Marius Horn Molaug: Verdens verste bursdag

FØR:
Klassesamtale

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel og bokslukerfigur og les ingressen.
Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

Verdens verste bursdag er 4. (frittstående) bok i Verdens verste…-serien.
– Er det noen som har lest andre bøker i serien?
– Hva betyr det for forventningene deres til boka?

Bokslukerfiguren viser humor.
– Hvilke bøker har dere lest som dere synes er morsomme?
– Hvilke forventninger har dere til en humorbok?

– Hva kjenner dere igjen på omslaget?
– Er det noen ting som passer bedre inn på bildet enn andre? Forklar.
– Hvordan er sammenhengen mellom forside og tittel?
– Hvilket inntrykk får dere av Ruben og Kent?

– Hva synes dere om planen til Ruben og Kent?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Språket i utdraget er ganske lett.
Hvis du likevel vurderer at teksten kan bli en utfordring for noen av elevene dine, kan det være en fordel å være mer konkret og gi et sammendrag. Høytlesing kan også være en god idé blant annet fordi det gir mulighet til å stoppe opp underveis for å snakke om hva som har skjedd, hva elevene tror vil skje videre eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som oppleves som vanskelige å forstå.
UNDERVEIS:

Be elevene sette streker i margen, for eksempel der de opplever teksten som:

– morsom
– overdrevet
– provoserende
– ekkel


ETTER:

1. Snakk kort om teksten i hel klasse
Klassesamtale

Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.

2. Min leseopplevelse
Individuelt arbeid.

La elevene formulere hvordan de opplevde teksten ved hjelp av de faste uttrykkene under. Be dem velge ut noen av uttrykkene og fortsette setningene, gjerne skriftlig. Be dem også prøve å gi en forklaring ved å bruke ordet fordi.

a. Da jeg leste, la jeg merke til…
b. Jeg synes at…
c. Jeg likte godt da…
d. Jeg ble irritert over…
e. Det gjorde inntrykk på meg at…
f. Hvis jeg var…
g. Jeg ble skuffet over…
h. Jeg ble overrasket over…
i. Slutten var…
j. Fordi…

Eksempel:
«Jeg synes at … det var gøy at brunsnegler sto to ganger på listen over «De største problemene i verden».
«Jeg ble irritert over at Ruben skulle spise brunsnegler fordi jeg synes det var ekkelt.»

3. Leseopplevelser i mindre grupper
Grupper på 2-4 elever

La elevene dele setningene fra oppgaven over i mindre grupper.
De kan lese dem høyt for hverandre og diskutere om de er enige med hverandre, eller de kan plukke ut tre setninger som de har lyst til å snakke om med resten av klassen.

La først elevene dele noen av setningene leseopplevelsene sine med utgangspunkt i de faste uttrykkene fra oppgaven over.

4. Samtale om teksten i hel klasse
Klassesamtale

La først noen av elevene fortelle litt om gruppearbeidet: Hvordan synes de det var å bruke de faste uttrykkene? Var de enige eller uenige om opplevelsen av utdraget? Var det lett eller vanskelig å finne ut hvilke setninger de hadde lyst til å diskutere?

Deretter kan dere snakke om utdraget med utgangspunkt i elevenes leseopplevelser og det de ønsker å diskutere. Hvis elevenes leseopplevelser følges opp på en oppmerksom og konstruktiv måte, opplever de å bli hørt og tatt på alvor. I tillegg gjør åpne og autentiske spørsmål – spørsmål der svaret ikke er gitt på forhånd – det lettere for elevene å relatere litteraturen til egen hverdag og eget liv og dermed også å engasjere seg i litteraturen.

Når elevene har fått anledning til å formulere og diskutere leseopplevelsene sine, oppfordrer vi deg til å bruke teksten til å stille spørsmål som du vet vil engasjere.
Det er også mulig å ta opp ett eller flere av følgende spørsmål i samtalen:

– Synes dere utdraget er morsomt? Hvorfor/hvorfor ikke?
– I hvilken grad minner humoren om andre morsomme bøker dere har lest?
– Hva tenker dere om illustrasjonene i teksten?
– Liker dere dem? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilket inntrykk får dere av Ruben og Kent?
– Hva synes dere om brunsnegler? Synes dere de er et stort problem?

Mange forskere mener at vi i fremtiden vil måtte spise insekter og biller for å brødfø jordens befolkning.
– Hvor går grensene for hva dere er villige til å spise?
– Hvilket inntrykk får dere av mannen med den rare hatten og gjestene hans?
– Hvorfor tror dere at det er Ruben som skal spise brunsneglene?
– Synes dere synd på Ruben eller tenker dere at han har valgt det selv?

Ifølge gutten fra skoleavisa kommer Ruben og Kent garantert til å bli berømte etter det som skjer.
– Er dere enige? Begrunn svaret.
– Hvilke likheter og forskjeller er det på å være berømt og å være populær?
– Hvordan tror dere bursdagen til Ruben kommer til å bli?

5. Diskusjon og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.

Til slutt diskuteres utdraget i hel klasse med tanke på å nå frem til en felles vurdering:

Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake, quiz eller liknende.

6. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon samtidig som klassen har oversikt over resultatene.