Månedens anmelder oktober

Oktober ble nok en måned med tusenvis av anmeldelser av utdragene i årets antologi. Den anmeldelsen vi likte aller best kom fra Léon fra Fjerdingby skole i Rælingen, Akershus. Hans tekst om utdraget fra Anders Totlands «Gunnars rekordbok» var intet annet enn utmerket. 

Vi stilte den glade kritikeren noen spørsmål:

Hvordan føles det å være månedens anmelder?

-Veldig gøy! Jeg trodde ikke at jeg skulle bli det. Det var veldig stas. Så får jeg bøker også! Yay!

Har du noen tips til andre som vil skrive gode anmeldelser?

-Ta deg god tid. Og for å skrive en god anmeldelse så kan du ikke bare skrive bittelitt, du må skrive en god del. Hvis det er noe du syns er vanskelig, hvis det «stopper opp», så kan jo familie og venner hjelpe deg litt.

Har du en favorittbok som du vil tipse andre om?

-Jeg har ikke én favorittbok, men en favorittforfatter som jeg liker veldig godt: David Walliams fordi bøkene hans er lange og du bruker litt tid på dem, da får du liksom en ordentlig historie.

Her kan du lese Léons flotte anmeldelse:

Gunnars rekordbok

Jeg har lest et utdrag av boken «Gunnars rekordbok» skrevet av Anders Totland og illustrert av Åshild Irgens. Sjangeren er vennskap. Utdraget handler om Gunnar som har en veldig god venn som heter Sivert. Gunnar er også litt forelsket i en som heter Vilde. Men dessverre har han også en veldig trist far. Grunnen til at faren er deprimert er fordi moren døde da Gunnar var liten. Han er så lei seg at han ikke klarer å ta vare på Gunnar. En dag drar faren mot sentrum. Da faren kommer hjem, viser det seg at han har tatt den gule sykkelen til Vilde. Gunnar får skikkelig klump i magen, blir skikkelig sint på pappa og får nesten ikke sove den natten. På skolen dagen etter ser han at Vilde er lei seg fordi hun har mistet sykkelen. Han blir sprø av å tenke på det med sykkelen, derfor bestemmer han seg for å levere tilbake sykkelen etter skolen. Han håper at ingen er hjemme hos Vilde når han leverer sykkelen så han slipper å forklare. Men det viser seg at Vilde og moren er hjemme. Heldigvis slipper han å forklare. Han får en klem av Vilde og 100 kroner av moren til Vilde som finnerlønn.

I tillegg til å lese dette utdraget har jeg også lest hele boka. Jeg synes det var gøy å lese boken, men det var litt vanskelig å forstå nynorsken i starten. Det jeg likte med boka var for eksempel at dette er en veldig rolig bok. Det er liksom en historie som kunne vært ekte, det skjer for eksempel ikke noe overnaturlig. Jeg liker også at man lærer mye om forskjellige verdensrekorder i denne boken. Sånn som når jeg leste om Greg Paul; den mest tatoverte mannen i verden. Det gjør at jeg låner flere Guinness Rekordbøker på biblioteket enn før. Jeg synes forfatteren beskriver vennskapet til Gunnar og Sivert godt i boka, som når de overnatter i en trehytte sammen og at de alltid går til skolen sammen. De er bestevenner som passer på og stoler på hverandre. Jeg likte også det at Gunnar har en egen rekordbok som han skriver sine egne rekorder og hemmeligheter i. Det er kult fordi det er spennende når han plutselig mister den.

Det jeg ikke likte ved boken var at den var på nynorsk. Det er dumt fordi det gjør at jeg må tenke hele tiden når jeg leser, og jeg må stoppe opp ved vanskelige ord som når de skriver at Vilde går attmed Kim. Attmed betyr ved siden av. En annen ting jeg synes er dårlig ved boken er at den er tung å lese. Jeg liker egentlig bøker med humor og action. Det er fordi jeg har ikke så god tålmodighet. Jeg synes det er litt vanskelig å vente før «svaret» eller meningen viser seg.

Jeg har lest boken, men før jeg leste den hadde jeg ikke så lyst til å lese den. Jeg trodde ikke den var noe bra, fordi jeg likte blant annet ikke illustrasjonene. Men jeg hadde ingen andre bøker å lese akkurat da, så jeg leste den likevel. Når jeg kom litt inn i boken var det bedre å lese. Jeg likte historien og begynte å like bildene. Nå liker jeg illustrasjonene og angrer ikke på at jeg leste boken.

Jeg synes at alle som liker virkelighetsnære, rolige historier som handler om et sterkt vennskap burde lese boken. Selv om det går litt tregt i starten er boken 100% verdt å lese.

Denne boken er ikke på topp 10 over bøker jeg har lest, så jeg vil ikke gi denne boken Bokslukerprisen. Men den kunne vunnet prisen for mest rørende barnebok eller fineste barneroman. Jeg synes at boken er rørende og fin når tanten til Gunnar kommer og hjelper Gunnar og faren på slutten av boka. Jeg gir boken 8/10

Vi i Foreningen !les gratulerer. Bokpakke er snart på vei.