Kampen mot superbitchene

Anne Bea er tolv år, født med albinisme og nestnest nederst i hierarkiet i klassen. Hun plages av Thea og de andre superbitchene, og Nils er hennes eneste venn. Men etter at hun snakket med Magnus i trappa, er det som om det har åpnet seg et nytt rom inni henne og at noe har begynt å skje.

«Særlig at det der skjedde i grunn!» Thea satt på kateteret og himla med øynene.
«Det gjorde det!» sa Ylva-Merete.
«Yeah right,» lo Thea.
For én gangs skyld var det ikke meg hun lo av. Ylva-Merete har gulrotfarga krøller og fregner og vil bli kunstmaler når hun blir stor. Hun er med andre ord ikke særlig populær blant guttene. Så da hun plutselig begynte å fortelle eksotiske klinehistorier noen dager etter at hun forstua høyrearmen, vekte hun en smule oppsikt.

Jeg skal innrømme at jeg og Nils også stussa litt over den rivende utviklinga i kjærlighetslivet til Ylva-Merete, men vi lot som ingenting.
Det gjorde ikke Thea.
«Herregud, Ylva-Merete,» sa hun. «Prøv og jobb litt mer med storyen neste gang, ’a. Alle skjønner at det der bare er noe du finner på!»
Det er synd å si det, men jeg skjønte på en måte hva
Thea mente.

Denne gangen hadde Ylva-Merete nemlig ikke bare råklina med nabogutten til bestemoren. Han var i tillegg seksten år og fotomodell. Og da de var ferdige med å kysse, hadde de tatt en runde på mopeden hans, før de avslutta kvelden med å kræsje i en av hagegnomene til bestemoren.
«Altså, bare fordi du ikke var der,» sa Ylva-Merete til
Thea, «så betyr ikke det at det ikke skjedde!»
Thea dingla med beina, Uggs-ene hennes kom nesten borti pulten min.
«Ok, hva het han, da?» sa hun.
«Hvem da?» sa Ylva-Merete.
«Hallo, hvem tror du? Han gutten du liksom klina med, vel!»
«Å ja. Joak… Nei, Jona… Nei, ikke det … Benjamin!
Han het Benjamin.»
Ronja og Shirin satte i å hylfnise.
«Sikker på at det ikke var Joakim?» lo Ronja.
«Eller, vent … Jonas?» lo Shirin.

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget. Utdraget var hentet fra s. 68-78.