Opplegg til Opphavet

av Torbjørn Moen

FØR:

Klassesamtale

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.

Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.

Snakk først om bokomslaget.

Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva legger dere merke til på omslaget?
– Hvem tror dere er på bildet?
– Hvilken stemning synes dere er mest tydelig når dere ser på forsiden: mystisk, spennende, skummel, morsom, ekkel? Andre ting?
– Vet dere hva tittelen betyr?
– Hva tror dere teksten handler om?

Se på bokslukerfiguren.
– Hva tenker dere når dere ser at bokslukerfiguren viser «thriller»?
– Kommer dere på andre bøker, filmer, serier eller spill i denne sjangeren?

Les ingressen
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom forside, tittel og ingress?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, er det en god idé å lese ingressen en ekstra gang med elevene. Det går også an å dramatisere deler av teksten
Endelig kan høytlesing eller bruk av lydfil være en god idé blant annet fordi det gir deg mulighet til å stoppe opp underveis for å snakke om hva som har skjedd, hva elevene dine tror vil skje videre eller for å hjelpe med ord eller avsnitt som oppleves som vanskelige å forstå. Lydfilen finnes i høyremargen når dere går inn på utdraget fra Opphavet på bokslukerprisen.no

Lesingen kan dessuten forberedes ved å snakke om følgende ord: Opphavet (tittel), TrioVing-nøkkel (ingressen), rebus (ingressen), blikktak (ingressen), mannevond (44), begivenhetsrik (44), uforløst potensial (44), symbolene (45), street view (45), bikkjebeistet (46), durte (46), å sette peiling (46), svevestøv (47), smijernsrekkverk (49), spedde på (50), knokebank (50)

Det er også et par faste uttrykk med i utdraget som dere ev. kan snakke om før dere leser: klok av skade (s.45) og i et nøtteskall (s.51).

 

UNDERVEIS:

Sitatlogg

Be elevene velge en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan for eksempel være fordi setningene:

– er vanskelige å forstå
– er morsomme
– er godt skrevet

 

ETTER:

1. Snakk kort om teksten i hel klasse

Klassesamtale.

Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.

 

2. «Stille lesesirkel» *
Gruppearbeid.

Elevene deles inn i grupper på 3-4 elever som skal samarbeide om å lage en «stille lesesirkel», dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.

Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og kan også skrive «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke at det er tale om en henvendelse og en reel utveksling av tanker og meninger mellom elevene i gruppen.

Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen deres. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør få beskjed om å skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.

Når tiden er ute, skriver elevene ferdig den setningen de holder på med og sender deretter teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser det nye arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.

Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har mest lyst til å diskutere videre i gruppen.

Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.

 

3. Samtale i hel klasse
Klassesamtale.

Hver gruppe kan nå få si litt om hva de diskuterte i gruppen.
Sørg gjerne for at så mange som mulig kommer til orde i samtalen.
Følg opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar.

Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvilket inntrykk får dere av Kristoffer?
– Hva er det han ønsker å oppnå?
– Hvorfor tror dere det er så viktig for ham?
– Hvilke forhindringer møter han?
– Tror dere han er redd for hunder? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hva synes dere om måten han løser rebusen på?
– Hvilke egenskaper vil dere si er nødvendige for å klare de utfordringene han møter?
– Hvorfor tror dere Kristoffer reagerer som han gjør, når han møter damen med puddelen?

Det står at Kristoffer sniker seg oppover trappene «som en skygge av en innbruddstyv.»
– Hvorfor tror dere det er beskrevet slik?

Både nøkkelen og låsen beskrives med menneskelige egenskaper, f.eks. på s. 44 og s. 51.
– Hvilke eksempler finner dere på dette?
– Hva tenker dere om denne måten å beskrive ting på?
– Hvorfor tror dere forfatteren har valgt å beskrive de to gjenstandene slik?

Kristoffer er i tvil om han skal forsøke å låse seg inn i leiligheten.
Skriv opp noen av de argumentene han nevner – argumenter for og argumenter imot.
– Hvorfor velger Kristoffer til slutt slik han gjør?
– Hva sier det om forholdet mellom Kristoffer og faren hans?
– Hvilke argumenter hadde dere lagt vekt på? Har dere ev. flere argumenter enn de som nevnes i teksten?
– Ville dere låst opp døren? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hva tror dere skjer videre?
Hva tror dere skjuler seg bak døren?
Tror dere Kristoffer lykkes med å finne opphavet sitt?

 

4. Vurdering og avstemming:
Klassesamtale

Når dere har snakket om teksten, kan dere vurdere utdraget.
I den forbindelse kan dere bruke ett eller flere av disse spørsmålene:

Hva liker dere med utdraget?
Hvorfor tror dere forfatteren har skrevet boka som utdraget er hentet fra?
Hva kunne han ha gjort for å gjøre teksten bedre?

Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Det må være lov å like og lov å mislike utdragene for at barna skal kunne løfte frem sine favoritter. Til slutt må klassen komme frem til et resultat når de stemmer over utdraget: Er teksten: super, veldig bra, bra, passe bra eller dårlig?

 

5. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon, samtidig som klassen har oversikt over resultatene.

 

6. Evaluering av opplegget.

Til slutt kan dere med fordel snakke om hvordan dere opplevde å jobbe med «stille lesesirkel». Vi setter også stor pris hvis du vurderer metoden ved å legge inn en tilbakemelding i boksen Lærerens vurdering

 

7. Tegnekonkurranse

denne siden finnes ekstra-oppgaver som tar utgangspunkt i utdraget fra Opphavet, bl.a. en større tegnekonkurranse der barna oppfordres til å bruke fantasien sin og se for seg hva som møter Kristoffer når han åpner døra til den hemmelige leiligheten. Vi kårer fem vinnere blant alle som sender inn sin tegning og premierer med en bokpakke i posten.

 

* Idéen til denne fremgangsmåten er hentet fra:
Daniels, Harvey A. og Elaine Daniels (2013). The Best-Kept Teaching Secret, Corwin