Aslak Dørum: En flåte av gull

A. FØR:

Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget.
NB: Det er meningen at elevene bare skal lytte til utdraget – ikke lese – og det kan derfor være en fordel bare å bruke plakaten eller omslaget på en projektor.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
Hva tror dere utdraget fra En flåte av gull handler om? Beskriv personene på omslaget. Hvem tror dere er hovedperson(er)? Hvilket forhold tror dere personene har til hverandre? Hvor tror dere handlingen foregår? Hvilke følelser og assosiasjoner får dere? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Hvorfor/hvorfor ikke? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en fordel å lese ingressen høyt for elevene eller å gi en kort presentasjon av de to hovedpersonene, Olav og Amir, og fortelle hvor de har havnet.

B. UNDERVEIS:

Elevene tar notater mens de hører på lydfilen som hører til utdraget fra En flåte av gull.
Lydfilen er – i likhet med lydfiler til alle de andre utdragene – å finne på bokslukerprisen.no.
Det kan være nødvendig å spille av lydfilen 2 ganger.

C. ETTER:

1. Sammendrag
Individuelt arbeid.
Etter å ha hørt lydfilen med utdraget fra En flåte av gull skal elevene nå skrive et sammendrag av utdraget på bakgrunn av notatene sine.

2. Sammenlikning av sammendrag
Gruppesamtale.
Når tiden er ute, og elevene er ferdige, skal elevene sette seg i grupper på 2-3 elever og sammenligne sammendragene de har skrevet.
Har dere fått med det viktigste? Har dere tatt med de samme elementene? Hva er ev. forskjellig? Hvordan er det å skulle skrive sammendrag av en tekst uten å lese – bare lytte?

3. Personlig mening
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

4. Del leseopplevelsen og finn argumenter i grupper på 4-5 elever
Gruppesamtale.
Be elevene dele leseopplevelsen og vurderingen sin med de andre i gruppen.
Snakk sammen i gruppen om hva dere synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva dere eventuelt synes kunne vært bedre:
Var teksten vanskelig å legge fra seg, gripende, troverdig, overraskende? Er det indre handling (tanker og følelser) eller ytre handling? Er handlingen lett å kjenne seg igjen i, lett å leve seg inn i? Er det overraskelser eller blir utdraget forutsigbart? Er handlingen troverdig og/eller realistisk? Likte dere slutten?
Lag to lister: én over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
Jeg synes at…språket var godt fordi det var enkelt og lett å lese.
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
Jeg ble irritert over…at det skjedde så mye fordi jeg synes det ble for urealistisk.
Skriv så mange fordeler og ulemper som dere klarer.

5. Debatt i 4-gruppe
Gruppesamtale.
Del gruppene fra oppgave 4 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

6. Debatt i hel klasse: ‘Streken’
Klassesamtale.
Markér en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller annet. ‘Streken’ er en enig/uenig-akse. Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige. Hvis ikke klassen har gjennomført denne aktiviteten i forbindelse med Maradonas magi, kan det være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn f.eks. med å si: «Jeg har badet i sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en mer kontroversiell påstand, f.eks.: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. F.eks.: «Teksten var vanskelig å legge fra seg fordi det skjedde så mye, og jeg fikk derfor et inntrykk av hvor desperat situasjonen er for de to guttene» eller «Det var nesten litt for heseblesende og jeg fikk ikke noe klart inntrykk av tankene til de to guttene». Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet. Ev. kan enig/uenig graderes slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer.

Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, f.eks. ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.

Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå: «Utdraget fra En flåte av gull er en god tekst – enig eller uenig?»

7. Avstemming
Klassesamtale.
På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

8. Din mening, del 2
Klassesamtale.
Spør deretter elevene:
Liker du teksten nå? Kom det frem ting under diskusjonen som du ikke hadde tenkt på? Hvordan har de påvirket din mening om teksten?
Til slutt oppfordres elevene til å se på tittel og bokomslag en gang til og si noe om hvordan forventningene deres ble møtt. Har de lyst til å lese resten av boken?

På bokslukerprisen.no finnes ulike andre aktiviteter knyttet til prosjektet, herunder en konkurranse der elevene kan skrive videre på utdraget fra En flåte av gull og sende teksten til Foreningen !les. Vi håper på mange fine og kreative bidrag og premierer det beste med en bokpakke. Vinnerbidraget vil også bli publisert på våre nettsider.