A. Audhild Solberg: Kampen mot superbitchene

FØR:
Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, bokslukerfigur og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva ser dere på forsiden?
– Beskriv personene på omslaget – f.eks. hvordan de er plassert i forhold til hverandre (oppe/nede, foran/bak), fargebruk, klær osv. Hvilket forhold tror dere personene har til hverandre?
– Hvorfor tror dere den ene av jentene i bakgrunnen peker?
– Hva tror dere teksten handler om?
– Hva tenker dere når dere hører tittelen?
– Ser dere en sammenheng mellom forside og tittel?
– Og med boksluker-figuren?
– Hvem tror dere uttrykket «superbitchene» viser til? Hvorfor?
– Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Utdraget fra Kampen om superbitchene benytter seg av et ungdommelig og ganske sterkt språk. Det er imidlertid også et språk som mange barn vil kjenne seg igjen i, og teksten egner seg derfor til å snakke om hvordan barn og ungdom snakker til hverandre, hvordan man snakker sammen i klassen og om sammenhengen mellom språkbruk og mobbing. Dette kan inngå i førlesesamtalen.
Ellers er utdraget ganske lettlest, men hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, kan det være en fordel å lese ingressen høyt, gi en kort presentasjon av Anne Bea og Nils, Thea, Ronja og Shirin og fortelle at de er henholdsvis nederst og øverst i klassens hierarki.

UNDERVEIS:
Sitatlogg

Be elevene velge en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan f.eks. være fordi setningene er:
– Frekke eller provoserende
– Morsomme
– Overraskende
Elevene kan deretter bli oppfordret til å lese høyt beste sitat i par og/eller i klassen. Eller de kan skrive det på en post-it-lapp og henge den på plakaten som hører til utdraget fra Kampen mot superbitchene.

ETTER:
1. Samtale om innhold og språk
Klassesamtale

For å få til litterære samtaler som utvikler elevenes leseglede og engasjement for litteratur er det en fordel å ta utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?» og la samtalen utvikle seg ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar – da opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.
I tillegg kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvordan reagerte dere på utdraget? Gjorde det inntrykk på dere?
– Ble dere f.eks. provosert, synes det var morsomt eller kjente dere dere igjen?
– Hvem er på lag i utdraget?
– Hva sier det om Thea at hun sitter på kateteret og at hun får massasje av vennene sine?
– Hva synes dere om måten Thea, Ronja og Shirin snakker på?
– Hva betyr det for hva dere synes om personene?
– Hvorfor tror dere forfatteren av teksten har valgt å la jentene bruke slike ord?
– Hva tror du jeg-fortelleren, Anne Bea, synes om Thea?
– Hvordan tror dere at Anne Bea har det i klassen. Kan dere forklare det med eksempler fra teksten?
– Hvilket inntrykk får dere av klassemiljøet?
– Hvordan tror dere det er å være elev i denne klassen?
– Er det noen som går på tvers av gruppen og utfordrer hierarkiet?
– Hva synes dere om det Anne Bea sier om Felix?
– Forstår dere hvorfor hun gjør det?
– Hvordan er reaksjonene?
– Forestill deg at du er elev i denne klassen. Hvordan hadde du oppført deg og hva hadde du gjort?

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter.
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at…utdraget var godt skrevet fordi det fikk frem hierarkiet i klassen tydelig frem.»
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert over…språket i utdraget fordi Thea, Ronja og Shirin brukte banning.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

4. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.

Del gruppene fra oppgave 5 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

5. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn f.eks. med å si: «Jeg synes det er deilig med sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, f.eks.: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.
Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. F.eks.: «Jeg tror at forfatteren har valgt å la Thea, Ronja og Shirin oppføre seg slik for at leseren skal ta avstand fra dem» eller «Jeg ble litt irritert over språket fordi jeg syntes det var litt for overdrevet og ikke så sannsynlig.» Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Ev. kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, f.eks. ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.
Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Kampen mot superbitchene er en god tekst – enig eller uenig?»

6. Avstemming
Klassesamtale.

På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.