv av gåsa og katten og hanen. Det likar eg.

 

Berin og Sophia, Bærum Montessoriskole:

Etter at mannen med blomstene gikk sto Hilda og leste kortet. Men plutselig datt et annet kort ut « hei, hilda jeg gleder meg så innmari mye til vi skal flytte inn sammen.  jeg ser deg!  Hilsen Timian :). Hilda tenke ikke noe over det men hva sto det i den lille skriften. Hun hadde ikke tenkt å si det til moren. Klokka er straks fire og moren kommer hjem. Hilda har fortsatt vondt, men hun prøver å ikke tenke over det.

Hun gir blomstene til mamma og håper att mamma ikke ser at hun er bekymret. Men whatever det var sikker ingenting. Men det er for sent mamma ser at det er noe galt. « hva er det Hilda?» mamma ser på kortet. Hun plukker det opp og leser det. Hva er dette? Hilda svarer bare med en lang eeehhh… nå ser mamma ser ikke den lille « å så hyggelig fra Timian og si det!». Mamma begynner å le men Hilda gjør ikke det, hun er redd. «hva vill du ha til middag?» spør mamma « jeg vet ikke helt» hvisker Hilda.

 

De spiser middag, nå er det legge tid, men Hilda vil ikke gå og legge seg, hun kan ikke slutte å tenke på brevet. Det gjør hun hele natta. Neste dag kommer Timian. De skal planlegge hvordan de skal gjøre det når de flytter. Timian har kommet med en gave til Hilda. Hilda lurer på hva det er så hun tar den imot. Hun går på rommet sitt og åpner den. Det er en bamse den var litt hardt inni så så hun at det var en knapp hun trykket på den og bamsen begynte å snakke, den sa «vil du leke» NEIIIIIIIII!!!!! Skrek Hilda. Hun ble veldig redd Timian kom inn. «går det bra Hilda?!»spør Timian «ja, ja alt i orden» Timian går tilbake, Hilda blir igjen i rommet. Det starter å bli sent Hilda går og legger seg. Det er midnatt hun våkner av en rar lyd, hun tror bare det er bamsen. Hun går for å skru den av, men når hun er der så er den av, hun skjønner ikke hva som skjer, helt til hun snur seg.

Der står Timian med en kniv i hånda. Hilda skriker og prøver å komme seg ut, men Timian har låst døren. Hun reagerer fort og hopper ut av vinduet. .Hun ble tatt imot av… PETER!!! H.. hei svarer Peter. Timian er onkelen til Peter. Peter bare babler i vei om at hun må passe seg for han, men Hilda hører ikke etter hun er så redd. Plutselig kommer Timian løpene ut av inngangsdøra. Han har fortsatt kniven i hånda. Han ler for han tror Hilda er død. Hilda og Petter hopper i en busk son at Timian ikke skal se dem. Timian er borte, Hilda og Peter går ut av busken, Hilda blir flau. De går inn i blokken igjen. Der er mamma som har våknet av alle lydene hun hørte.

Hilda forklarer til mamma alt som har skjedd det om Timian og om Peter som tokk henne imot når hun hoppet ut av vinduet. Neste dag kommer Timian, Timian sier at det er veldig trist det at Hilda døde, men Hilda kom ut av rommet sitt med Peter. Timian ser rar ut det ser ut som om han kommer til å eksplodere av surhet. Men han later som om han er glad « ååå du lever hehehe» sier Timian «ja det gjør hun TIMIAN!!» svarer mamma. hun sier at Hilda skal gå på rommet sitt. Etter en liten stund hører hun ytterdøren smelle igjen. Mamma kommer inn til Hilda sitt rom og sier «jeg har slåt opp med Timian, beklager jeg visste ikke at han var sånn. Han så så snill ut» «Det er ikke din feil mamma jeg merket ikke det heller» svarer Hilda. Hilda snur seg og ser på bamsen. Hun tar tak i den og tar løpefart og så kaster hun den ut av vinduet, man hørte et stort PANG!!!

 

Noen dager senere går Hilda og Peter til politistasjonen for å besøke Timian. Der sier politiet at Timian må være i fengsel i 10 år. De går hjem og får varm kakao de prater i evigheter. «nå er det slutt!» sier mamma «ja det er det!» sier Hilda og Peter i kor.

 

Hvordan er det å vinne skrivekonkurransen i Bokslukerprisen?

Veldig gøy og spennende! Vi er også veldig spente på hva slags bøker vi får.

Hvorfor valgte dere å skrive teksten sammen?

Fordi vi er bestevenner og fordi vi syntes det hadde vært gøy å skrive en tekst sammen.

Hva er nøkkelen til å skrive en spennende historie?  

Være smart og bruke mye fantasi. Vi snakket om mange forskjellige ideer.

Har dere en favorittbok og forfatter?

Favorittforfatterne våre er oss to. Vi har ikke noen favorittbok, men begge likte «La skogen leve» fra Bokslukerprisen veldig godt.

 

Alle oss i Foreningen !les gratulerer. Bokpremier er på vei!