Ayse Koca: Yoko Onur – et balleliv

FØR:
Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, bokslukerfigur og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hvilket inntrykk får dere av jenta på forsiden? Hvorfor?
– Hvordan vil dere beskrive blikket hennes?
– Hvorfor tror dere at hun sitter med hendene foldet?
– Hvorfor tror dere at det er tegnet på forsiden?
– Hvordan synes dere at forsidebildet passer med tittelen, Yoko Onur – et balleliv?
– Bokslukerfiguren viser: oppvekst. Hva tenker dere når dere hører det ordet?
– Har dere lest andre bøker eller sett filmer som handler om å forholde seg til familie, venner, lærere eller andre som man blir påvirket av mens man vokser opp og prøver å finne ut hvem man skal være?
– Hvem tror dere er hovedperson i utdraget og hva tror dere teksten handler om?
– Det er også mulig å bla kjapt igjennom utdraget og se på skriftbildet. Hvilke ord legger dere merke til?
– Hvorfor legger dere merke til disse ordene?
– Hvorfor tror dere at forfatteren har valgt å fremheve noen ord med kursiv, fet, font, størrelse, lister osv.?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, kan det være en idé å lese ingressen høyt for elevene. Det kan også være til hjelp å presisere at Moji er bestevenninna til mammaen til Yoko.
Hvis du som lærer vurderer at noen av ordene kan være vanskelige for elevene, er det fint å omtale dem før lesing eller å be elevene om å gå sammen i grupper og finne ut og forklare for hverandre hva ordene betyr. Her er noen eksempler på ord fra utdraget som kan inngå i en slik aktivitet: hysterisk, økologisk, eksotisk, eksentrisk, revolusjonen, geriljabrodering, korssting, burka.

UNDERVEIS:
Be elevene bruke en fargekode – det kan for eksempel være blå for Yoko og rød for mammaen hennes – og notere i teksten:
– Sett en (blå) ring rundt replikkene til Yoko.
– Sett en (blå) strek under ord og setninger som sier noe om hvordan Yoko er.
– Sett en (rød) strek under ord og setninger som beskriver mammaen til Yoko.
– Sett (en rød) ring rundt replikkene til mammaen til Yoko.
Markeringene kan kombineres, slik at dersom Yokos replikker for eksempel beskriver mammaen hennes, får de både en (blå) ring og en (rød) strek.

ETTER:
1. Tokolonneskjema
Individuelt arbeid.
La elevene velge et par av de replikkene som blir sagt av Yoko og mamma og notere kort hvilke meninger, tanker og følelser de gir anledning hos Yoko i et tokolonneskjema. Skjema (PDF).
2. Dele stikkord
Gruppesamtale.
Be elevene gå i grupper.
I gruppene kan de sammenligne skjemaene deres. I tillegg kan de diskutere spørsmålene under eller snakke mer fritt om utdraget med utgangspunkt i egne leseopplevelser.
Følgende spørsmål kan inngå:
– Hva synes dere om mammaen til Yoko? Hvorfor?
– Hva synes dere om Yoko? Hvorfor?
– Er dere enige? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hvis dere får nye tanker eller ideer, så skriv dem ned.

3. Diskusjon i hel klasse
Klassesamtale.
Snakk om erfaringene fra aktivitetene over og snakk om utdraget.
I tillegg til oppfølging av elevenes opplevelser og synspunkter kan følgende spørsmål inngå:
– Hvordan var det å markere med fargekode og fylle ut et slikt skjema?
– Hva var enkelt og hva var eventuelt mer vanskelig?
– Fikk det frem noe i måten utdraget er skrevet på?
– Hva tror dere Yoko mener når hun sier at hun «vil ha en VANLIG mamma som lager eksotisk mat. Ikke en EKSENTRISK mamma»?
– Vil dere helst at deres foreldre/foresatte skal være vanlige eller spesielle?
– Hva synes dere om Yokos prosjekt med å hjelpe mammaen sin med å finne jobb, mann osv.?
– Hvordan reagerer Yoko når hun skjønner at mammaen har fått jobb?
– Hvorfor tror dere hun reagerer slik og hva tenker dere om det?
– Hva mener dere om at Yoko oppretter en profil til moren sin?
– Har dere noen gang opplevd at mammaen eller pappaen deres har gjort eller sagt noe flaut eller pinlig, for eksempel overfor noen av vennene deres?
– Har dere noen gang prøvd å ordne opp og redde en slik situasjon?

4. Avstemming i hel klasse
Klassesamtale.
Til slutt diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering. Liker elevene teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes.
Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.