Lærerveiledning til Max Manus

Av Andreas K. Iversen

Før lesing

Heng opp plakaten til Max Manus på et egnet sted i klasserommet.

«Max Manus» er en historisk tegneserie, i sjangeren sakprosa. Den er faktaorientert mot Max Manus sitt virke under 2.verdenskrig, motstandskamp, hverdag for folk under okkupasjonen, vinterkrigen i Finland, Tysklands invasjon av Norge, de alliertes kamp mot nazismen og Manus sin indre kamp. Allikevel har boken en fortellende form som levendegjør historien for elevene, som om det skulle vært en tegneserieroman. Begynn med å snakke litt om dette sammen med klassen. I tillegg kan det være interessant å ta en runde i klassen og la elevene fortelle hverandre hva de vet om 2.verdenskrig fra før. Veksle mellom åpne og lukkende spørsmål:

Har noen hørt om Max Manus? Eventuelt hva?

Kan noen fortelle det de vet om 2.verdenskrig?

Har noen beste/oldeforeldre som har fortalt historier? I tilfelle hva?

Har noen lest andre bøker om denne perioden i Norge?

Var det virkelig en verdenskrig? Hva betyr egentlig det? Grei ut.

Hva skjedde under 2.verdenskrig?

 

Deretter kan du lese ingressen høyt sammen med elevene, gå til omslaget og la elevene diskutere med utgangspunkt i følgende spørsmål:

Hva er det første du tenker når du ser på bokomslaget? Hvilke farger er brukt, og hvorfor tror du nettopp disse fargene er valgt?  

Landskapet i illustrasjonen er preget av krig. Hva har dette med handlingen i boka å gjøre tror du?

Hvem tror du de ulike karakterene er?

Flagget til høyre, som henger utenfor det som kan forestille Victoria terrasse er forbundet med ondskap. Hva slags flagg er det? Bruk kilder og finn ut mer om det.

Generelt sett er det en ide å «tømme omslaget for informasjon». La elevene fortelle fritt om alt de ser, hva de tror og hva de syns. Dette kan gjerne gjøres i grupper eller i læringspar. Det kan også være en skriveoppgave, med bruk av tankekart, nøkkelord eller hele setninger.

 

Kartlegg deretter forventningene elevene har til utdraget og la dem diskutere følgende i grupper:

-Har dere noen forventninger til utdraget?  

-Hvor gammel er hovedpersonen i boka, tror dere? Begrunn svaret.

-Hva slags oppdrag er det Max Manus skal gjøre, tror dere?

-Gleder dere dere til å lese utdraget? (og kanskje hele boka?) Begrunn svaret ditt.

-Hva kommer til å skje her?

Underveis

La elevene kose seg med utdraget. Gi dem én lesebestilling:

Noter de stedene det skjer noe litt ekstra action-fylt!

Etter lesing

I læringspar og klassesamtale

Ha følgende spørsmål klare på tavla når elevene er ferdige med å lese utdraget:

 Hvilke situasjoner er det som skildres? Hva var det som skjedde i utdraget?
Er dette situasjoner vi kan kjenne oss igjen i? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hvilke perspektiver og følelser er det i utdraget?
Hvorfor handler personene i utdraget som de gjør, tror dere? Sammenlign gjerne Max, den tyske offiseren og legen. Alle opplever 2.verdenskrig i Norge, men på helt ulike måter.
Hvorfor snakker de som de gjør?
Hva er det teksten ikke sier noe om? Er det noe dere savner i utdraget?

 La elevene diskutere dette i læringspar en stund før du tar det opp i plenum.

Etter en slik samtale kan elvene oppsummere og reflektere over samtalen, både gjennom å formulere egne tanker og opplevelser under og etter samtalen, for eksempel skriftlig i en loggbok:
Hørte de andre hva jeg sa?
Hva likte jeg best i samtalen?
Hva likte jeg ikke?
Hvordan snakket vi sammen?
Hva gjorde at samtalen fortsatte?
Hva gjorde at samtalen stanset opp?

Streken – klassesamtale

Et metode for debatt i klasserommet.

Hensikten med denne metoden er å få frem ulike meninger og gode diskusjoner i klasserommet.

Marker en strek i klasserommet med for eksempel teip, en snor eller bøker.

‘Streken’ skal fungere som en enig/uenig-akse, og elevene skal i løpet av diskusjonen plassere seg i forhold til denne aksen. En person –for eksempel læreren – framsetter ulike påstander i løpet av sekvensen. Elevene skal plasserer seg umiddelbart på den ene eller andre siden, eller midt på. Deretter åpnes det for begrunnelser og diskusjon – og elevene får anledning til å flytte på seg hver gang de endrer mening.

Det kan være en god idé å starte med uskyldige påstander slik at elevene får prøvd ut forflytningen før de større diskusjonene starter. Forslag til oppvarmingsspørsmål:

– Jeg spiser brødmat

– Jeg liker sushi

– Jeg driver med idrett

(Legg til det du tenker at passer din elevgruppe best).

Pass på at spørsmålene eller påstandene alltid er av en sånn art at alle alternativer er like riktige, det skal ikke være mulig å velge «feil».

Deretter kan dere gjøre det samme med påstander fra, eller om utdraget, eksempelvis:

-Max Manus var en motstandshelt

– Det var rart at kongen måtte flykte fra landet sitt

-Norge burde vært bedre rustet til kamp før invasjonen

-Det var smart av motstandsbevegelsen å starte en avis

– Jeg likte Max Manus

– De burde ha skrevet noe annet enn dikt i avisen sin

-Jeg hadde hoppet ut av vinduet sånn som Max gjorde hvis jeg var i samme situasjon

Med disse påstandene kan det være fare for at alle stiller seg på samme side av streken, men denne metoden kan også brukes som innledning til debatt. Plukk gjerne én av påstandene som skapte litt jevn fordeling på hver sin side og la elevene debattere seg imellom, med deg som debattleder. Plukk også gjerne noen elever som kan begrunne sitt standpunkt når dere leker «streken».

Andre spørsmål du kan stille elevene etter lesingen kan være:

Hvilke spørsmål sitter jeg igjen med etter å ha lest utdraget? Hva fikk jeg ikke svar på?

Hva fikk utdraget fra Max Manus meg til å tenke over?

Hvilke andre bøker og historier minner dette meg om?

Klassesamtale – vurdering – avstemming

Utdraget blir diskutert i klassen med tanke på å nå fram til en felles vurdering:

Hva mener eleven om utdraget?

Liker elevene utdraget fra Max Manus? Hvorfor/hvorfor ikke?

De diskuterte hva de forventet av utdraget før de begynte å lese. Stod innholdet til forventningene? Hvorfor/hvorfor ikke?

Får elevene lyst til å lese videre/lese hele boka? Hvorfor/hvorfor ikke?

Før dere stemmer, er det viktig at elevene får snakke om sin leseopplevelse og blir oppfordret til å begrunne synspunktene sine. Hvis du legger til rette for en hyggelig ramme for samtalen, blir det lettere for elevene å fortelle hva de mener om teksten.

Når avstemmingen er over, registrerer du resultatet på bokslukerprisen.no – Klassens Side, samt fyller ut klasseromsplakaten. Gjør gjerne litt ekstra stas på elevene dine denne gangen, siden det er det siste utdraget i høstens antologi. Fristen for å registrere stemmer for alle ti utdragene er fredag 15.november!