Heidi Linde: Pym Pettersons mislykka brevvenn

A. FØR:

Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, sjangerlogo og snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
Hva tror dere teksten handler om? Hvem er hovedperson? Hvilke personer er med? Hvor og når tror dere den foregår? Boken er 3. bind i en serie. Er det noen som har lest de andre bøkene? Hva kan dere fortelle om dem? Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – romantisk, spennende, skummel, ekkel, morsom? Prøv å si noe om jenta som står i forgrunnen av omslaget. Hva kan dere si om kroppsholdningen og blikket hennes? Hvem ser hun på? Hvem vender hun ryggen til? Hva er en brevvenn? Er det noen i klassen som har en brevvenn eller en venn som bor langt unna og som de kommuniserer med uten å møtes? Hvordan skiller brevvenner seg fra et vanlig vennskap? Hva tror dere det vil si at en brevvenn er mislykka? Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis læreren vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene, går det an først å bekrefte at personen på forsiden er Pym Petterson, og at hun er hovedperson og forteller. Deretter kan lærer lese ingressen, noe som vil konkretisere handlingen og gjøre det lettere for elevene å skjønne hva de skal lese. Det er også mulig å sikre seg at elevene forstår de svenske ordene i teksten (ordene står i kursiv).

B. UNDERVEIS:

Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget.
Det kan være stikkord til:
– Hvem forteller historien? Hvem sine tanker hører vi om? Hvem ser det som skjer?
– Hvilket inntrykk får du av Pym?
– Hvilket inntrykk får du av Göran?
– Hvilket inntrykk får du av Alex?
– Hvordan blir de svenske brevvennene tatt imot? Og Gøran? Og Alex?
– Noe som vekker følelser, gjør deg i godt humør, flau, sint, glad, overrasket osv.?
– Er det noen ord eller begreper som er vanskelige? Forstår du hva de betyr?

C. ETTER:

1. Min leseopplevelse
Individuelt arbeid.
La elevene fortelle hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.
Eksempel: Slutten var… litt rar fordi det var som om Pym snakket rett til meg, og det har jeg ikke lest før.

a. Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
i. Slutten var…
j. Fordi…

2. Del leseopplevelsen i grupper på 2-4 elever
Gruppesamtale.
La elevene snakke litt om hvordan de opplevde teksten med utgangspunkt i stikkordene fra oppgave 2 og setningene fra oppgave 3.
Liker dere personene, Pym, Hilde, Göran og Alex? Hvorfor/hvorfor ikke? Er dere enige/uenige?

3. Samtale om teksten i hel klasse
Klassesamtale.
Snakk om hvilket førsteinntrykk dere får av de viktigste personene i utdraget: Pym, Hilde, Göran og Alex. Hvordan skapes et slikt førsteinntrykk? Hvor mye har det å si for dette førsteinntrykket hvem som forteller det som skjer?
Et engelsk ordtak lyder: “You never get a second chance to make a first impression”.
Hvordan vil dere oversette dette ordtaket til norsk?
Er dere enige i utsagnet?
Hva har førsteinntrykk å si for et vennskap?
Har dere noen gang fått et dårlig førsteinntrykk av en person, som har endret seg etter hvert som dere har blitt bedre kjent med denne personen?

4. Skriveoppgave
Individuelt arbeid.
Skriv en tekst der bussens ankomst ses fra synsvinkelen til Alex: hva tenker han om møtet med den norske klassen? Hvilket inntrykk får han av klassen og læreren? Hvilket inntrykk får han av Pym? Hvordan opplever han situasjonen og hva tenker han om det som skal skje?
Når elevene er ferdige, kan noen av dem få lese teksten sin høyt. Tekstene kan også lagres i en mappe og brukes senere (for eksempel i forbindelse med arbeid med synsvinkel, som del av mappevurdering osv.).

5. Diskusjon og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.
Som forberedelse til vurdering av teksten får elevene utlevert en post-it-lapp.
Be elevene skrive hva de synes om utdraget og deretter henge hver sin post-it-lapp på plakaten.

Når det er gjort, diskuteres utdraget i klassen med tanke på å nå frem til en felles vurdering:
Liker dere utdraget fra Pym Pettersons mislykka brevvenn? Hvorfor/hvorfor ikke?
Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, f.eks. fredagskos med frukt, kake, quiz e.l.
Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Resultatet er synlig og viser progresjon samtidig som klassen har oversikten over resultatene.