Opplegg til Jeg er Leona
av Line Baugstø
FØR:
Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
– Er det noen som har lest hele boka?
Boka er en selvstendig oppfølger til Vi skulle vært løver som kom ut i 2018.
– Er det noen som har lest den første boka i serien?
Snakk deretter om bokomslaget.
Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva legger dere merke til på omslaget?
– Hvem tror dere er på bildet?
– Hvilken stemning synes dere er mest tydelig når dere ser på forsiden: mystisk, spennende, skummel, morsom, ekkel? Andre ting?
– Snakk også gjerne om andre måter forsiden kunne vært utformet på og nevn ev. for elevene at de kan delta i konkurransen om å lage en ny forside til boka.
Se på bokslukerfiguren.
– Hva tenker dere når dere ser at bokslukerfiguren viser «identitet»?
Les ingressen
– Hva vil det si å være født i feil kropp?
– Hvordan tror dere det føles å være Leona?
– Hva tror dere det betyr for Leona å ha gode venner?
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom forside, tittel og ingress?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, er det en god idé å lese ingressen en ekstra gang med elevene. Det går også an å dramatisere deler av teksten
Endelig kan høytlesing eller bruk av lydfil være en god idé blant annet fordi det gir deg mulighet til å stoppe opp underveis for å snakke om hva som har skjedd, hva elevene dine tror vil skje videre eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som oppleves som vanskelige å forstå. Lydfilen finnes i høyremargen når dere går inn på utdraget fra Jeg er Leona på bokslukerprisen.no
UNDERVEIS:
Be elevene notere stikkord til teksten på siden «Mine tanker og notater» etter utdraget. Det kan være stikkord til:
– Et ord eller en setning som får frem hvordan Leona er
– Noe som gjør inntrykk eller vekker følelser – er rart, flaut, trist eller liknende.
ETTER:
1. Snakk kort om teksten i hel klasse
Klassesamtale.
Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.
2. «Stille lesesirkel» *
Gruppearbeid.
Elevene deles inn i grupper på 3-4 elever som skal samarbeide om å lage en «stille lesesirkel», dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.
Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og kan også skrive «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke at det er tale om en henvendelse og en reel utveksling av tanker og meninger mellom elevene i gruppen.
Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen deres. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør få beskjed om å skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.
Når tiden er ute, skriver elevene ferdig den setningen de holder på med og sender deretter teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser det nye arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.
Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har mest lyst til å diskutere videre i gruppen.
Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.
3. Samtale i hel klasse
Klassesamtale.
Hver gruppe kan nå få si litt om hva de diskuterte i gruppen.
Sørg gjerne for at så mange som mulig kommer til orde i samtalen.
Følg opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar.
Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvordan vil dere sammenfatte hva som skjer i utdraget?
– Hvilket inntrykk får dere av Leona og vennene i bandet?
– Hvordan vil dere beskrive stemningen i utdraget?
– Hvilket inntrykk får dere av mammaen til Leona?
– Hvorfor tror dere Leona knipser lappen bortover bordet?
– Hva hadde dere gjort hvis det var dere som hadde sendt feil signal?
– Tror dere Emil er interessert i Malin? Begrunn svaret.
– Hva tror dere Emil tenker da han leser lappen?
– I hvilken grad tror dere Amina får med seg hva som skjer?
– I hvilken grad tror dere Malin får med seg hva som skjer?
– Hva tror dere skjer videre?
– Hvordan tror dere det går med bandet?
4. Vurdering og avstemming:
Klassesamtale
Når dere har snakket om teksten, kan dere vurdere utdraget.
I den forbindelse kan dere ev. bruke «Streken» som en måte å konkretisere prosessen på i klasserommet. Metoden er beskrevet nærmere i det undervisningsopplegget som knytter seg til utdraget fra Hør’a dagbok og finnes her.
Dere kan også bruke ett eller flere av disse spørsmålene:
– Hva liker dere med utdraget?
– Hvorfor tror dere forfatteren har skrevet boka som utdraget er hentet fra?
– Hva kunne han ha gjort for å gjøre teksten bedre?
Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Det må være lov å like og lov å mislike utdragene for at barna skal kunne løfte frem sine favoritter. Til slutt må klassen komme frem til et resultat når de stemmer over utdraget: Er teksten: super, veldig bra, bra, passe bra eller dårlig?
5. Registrering av resultatet
Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten.
6. Justering av stemmene.
Klassesamtale
Etter å ha lest og stemt over alle utdragene i Boksluker-antologien i løpet av en periode på 11 uker, kan elevene ha endret oppfattelse. For å ta høyde for dette er den elektroniske avstemmingsformen laget slik at klassen har mulighet til å endre på stemmene helt frem til slutten på aksjonsperioden. Dersom klassen for eksempel mente at den første teksten var «super», men etterpå har lest utdrag som de er enige om er enda bedre, kan klassen endre stemmen sin slik at det endelige resultatet avspeiler utviklingen. Vi har valgt dette fordi vi ønsker å signalisere at det går an å endre sin mening om en tekst etter gode og åpne diskusjoner, og for å holde muligheten åpne for at man kan ha utviklet seg som leser underveis.
Læreren har derfor muligheten til å åpne for en avsluttende diskusjon på slutten av aksjonsperioden, før fristen tirsdag 16. november, for å sikre at dere stemmer frem de utdragene som dere liker best og som dere ønsker å sende til superfinalen.
* Idéen til denne fremgangsmåten er hentet fra:
Daniels, Harvey A. og Elaine Daniels (2013). The Best-Kept Teaching Secret, Corwin