Lærerveiledning til Verdens verste kjendis

Av Marius Horn Molaug, illustrert av Kristoffer Kjølberg

Før lesing

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet og gå i gang med å tømme bokens omslag for informasjon. Bruk gjerne følgende setningsstartere:  

Forslag til setningsstartere:  

Denne boken virker … (spennende, morsom, dyster, skummel, rar, ulikt annet jeg har lest)
Jeg syns den virker spennende fordi …
Jeg tror det er en tegneserie fordi …
Jeg liker/liker ikke bokomslaget fordi …
Jeg er nysgjerrig på å lese denne fordi …
Jeg tror den handler om …
Hovedkarakteren i boka tror jeg er …
Her tror jeg det er mye action fordi …  

Flere av elevene har kanskje lest én eller flere av bøkene i Verdens verste-serien. Alle bøkene har de samme hovedpersonene Kent og Robin. Det hele er litt «to kompiser på nye eventyr» og alle bøkene kan leses helt uavhengige av hverandre. Det kan allikevel godt hende at det kan bli etterspørsel etter både denne og de andre bøkene i serien, så det kan være lurt å sørge for at skolens bibliotek eller deres nærbibliotek har bøkene tilgjengelige i denne perioden. Les mer om serien HER.  

Underveis 

Be elevene markere i teksten når de leser:
– Noe som er morsomt
– Noe som er spennende
– Noe som er vanskelig å forstå 

Etter lesing 

1. Snakk kort om teksten i hel klasse

Klassesamtale

Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.

2.Personlig mening

Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten? 

3.Finn argumenter.
Gruppesamtale. 

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot). 

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at… utdraget var morsomt fordi Kent er tullete og tegningene er morsomme.» 

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert…over at Kent  spiste leksene til Ruben.» 

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

4.Debatt i grupper à 4-5 elever

Gruppesamtale.

Del gruppene fra oppgave 3 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

5.Debatt i hel klasse: Streken

Klassesamtale.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller på annen måte. Denne streken skal fungere som en enig/uenig-akse. 

Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. 

Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg synes det er deilig med sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer. 

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv.
Eksempel: «Jeg synes at… utdraget var morsomt fordi Kent og Ruben snakker sammen på en morsom måte og fordi det var kule tegninger. Er dere enig eller uenig?» Klassen diskuterer utsagnene, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. 

En variant av denne aktiviteten er å gradere enig/uenig-aksen slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. 

Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende. 

Ev. kan også ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget: 

– Hvilket inntrykk får dere av Kent?
– Liker dere ham? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilket inntrykk får dere av Ruben?
– Hvordan vil dere beskrive relasjonen mellom de to kompisene?
– Hva synes dere om språket i teksten?
– Hvorfor tror dere boken er skrevet på denne måten?
– Tror dere språket vil endre seg i løpet av boka?
– Hva synes dere om tegningene i utdraget? Begrunn svaret.
– Boken har litt dagbokpreg over seg. Hvilke andre typer bøker ligner den på?
– Hvorfor spiste Kent Ruben sine lekser? Begrunn svaret.
– Hva synes dere om planen til Kent om å bli kjendis?
– Hvorfor tror dere han er så opptatt av å bli kjent? Hva slags kjendis vil han bli?
– Er det viktig å bli kjendis? Diskuter ulemper og fordeler med et kjendisliv i klassen. 
– Er dere enige i alle de rare forsøkene de har? Begrunn svaret.
– Der er mye parodi her i utdraget. Hvilke TV-programmer og kjendiser er parodiert?
– Kent mener at det norske TV-publikummet trenger ham? Enig?  Begrunn svaret.
– Tror dere at alt kommer til å gå etter planen? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilke mål har dere for livet? Har dere en plan for å nå målene?
– Kunne dere tenke dere å bli en stjerne eller en kjendis? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvordan tror dere det går videre i boka? 

Til slutt kan dere foreta en samlet vurdering og spørre: 

– Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. 

Når dere er ferdige med å vurdere, foretar dere en avstemming. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake, quiz eller liknende. 

 

Avstemming og registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon, samtidig som klassen har oversikt over resultatene.