Opplegg til Magnus Carlsen og sjakkmorderen
av Aleksander Kirkwood Brown og John S. Jamtli
FØR:
Samtale i klassen om hvilke forventninger elevene har til et utdrag fra en tegneserie.
– Er det noen elever i klassen som leser tegneserier?
– Hvilke serier leser dere? (Hvis du vet om elever som er godt kjent med tegneserie-sjangeren, kan det være en idé å be dem om å ta med hefter eller bøker som de anbefaler. Alternativt kan du som lærer låne ulike eksempler på tegneserier og tegnserieromaner og la dem sirkulere i klasserommet slik at elevene får se på ulike stiler.)
– Hva er bra med slike tekster?
– I hvilken grad kan tegneserier og grafiske romaner noe som annen litteratur ikke kan?
Det er første gang Aleksander Kirkwood Brown og John S. Jamtli samarbeider om å lage en tegneserie, men begge har utgitt bøker tidligere.
– Klarer dere å finne ut hva de to har skrevet og tegnet før de laget denne boka?
Se på omslaget.
– Hva legger dere merke til? Hvilke elementer kjenner dere igjen og hvilket inntrykk får dere av de to hovedpersonene?
– Hva synes dere om tegnestilen som er brukt? Er det noen som kjenner serie(r) som likner?
– Hva synes dere om tittelen, Magnus Carlsen og sjakkmorderen?
– Hvilke assosiasjoner får dere når dere hører navnet Magnus Carlsen?
– Kan man bruke en virkelig person i en bok som denne? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilke forventninger har dere til teksten?
– Blir forventningene deres påvirket av at Magnus Carlsen er en av hovedpersonene i boka?
UNDERVEIS:
Leselogg.
Individuelt arbeid.
Be elevene notere tanker og spørsmål til teksten mens de leser, ev. med utgangspunkt i ett eller flere av følgende punkter:
– Noe de synes er overraskende, virker rart eller ulogisk
– Noe de synes er morsomt
– Noe de legger merke til i måten utdraget er tegnet på
ETTER:
1. Personlig mening
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
– Likte du utdraget?
– Hva er de tre viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?
2. Finn argumenter
Gruppesamtale.
Elevene jobber i grupper på 4-5 elever.
Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre.
Be dem dessuten om å lage to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes utdraget var bra, fordi det var morsomt da Magnus Carlsen kom med masse krav til hva han ville ha for å fortsette med etterforskningen.»
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert over at utdraget var så kort for da fant vi ikke ut hvem morderen er.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.
3. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.
Del gruppene fra oppgave 2 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt!
4. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.
Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller på annen måte. Denne streken skal fungere som en enig/uenig-akse.
Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige.
Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg synes det er deilig med sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.
Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. For eksempel: «Magnus Carlsen er til hjelp i etterforskningen», «Sjakkferdigheter er til nytte i etterforskning», eller «Politietterforsker Maud og Magnus Carlsen klarer å redde presten». Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet.
En variant av denne aktiviteten er å gradere enig/uenig-aksen slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer.
Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.
Ev. kan også ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hva synes dere om tegningene og hva synes dere om historien?
– Hvordan vil dere beskrive Magnus Carlsen-karakteren i utdraget?
– Hvordan stemmer det overens med inntrykket dere har av den virkelige sjakkspilleren Magnus Carlsen, slik han fremstår i media?
– Hva har det å si for leseopplevelsen at Magnus Carlsen er med?
– Synes dere det er greit å bruke han som hovedperson? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilket inntrykk får dere av etterforskeren som Magnus Carlsen samarbeider med?
– Hva med de andre politifolka: sjefen, Shakur og Mathsen?
– Hva tror dere kan ligge bak de mystiske hendelsene?
– Hvilket inntrykk får dere av morderen? Begrunn svaret.
– Synes dere utdraget er spennende, morsomt, skummelt eller annet? Begrunn svaret.
– Får dere lyst til å lese mer?
– Hva tror dere skjer videre? Tror dere Magnus Carlsen klarer å løse mordgåten?
5. Vurdering
Hel klasse.
Til slutt kan dere diskutere utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering:
– Liker dere utdraget?
– Hvorfor/hvorfor ikke?
Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem.
Når dere er ferdige med å vurdere, foretar dere en avstemming. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake, quiz eller liknende.
6. Registrering av resultatet
Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon, samtidig som klassen har oversikt over resultatene.