Alexander Løken: Ormeegget

FØR:
Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, bokslukerfigur og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva kjenner dere igjen på forsiden?
– Hva er i forgrunnen av bildet og hva er i bakgrunnen?
– Ser dere en sammenheng mellom forside og tittel?
– Hva kommer tydeligst frem på forsiden?
– Hva tror dere teksten handler om?
– Hvilke personer er med?
– Hvem tror dere er hovedperson?
– Hvor og når tror dere den foregår?
– Hva vet dere om Norge og Kristiania i 1888?
– Boken er andre bok i en serie. Er det noen som har lest første bok, Trollskallen? Hva kan dere ev. fortelle om den?
– Bokslukerfiguren viser fantasy. Kjenner dere denne sjangeren?
– Hvilke forventninger har dere til en fantasy-bok?
– Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom?
– Får dere lyst til å lese utdraget?
– Hvorfor/hvorfor ikke?

Siden forside, tittel og bokslukerfigur kanskje er mer dekkende for boken som helhet enn for utdraget, kan Ormeegget også være en gyllen anledning til å diskutere hvordan slike terskel-tekster er med på å påvirke forventningene våre når vi skal lese en tekst. Det vil da være en god idé å vende tilbake til dette spørsmålet når utdraget er lest: I hvilken grad levde teksten opp til de forventningene som ble skapt av forside, tittel og ingress? Hvordan tror dere utdraget henger sammen med resten av boken? Det er viktig at elevene forstår at det er utdraget de skal vurdere – ikke hvorvidt det f.eks. forklarer tittelen eller forsiden.

Utdraget fra Ormeegget er fylt med handling. Samtidig er det et utdrag som for noen elever vil være mindre lettlest enn utdraget fra Forfulgt i London. Det kan derfor være hensiktsmessig å bruke litt ekstra tid på å forberede lesingen av dette utdraget før elevene setter i gang med å lese. Oppfordringen til å snakke om forholdet mellom forventninger og utdrag (se over) er en måte å gjøre dette på. I tillegg er det viktig at elevene leser ingressen eller får den lest høyt før de setter i gang – det vil gjøre det mye lettere å forstå handlingen i utdraget. Hvis du tror at elevene dine trenger ekstra støtte, er det dessuten mulig å legge til et par opplysninger når dere snakker om ingressen:
– For det første at Gabriel var kaptein på et skip som ble senket da det var på vei til Kristiania med en hemmelig last. Da skipet gikk ned gjemte Gabriel lasten og lagde et kart over hvor den befinner seg. Det er dette kartet som Edvard og Gabriel nå skal hente i Kristiania.
– For det andre at personen som kalles Herr Mink og Samleren er Edvards arbeidsgiver, en ivrig samler av historiske gjenstander med forbindelser til Kristianias underverden.
– Og for det tredje at karolinervergen som nevnes i utdraget, er en kårde som Gabriel har tatt fra Herr Minks samling umiddelbart før de legger i vei mot Kristiania.
Noen ord i utdraget kan være ukjente for elevene og kan derfor omtales før lesing eller elevene kan få i oppgave å gå sammen i grupper og finne ut og forklare for hverandre hva ordene betyr. Forslag til ord som kan inngå i dette arbeid er: kjerreveien, aksling, stigbrettet, knokejern, karolinervergen, havarert, livnærte, brødfø, inspisere, kramkarer, olmt.

UNDERVEIS:

Fortellingens røde tråd.
Be elevene tegne fortellingens røde tråd i margen og å sette inn på tråden de stikkordene og uttrykkene som best beskriver avsnittene i teksten. Vis gjerne elevene hvordan ved å bruke første avsnitt som eksempel. Be dem deretter gjøre det samme med de følgende avsnittene. Fortell dem ev. hva stikkordene skal brukes til: som støtte til gjenfortelling når utdraget er lest.

ETTER:

1. Min leseopplevelse
Individuelt arbeid.

La elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.
Eksempel: Da jeg leste, la jeg merke til… at utdraget var godt skrevet fordi jeg klarte å se for meg hva som skjedde.

a. Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
i. Slutten var…
j. Fordi…

2. Gjenfortell og del leseopplevelsen i grupper på 2-4 elever
Gruppesamtale.

La først elevene gjenfortelle handlingen i utdraget ved hjelp den røde tråden de lagde mens de leste. Be dem dekke over teksten og bare bruke ordene fra den røde tråden som stikkord til gjenfortellingen. Klarer de å gjenfortelle teksten eller må den røde tråden «repareres»? Har de notert de samme ordene eller har de lagt vekt på ulike ting?
Deretter deler elevene leseopplevelsene sine med utgangspunkt i de faste uttrykkene fra oppgaven over.

3. Samtale om teksten i hel klasse
Klassesamtale.

La først noen av elevene fortelle litt om gruppearbeidet: Hvordan fungerte gjenfortellingen? Hvilke opplevelser kom frem i samtalen?
Deretter kan dere snakke mer fritt om utdraget. Vi anbefaler at litterære samtaler tar utgangspunkt i den personlige leseopplevelsen til elevene. Åpne og autentiske spørsmål – spørsmål der svaret ikke er gitt på forhånd – gjør det lettere for elevene at relatere litteraturen til sin egen hverdag og sitt eget liv og dermed også å engasjere seg i litteraturen. Begynn gjerne med spørsmål som: «Hva handlet dette om?» eller «hva skjedde her?». Hvis elevsvarene følges opp på en oppmerksom og konstruktiv måte, opplever elevene at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor. Det kan f.eks. skje ved å la samtalen bygge videre på elevenes svar når et nytt spørsmål formuleres (såkalt opptak og høy verdsetting). Når elevene har fått anledning til å formulere og diskutere leseopplevelsene sine, oppfordrer vi deg til å bruke teksten til å stille spørsmål som du vet vil engasjere. I tillegg kan ett eller flere av følgende lærerfaglige spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvem forteller historien? Hvem sine tanker hører vi om? Hvem ser det som skjer?
– Hvilket inntrykk får dere av Edvard? Hvorfor?
– Hvilket inntrykk får dere av Gabriel?
– Hva tror dere Edvard synes om faren sin?
– Hvilket inntrykk får dere av Willumsen?
– Hvordan tror dere kartet ser ut?
– Hva tror dere den hemmelige lasten kan bestå av?
– Hvorfor tror dere at gjengene i Kristianias underverden ønsker å få tak i den?
– Hva tror dere skjer videre?

Diskusjonen kan med fordel føre til en samtale om hvordan utdraget levde opp til de forventningene som ble skapt av forside, tittel og bokslukerfigur. Kanskje flere av forventningene møtes senere i boken?

4. Diskusjon og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.

Som forberedelse til vurdering av teksten får elevene utlevert en post-it-lapp.
Be elevene skrive hva de synes om utdraget og deretter henge hver sin post-it-lapp på plakaten.
Når det er gjort, diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering:
Liker dere utdraget fra Ormeegget? Hvorfor/hvorfor ikke?
Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, f.eks. fredagskos med frukt, kake, quiz e.l.
Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon samtidig som klassen har oversikten over resultatene.

5. Tegnekonkurranse: Tegn en sjøorm

Etter å ha lest tittelen og sett på forsiden til Ormeegget, er det sannsynligvis mange elever som lurer på hvordan det går videre og om det blir flere sjøuhyrer etter hvert. Det gjør det. Vi oppfordrer alle elever på 6. trinn til å tegne en orm og delta i konkurransen. De kan hente inspirasjon på nettsidene, under menypunktet «Aktiviteter», men velger selv hvordan de synes deres orm skal se ut. Tegningen lastes opp via aktivitetssiden eller sendes til Foreningen !les på troels@foreningenles.no. Vi håper på mange fine og kreative bidrag og premierer fem av tegningene med en bokpakke. Vinnerbidragene vil også bli publisert på våre nettsider.

Denne tegnekonkurransen er bare en av de mange aktivitetene som følger med årets prosjekt. På bokslukerprisen.no finnes ulike aktiviteter knyttet til alle de 10 utdragene som er med i antologien. Noen av aktivitetene har en lav terskel og kan gjøres i løpet av få minutter, mens andre med fordel kan inngå i et opplegg etter lesingen og munne ut i at elevene sender inn sine bidrag og deltar i konkurransen der de kan vinne fine bokpremier. I tillegg involverer flere av aktivitetene også andre fagligheter som for eksempel Kunst og håndverk eller Samfunnsfag.

Vi oppfordrer også elevene til å laste opp anmeldelser av bøkene som er med på årets bokslukerpris på nettsidene våre. Hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet eller velskrevet og sender en bokpremie til vinneren. Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på 6. trinn.