Arne Svingen: Med beina på nakken

FØR:
Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, bokslukerfigur og les ingressen. Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
Kjenner dere Arne Svingen?
Er det noen som har lest andre bøker som han har skrevet?
Hva slags bøker har det vært, hva har det handlet om?
Hvilket inntrykk får dere av Eirik og faren hans når dere hører ingressen?
Hva slags forhold tror dere de har til hverandre?
Hvorfor tror dere de forsøker – desperat – å få til en ny start?
Hvordan forstår dere tittelen, Med beina på nakken?
Hva tenker dere når dere ser forsiden?
Hvorfor tror dere at det er en stor hånd i himmelen?
Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom?
Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Eirik som er jeg-fortelleren i Med beina på nakken, bruker en del indirekte formuleringer og figurer. Noen elever vil synes dette er artig og gir et godt inntrykk av Eirik som person, mens andre vil være mer opptatt av at det er ekkelt at han mister Orange-flasken og at faren kommer hjem med et forslått ansikt. Hvis klassen lytter til utdraget i felleskap (i form av høytlesing eller lydfil), kan det være et alternativ å stoppe opp etter et par indirekte formuleringer (se eventuelt forslag under) for å spørre elevene hvordan de forstår Eirik.
Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, er det en god idé å lese ingressen med elevene. Det går også an å dramatisere deler av teksten for elevene. Lesingen kan dessuten forberedes ved å snakke om følgende ord:
miga, mixed martial arts, Victor Frankenstein, tannbørste med sprikebust, rabies

UNDERVEIS:
Sitatlogg
Be elevene velge en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan for eksempel være fordi setningene:
– er godt skrevet
– er morsomme
– er vanskelige å forstå
– beskriver noe ekkelt
– gir et inntrykk av Eirik eller faren hans

ETTER:
1. Samtale om innhold og opplevelse
Gruppesamtale
La elevene snakke om utdraget og deres leseopplevelse i mindre grupper.
De kan snakke fritt eller bruke de faste uttrykkene/setningsinnlederne fra metoden «min leseopplevelse»: Da jeg leste la jeg merke til… osv.
2. Samtale om innhold og språk
Klassesamtale.
a) Snakk om de sitatene som elevene har plukket ut. Be dem gjerne om å lese høyt ett eller flere av sitatene i par og/eller i klassen. Hjelp dem eventuelt med å komme frem til betydningen av de sitatene som de syntes var vanskelige å forstå.
Trekk eventuelt frem noen eksempler på indirekte formuleringer og spør elevene hvordan de forstår dem. Her er et par eksempler:
– «Dama i kassa kaster et blikk på meg som brenner. Jeg svelger sandpapir og klamrer meg til armlenene på rullestolen.»
– «Pulsen er som hammerslag i halsen.»
– «Pappa prøver å liste seg, men han er ikke så flink.»
– «Han kjøper rundstykker på et bakeri, men de er med en pølse som smaker veldig pepperoniaktig, så jeg gir det meste til pappa. Magen min er ikke helt enig.»
– «En gang sa pappa at han skulle skaffe seg en motorsykkel med egen sidevogn til meg. Vi kunne dra hvor vi ville, og jeg skulle få vind i ansiktet hele tiden.»
– «Jeg tar opp boka igjen, men ordene faller av sidene.»
– «Det er pappas ansikt, men så er det ikke helt det likevel.»
– «Jeg kommer aldri til å få sove igjen.»

b) Ta deretter opp noen av spørsmålene fra før-lesingen på nytt, for eksempel:
– Hvilket inntrykk får dere av Eirik og faren hans?
– Hva slags forhold tror dere de har til hverandre?
– Hvorfor tror dere de forsøker – desperat – å få til en ny start?
– Hvordan forstår dere tittelen, Med beina på nakken?
– Hvorfor tror dere at det er en stor hånd i himmelen?
Dersom elevene svarer annerledes nå enn før de satte i gang med lesingen, kan dette med fordel danne utgangspunkt for refleksjon: Hva er det som har gjort at svarene har endret seg?

3. Finn argumenter
Gruppesamtale.
Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppene om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at…det var morsomt skrevet da Eirik pusset tenner og det stod at han fikk rabies.»
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert over…at faren stjal ting på butikken. Det bør fedre ikke gjøre.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

4. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.
Del gruppene fra oppgaven over i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

5. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.
Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg synes det er deilig med sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.
Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. For eksempel: «Jeg ble litt irritert over at vi ikke får vite hvorfor Eirik og pappaen hans har flyktet fra Norge» eller «Jeg synes kommer veldig tydelig frem hvor vanskelig situasjonen deres er, når pappaen føler seg tvunget til å gjøre de tingene han gjør.» Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Eventuelt kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer. Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.
Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra Med beina på nakken er en god tekst – enig eller uenig?»

6. Avstemming
Klassesamtale.
På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.