Arild Stavrum: Maradonas magi

A. FØR:

Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
Kjenner dere til Maradona? Vis ev. følgende klipp med fotballspilleren for elevene:
http://youtu.be/3pnSvfHiUqk

Hva slags magi kan det være snakk om? Beskriv personene på omslaget. Hvilket forhold tror dere personene har til hverandre? Se også på det som er i bakgrunnen av bildet. Hva tror dere teksten handler om? Hvor tror dere den foregår? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Hvorfor/hvorfor ikke? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å lese ingressen høyt, gi en kort presentasjon av Mikke Milnbergan, Kari, Hansa og Shearer og å fortelle at de er på reise i Italia. Det vil også være fint å nevne at Hansa og Shearer lager en film om turen. Utdraget inneholder en del italienske uttrykk. Det går an å oversette disse uttrykkene, men viktigere er det å fortelle elevene at de ikke trenger å forstå disse uttrykkene for å forstå sammenhengen i teksten.

B. UNDERVEIS:

Sitatlogg
Be elevene velge en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan f.eks. være fordi setningene er:
– Spennende
– Overraskende
– Skrevet slik at stemningen i utdraget kommer tydelig frem
– En god skildring/beskrivelse
– Et vendepunkt i teksten
Elevene kan deretter bli oppfordret til å lese høyt beste sitat i par og/eller i klassen. Skriv det også på en post-it-lapp og heng lappen på plakaten som hører til utdraget fra Maradonas magi.

C. ETTER:

1. Min leseopplevelse
Individuelt arbeid.
La elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.
Eksempel: Jeg ble irritert over…at det var så mange italienske uttrykk fordi jeg kan ikke italiensk, og boken er norsk.

a. Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
i. Slutten var…
j. Fordi…

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter.
Gruppesamtale.
Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at…språket var godt fordi det var enkelt og lett å lese.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert over…at det var så mange italienske uttrykk fordi jeg kan ikke italiensk, og boken er norsk.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

4. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.
Del gruppene fra oppgave 5 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

5. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.
Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn f.eks. med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, f.eks.: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. F.eks.: «Jeg synes at beskrivelsen av den italienske gateselgeren var morsom» eller «Jeg ble irritert over at bildet av Italia var preget av klisjéer». Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Ev. kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, f.eks. ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.

Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Maradonas magi er en god tekst – enig eller uenig?»

6. Avstemming
Klassesamtale.
På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

7. Maradonas magi – og Messi
Vis ev. følgende klipp med den argentinske fotballspilleren Messi, der han viser at han også bruker Maradonas magi: