Opplegg til Harpa

av A. Audhild Solberg

FØR:

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel og Boksluker-figur.

Snakk om forventninger til utdraget.
Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Hvilken stemning uttrykker omslagsbildet?
– Hva er det som gjør at dere får den følelsen?
– Hva kjenner dere igjen på forsiden?
– Hva tror dere boka handler om?
– Hva tenker dere når dere leser tittelen?

Bokslukerfiguren viser grøsser.
– Hvilke forventninger har dere til en bok i denne sjangeren?
– Vet dere om andre grøsserbøker? Hvilke?
– Er det noen som har lest boka allerede? Hva kan dere i så fall si om den – uten å avsløre for mye?

Utdraget er fra begynnelsen av boka.
– Synes dere at begynnelsen på en grøsser skal være like skummel som resten av boka? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Får dere lyst til å lese utdraget?

Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, kan det være en god idé å snakke litt om at utdraget fortelles fra to ulike synsvinkler – først av Agnes og så av Sindre. Det kan også være en ide å lage en liten oversikt over personene som er nevnt i utdraget (Agnes, fetter Sindre, tante Kari, onkel Åsmund, Besten m.m.). Endelig går det an å si litt om den opplevelsen som Agnes gjenopplever i tankene på s.121-122 (og som innledes med ordene «Kvalmen stiger så fort at Agnes…»). Språklig er ellers utdraget relativt enkelt.

 

UNDERVEIS:

Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget.
Det kan være stikkord til:

– Noe dere synes er vanskelig å forstå, virker rart eller ulogisk
– Noe som vekker følelsene deres – er overraskende, skummelt, irriterende, trist osv.

ETTER:

1. Snakk kort om teksten i hel klasse
Klassesamtale

Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:

– Likte du utdraget?

Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppene om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:

«Jeg synes at…det var spennende da Agnes så vesenet som sto på to ben, som et menneske.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:

«Jeg likte ikke at… det ble så skummelt på slutten.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

4. «Streken»

Når dere har snakket om utdraget og skal forberede selve avstemmingen, kan «streken» være en måte å konkretisere prosessen på i klasserommet.

Metoden er beskrevet nærmere i det undervisningsopplegget som knytter seg til utdraget fra Magnus Carlsen og sjakkmorderen og finnes HER.

«Streken» kan avsluttes ved å diskutere utdraget i klassen og deretter å forsøke å komme frem til en felles vurdering der elevene plasserer seg i forhold til hva de mener om følgende spørsmål:

– Utdraget fra Harpa er en god tekst. Enig eller uenig?

Ev. kan også ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvilket inntrykk får dere av Agnes?
– Hvor gammel tror dere hun er? Klarer dere å begrunne svaret ved å vise til teksten?
– Hva synes dere om Sindre? Liker dere ham? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvorfor tror dere Agnes og Sindre stivner når de gir hverandre en klem?
– Hvordan vil dere beskrive stemningen i gamlestua?
– Hvorfor tror dere at Agnes plutselig føler seg som om hun er ni år igjen da hun ser på bildet?
– Tror dere det er et minne eller noe hun forestiller seg?
– Hvilket vesen tror dere det kan være snakk om?
– Hva synes Sindre om Agnes?
– Hvorfor tror dere at flere av ordene på s.122 er skrevet i kursiv?
– Hvem av de to – Agnes eller Sindre – hadde dere hatt mest lyst til å tilbringe høstferien med?
– Er dere enige med Sindre i at folk fra Oslo snakker som om de kan alt?
– Hva tror dere kan ha skjedd med Ivan?
– Hva tror dere skjer videre i boka?

5. Oppsummering og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.

Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er viktig at synspunktene begrunnes.

Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for den enkelte. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake eller quiz. Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.

 

6. Justering av stemmene.
Klassesamtale

Etter å ha lest og stemt over alle utdragene i Boksluker-antologien i løpet av en periode på 11 uker, kan elevene ha endret oppfattelse. For å ta høyde for dette er den elektroniske avstemmingsformen laget slik at klassen har mulighet til å endre på stemmene helt frem til slutten på aksjonsperioden. Dersom klassen for eksempel mente at den første teksten var «super», men etterpå har lest utdrag som de er enige om er enda bedre, kan klassen endre stemmen sin slik at det endelige resultatet avspeiler utviklingen. Vi har valgt dette fordi vi ønsker å signalisere at det går an å endre sin mening om en tekst etter gode og åpne diskusjoner, og for å holde muligheten åpne for at man kan ha utviklet seg som leser underveis.

Læreren har derfor muligheten til å åpne for en avsluttende diskusjon på slutten av aksjonsperioden, før fristen 9. november, for å sikre at dere stemmer frem de utdragene som dere liker best og som dere ønsker å sende til superfinalen.