Opplegg til Mysteriet med det forbudte bildet

FØR:

Se på bokomslaget, se på Bokslukerfiguren og les ingressen. Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:

– Hva legger dere merke til på omslaget?
– Hvilken stemning synes dere er mest tydelig når dere ser på forsiden: spennende, skummel, ekkel, morsom? Andre ting?
– Hvem tror dere de to personene på omslaget kan være?
– Hvordan forstår dere tittelen? Hva tror dere «det forbudte bildet» kan være for noe?
– Hva tror dere teksten handler om?
– Hva tenker dere når dere ser at Bokslukerfiguren viser «krim»?
– Hvilke andre krim-bøker kjenner dere til?

Forfatteren av Mysteriet med det forbudte bildet heter Hanne Kristin Rohde og har tidligere jobbet som politiinspektør i Oslo.
– Tror dere denne bakgrunnen har noe å si når hun skriver krim-fortellinger?

– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, er det en god idé å lese ingressen med elevene. Det går også an å dramatisere deler av teksten.
Forbered også gjerne lesingen ved å snakke om ord som:
«idyllen» (s. 103), «tunika» (s. 103), «florlett» (s. 104), «sirlig» (s. 104), «tviholder» (s. 105), «rabarbrabladene» (s. 105), «asjettene» (s. 105), «nudes» (s. 105), «innprenter» (s.107) og «ærbar» (s.107).

 

UNDERVEIS:

Lesestopp

Be elevene stoppe underveis i lesingen, for eksempel litt under midten på s. 105 (etter «Jeg skal hente mer å drikke, sier farmor og skynder seg inn.») eller etter noen minutter.

Skriv spørsmål til teksten ut ifra det dere har lest. Det kan være spørsmål som utdraget gir svar på, antyder svar på eller bare ting dere lurer på. Her er noen spørsmål som kan brukes som eksempel:

– Hvorfor synes Astrid at det nesten er for godt til å være sant av mamma er hjemme på bursdagen?
– Hvorfor sier Astrid «ja» til at hun er klar, uten å vite hva farmor mener hun er klar til?
– Hvorfor begynner krim-teksten med en idyllisk bursdagsfeiring?
– Hva har skjedd med Ine?
– Hvorfor «tviholder» hun på mobilen sin?
– Hvorfor bruker faren til Astrid plutselig advokatstemmen sin?

Alternativt kan de bruke noen minutter på å skrive hva de tror vil skje videre.
Deretter fortsetter de å lese resten av utdraget.

 

ETTER:

1. Litteraturintervju
Par som rullerer.

I forkant av litteraturintervjuet får elevene et ark med noen få spørsmål. I tillegg til de faste spørsmålene er det plass til at hver elev kan skrive inn tre supplerende spørsmål etter eget valg.

Forbered gjerne aktiviteten gjennom å snakke kort med elevene om hvordan ulike typer spørsmål legger opp til ulike typer svar. Et enkelt skille mellom spørsmål med og uten entydig fasit kan være nok, sammen med en oppfordring til å stille flest av de siste. Alternativt går det an å bruke et skille mellom spørsmål som fører til korte eller lange svar eller mellom enfingerspørsmål, flerfingerspørsmål og ut-av-teksten-spørsmål slik Kverndokken foreslår i 101 måter å lese leseleksa på (Kverndokken 2012).

Et eksempel på spørsmålsark finnes HER.

Elevene skal først skrive de supplerende spørsmålene på arket og deretter ta det med seg rundt i klasserommet for å finne intervjuobjekt. Når de har funnet en partner, stiller eleven et spørsmål fra listen og partneren svarer. Intervjueren lytter til svaret, noterer stikkord på arket og stiller ev. oppfølgingsspørsmål ved behov. Når begge elevene har fått svar på et spørsmål, finner de en ny partner og stiller et nytt spørsmål fra lista.

 

2. Velge spørsmål
Gruppearbeid.

På bakgrunn av oppgavene over kan elevene gå i grupper for å diskutere seg frem til to spørsmål som de mener er de viktigste å stille til utdraget. I tillegg må gruppen kunne begrunne hvorfor de mener at akkurat disse spørsmålene er gode spørsmål til utdraget fra Mysteriet med det forbudte bildet.

 

3. Diskusjon og avstemming i hel klasse
Klassesamtale.

Bruk spørsmåla fra gruppene til å snakke om utdraget. Dersom dere snakket om ulike typer spørsmål under punkt 1 kan det dessuten være lurt å ta opp dette på nytt og å bestemme de ulike spørsmålene i lys av den enkle typologien.

La deretter samtalen utvikle seg gjennom å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på svarene til elevene – da opplever de at leseopplevelsene deres blir hørt og tatt på alvor.

 

4. Vurdering og avstemming
Klassesamtale

Når dere har snakket om teksten, kan dere vurdere utdraget ved å spørre:

– Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Er det en viktig tekst? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Det må være lov å like og lov å mislike utdragene for at sjetteklassingene skal kunne løfte frem sine favoritter. Til slutt må klassen komme frem til et resultat når de stemmer over utdraget: Er teksten: super, veldig bra, bra, passe bra eller dårlig?
5. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon, samtidig som klassen har oversikt over resultatene.

 

6. Evaluering av opplegget.

Til slutt kan dere med fordel snakke om hvordan dere opplevde å jobbe med lesestopp og litteraturintervju. Vi setter også stor pris hvis du vurderer metoden ved å legge inn en tilbakemelding i boksen Lærerens vurdering.