Lærerveiledning til Familien Brattbakk

Av Julia Kahrs

Før lesing

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.  

Klassesamtale. 

Be elevene se på forsiden og snakk om hva de ser. 

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som: 

Hva ser dere på forsiden av boka? 
– Hvilke tanker får dere når dere ser på bildet? 
– Hva syns dere om tittelen Familien Brattbakk?
– Hva kan en bok med denne tittelen handler om? 

Sjangeren er mysterier
– Hvilken sammenheng ser dere mellom sjanger og tittel?
– Hvilke forventninger har dere til en mysteriebok? 
– Og hvilke forventninger har dere til utdraget fra Familien Brattbakk?

Tematikken i denne boka kan være litt utfordrende, og i utdraget fortelles det om uforklarlige fenomener, utenforskap, mobbing og barn som forsvinner. Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, kan det være en god idé å lese og snakke om ingressen med elevene før dere leser, eller at du hører på lydfila sammen med elevene. 

Dere kan også forberede lesingen gjennom å snakke om noen av disse ordene/frasene: Uforklarlig, gjengrodde, dunlette, minnestøtte, dro kjensel på, sneglet seg av gårde, omstendelig, vemmelse, nyanse og kjerringknute.  

 

Underveis 

Lytt til, eller les utdraget i fellesskap. Elevene kan også lese gjennom utdraget med en læringspartner. Oppmuntre dem til å lese annen hvert avsnitt, slik at de øver på leseflyt over tid. Mens de leser, kan de også sette strek under steder i utdraget hvor noe er mystisk.  

 

Etter lesing 

 1. Gjenfortelling i par eller liten gruppe 

Elevene snakker i læringspar eller grupper på tre–fire elever. De gjenforteller hovedtrekkene i handlingen til hverandre. Fordelen med at alle gjør dette er at de kan hjelpe hverandre med å huske og med å formulere egne setninger.  

Når du merker at det stilner ved bordene, kan du dele elevene inn i nye grupper på fire og ha en litterær samtale med utgangspunkt i følgende spørsmål: 

– Hvilket avsnitt syns dere er mest spennende? Er alle enige? 
– Er dere enige om hvilket avsnitt som er minst spennende? 
– Hvilke setninger/formuleringer har dere valgt å framheve? Har dere valgt de samme eller ulike setninger/formuleringer? 
 

2. Klassesamtale

Til slutt kan du snakke om spørsmålene i fellesskap og gruppene kan dele sine synspunkter med hele klassen.  

Forslag til utdypende spørsmål til utdraget som du kan ta opp med elevene:  

– Hva slags inntrykk får du av stedet Gørja? / Hva slags sted er Gørja (by, tettsted, bygd)? 

– Hva betyr det at bygninger er vernet? Vet dere om noen bygninger i nærområdet som er vernet? Hvorfor tror dere at disse bygningene er viktig å ta vare på?  

– Sam Brattbakk er ny i klassen. Hvordan er det å være ny på et sted? 

 3. Avstemming i hel klasse

Utdraget blir diskutert i klassen med tanke på å nå fram til en felles vurdering: 

– Liker elevene teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Før dere stemmer, er det viktig at elevene får snakke om sin leseopplevelse og blir oppfordret til å begrunne synspunktene sine. Hvis du legger til rette for en hyggelig ramme for samtalen, blir det lettere for elevene å fortelle hva de mener om teksten.  

Når avstemmingen er over, registrerer du resultatet på bokslukerprisen.no – Klassens Side