Arne Svingen: Revolvergutten

A. FØR:

Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
Hva slags gutt tror dere revolvergutten er? Hvorfor heter han revolvergutten? Se på omslaget: hva forestiller bildet? Hva tror dere teksten handler om? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom, dramatisk?

Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å lese ingressen og fortelle litt om hva slags yrke faren til Robert har.

B. UNDERVEIS:

Sitatlogg
Elevene velger en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan f.eks. være fordi setningene er:
– Spennende
– Overraskende
– Skrevet slik at stemningen i utdraget kommer tydelig frem
– En god skildring/beskrivelse
– Et vendepunkt i teksten
Be elevene lese høyt det beste sitatet i par og/eller i klassen

C. ETTER:

1. Personlig mening
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

2. Finn argumenter
Gruppesamtale.
Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at…Robin virket som en veldig troverdig person fordi han blir redd og usikker når han opplever farens kriminelle verden.»
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg likte ikke omslaget til boken fordi det fokuserer for mye på revolver og action i stedet for på Robins tanker og følelser om å vokse opp i en kriminell familie.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

3. Streken
Klassesamtale.
Se beskrivelsen av Streken i opplegget om Maradonas magi eller En flåte av gull over.

4. Oppsummering og avstemming i hel klasse

Klassesamtale.
Snakk om hva dere har kommet frem til i gruppene. Deretter diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering:
Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes.
Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, f.eks. fredagskos med frukt, kake eller quiz. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

Justering av stemmene.

Etter å ha lest og stemt over alle utdragene i Bokslukerantologien i løpet av en periode på 11 uker, kan elevene ha endret oppfattelse. For å ta høyde for dette er den elektroniske avstemmingsformen laget slik at klassen har mulighet til å endre på stemmene helt frem til slutten på aksjonsperioden. Dersom klassen f.eks. mente at den første teksten var «super», men etterpå har lest utdrag som de er enige om er enda bedre, kan klassen endre stemmen sin slik at det endelige resultatet avspeiler utviklingen. Vi har valgt dette fordi vi ønsker å signalisere at det går an å endre sin mening om en tekst etter gode og åpne diskusjoner, og fordi man (kanskje) har utviklet seg som leser underveis.

Læreren har derfor muligheten til å åpne for en avsluttende diskusjon på slutten av aksjonsperioden, før fristen søndag 9. november, for å bekrefte hvilke 5 utdrag klassen ønsker å sende til superfinalen.