Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Puck off!

Bjørn Tore Grøtte Cappelen Damm Illustratør: Thomas Kirkeberg 2024

Kim er supertalent og stjerne på U12-laget til Stjernen Hockey i Fredrikstad. Han er rå, godt likt og nyter tillit blant gutta. Selv om han også gjør feil. I utdraget møter vi ham på isen, i kampers hete. Men så har han en dårlig nyhet å dele med bestekompisen Alex. Pappa har fått ny jobb, og de skal flytte. Hva vil skje nå?

 

Puck off

«Kom igjen, Alex», tenker Kim.

Han griper kølleskaftet så hardt at knokene blir hvite. Alex ligger helt stille på isen foran ham. Kim kniper øynene igjen og sender så mange gode tanker han klarer til bestekompisen.

Det er dødsens stille i ishallen. Alt skjedde på et blunk. Kim gjorde det han kan aller best i hele verden. Han tok imot pucken, løftet blikket og så rekkekompis og bestekompis Alex skøyte seg fri akkurat på riktig side av blueline. Kim sendte en planlagt lompepasning over kølla til den blå Vålerengaspilleren som kom mot han. Pucken la seg som den skulle. Servert med ketchup tur-retur på bladet til Alex. Han var allerede alene på vei gjennom. Alex nærmet seg mål. Han var konsentrert. For konsentrert. Han så ned en brøkdel av et sekund. Og fikk ikke med seg at en kjempe av en Engaback dundret mot han. Det var ikke til å unngå. Alex ble påkjørt av toget. Slengt bortover som en filledukke mens hjelmen dunket i isen. Dommeren blåste i fløyta og holdt henda i kryss over hodet. Straffe. Tidenes klareste. Det står 3 til Vålerenga og 2 til Stjernen på tavla. Det er 40 sekunder igjen av kampen på Jordal. Men det driter Kim i nå. Alex.

«Rør deg, da!» tenker han.

Det er som om en slags hockeygud hører tankene hans. For plutselig begynner Alex å bevege på seg. Rundt han står fem Stjernenspillere, tre dommere og fem spillere fra Vålerenga. Til og med godstoget som jevna Alex med isen står der. Alex reiser seg sakte opp. Børster litt snø av hockeybuksa og spytter ei blodrød klyse på isen. Kim kjenner at skuldrene senker seg samtidig som kompisen kommer seg på beina. Et lettelsens sukk går gjennom hele Jordal. Samtlige spillere hamrer med kølla i en applaus for at Alex er oppe. Idet han skøyter krumbøyd forbi gjerningsmannen på Enga, kan man høre at Alex fortsatt er Alex. «Du har ikke stått over mange måltider for å få den krafta der.» Et latterbrøl runger gjennom amfiet. Alex er på vei mot benken. «Kim, den straffa setter du. Jeg er svimmel.»

«Straffe, ja», tenker Kim. «Den skal jeg ta

 

Få ting i verden er mer ensomt enn en straffe i ishockey. En utespiller alene mot keeper. Spilleren starter med pucken på midten og har en mulighet til å sette skiva. Kim har trent på dette mange ganger. Han vet at han er en god hockeyspiller. Han har hørt flere ganger at voksne i hallen har snakka om han.

«Talent. Fredrikstad. Framtid. Pokal.» Sånne ting tenker Kim på idet han skøyter mot midten hvor pucken ligger klar. Andre tanker, dem som han egentlig skulle ha delt med flere på laget, dem skyver han vekk. Det er stille igjen i Jordal. I nye Jordal. Hockeystorstua i Oslo, der hvor Vålerenga holder hus. Selv om hallen er ny, så kan ikke engang parfymelukta til markedssjef Glenn Jensen skjule stanken av hockey. Susp, vennskap, Klanen, pølse og mål. Og nå er det straffe. Til Stjernen. Kim er klar.

Kim kremter to ganger, ellers er det så stille at han synes han kan høre blodårene dunke mot innsiden av hjelmen til den storvokste Vålerengakeeperen. Kim skøyter sakte framover, han har full kontroll på pucken. Med elegante, tydelige skjær på skøytene danser han mot mål. Han gjør sin vante høyre- venstrefinte. Og er helt sikker på at nå narrer han målvakta langt oppi pølseboden. Men nei, keeperen står bom fast, og skuddet som Kim slipper fra seg på slutten av finta, er nokså kraftløst. Den treffer venstre loff på keeperen. Bom. Kim har bomma. Jubelen bryter løs på Jordal. Hjemmelaget har tatt seieren, og Kim og Stjernen har tapt.

«Har du popkorn i hanskene, eller?» Kim later som han ikke hører VIFspilleren som flirer mot han bak gitteret.

Lufta går ut av Kim som en ballong. Kampen ebber ut. Det skjer ikke mer. Stjernen taper 3–2 mot Vålerenga i sesongens nest siste kamp i U12serien.

 

Stjernen

«Trondheim.» Kim snakker så lavt at han nesten ikke hører det sjøl. Alex, derimot, han har skrudd opp lyden til maks.

«Trondheim?» Alex spytter ut bokstavene en og en. «T R O N D H E I M.» Han setter opp det trynet, det smaker åpenbart ikke godt. Som om det er havregrøt med kaviar.

«Trondheim? Skjerp deg, da!»

«Jeg vet», sier Kim. «Men pappa har fått jobb i Trondheim.»

Kim ser ned i asfalten. Han sparker småstein. Han kunne like gjerne sagt Kuala Lumpur eller Botswana. Men det var altså Trondheim Kim sa.

«Men de har ikke hockey i Trondheim?!» Alex ser ut som om han har blitt kjørt på bakfra av enda en illsint tass fra Vålerenga. «Det er jo BARE ball i Trondheim!»

«Mm. Men mamma sier at det er lag der oppe.

Bare ikke elitelag.»

Alex rister på luggen. Han nekter å høre på det øret.

«Det kan ikke skje. Vi er Stjernengutter. Og vi er på førsterekka. Drit i det, Kim. Nå er det trening.

 

Siste trening før vi møter smurfene i siste kamp. Spartasmurfene borte.»

«Tramp tramp tramp på en smurf», nynner Alex og drar med seg Kim mot inngangen til Stjerne- hallen. Fredrikstads hockeyfort siden tredje oktober 1970. Et gammelt, slitent fort, men de får klare seg med det til det en gang kommer en ny hall.

Nå er det snart sommerferie, men før vårsesongen i U12serien er over, og det blir barmark og sommeris, sjuende klasse og U13, så skal sesongen avsluttes med et realt basketak. Knokkelkamp mot nabolaget Sparta, fra nabobyen Sarpsborg.

Matchene mellom Stjernen og Sparta er kampen med stor K på alle nivåer, alltid. Når elitelagene barker sammen, er det full gass og fullt trøkk både på tribunen og banen. Når U12 møtes, er det riktig nok ikke fullt på tribunen, men alle hjertene banker ekstra hardt og er fylt med bekymring for å tape blanda med håp om seier. Sånn er det både for de blå fra Sarpsborg og de røde fra Fredrikstad. Et tap kjennes som en knyttneve i sjela. I morgen går turen til Sparta Amfi for Kim, Alex og resten av U12spillerne til Stjernen.

«God natt, kompis!» Mamma står i døra på soverommet og slukker lyset. «Fikk du forresten fortalt Alex om Trondheim?»

 

«Mm», mumler Kim. Han vil ikke tenke på sånt nå. Han skyver hele tanken på flytting fra seg. Han har viktigere ting i hodet. Sparta. Sparta borte er alvor. Og for Kim er det ikke bare et vanlig hatoppgjør mot Sparta. Det er siste kamp med stjerne på brystet. Selv om Alex nekter å innse det. «God natt, mamma», hvisker Kim. «Trondheim er bare ball.»

«Hva sa du?»

«Glem det. Natta!»

 

 

 

Smurfene borte

 

 «Hei! Våkne opp da, Kim! Han der er din! Fader.» Alex slår ut med armene, skøyter bort til Kim og strekker ut en hanske til kompisen. Kim sitter på isen. På tavla står det 2–0 til hjemmelaget. Det er halvveis i andre periode.

På mirakuløst vis, og takket være en fantastisk sprellemann i mål, slipper Stjernen unna flere baklengsmål før pause. Og ved et slumpetreff klarer de faktisk å få inn et mål selv òg, så stillinga er 2–1 til Sparta. Kim var ikke i nærheten da de reduserte.

Han var i boksen. Han var derimot veldig til stede på begge baklengsmålene. Ikke bare var han på isen, det var han som glapp markeringa. På begge målene. Kim med K på brystet. K for Kim og K for kaptein.

«Opp i ringa, boys!» Alex roper sånn at stemmen sprekker. Han står midt i ringen av spillere i garderoben og ser på en og en av lagkompisene sine. Garderoben er full av svette sveiser, store hockeybagger, hauger med klær, surt utstyr av ymse kvalitet og et helt hockeylag med støtteapparat. Det lukter en blanding av stram svette, klissete hårvoks og sure sokker. Noen av spillerne spiser en banan eller dytter i seg en mellombar. Vanligvis er det ikke garderobepause i en U12kamp. Men for at spillerne skal få kjenne litt på hvordan det er å spille hockey når de blir litt eldre, så har de fått lov til å kjøre tre perioder, og til og med vanningspause før siste batalje. Nå sørger vanningsbilen for helt ny, fin is, og spillerne er i garderoben for å bli peppa opp og klare til innsats.

En ishockeygarderobe er viktig for et lag. Hvordan livet er i den garderoben, kan fortelle mye om hvordan et lag er. Stemningen i garderoben før en trening eller etter en kamp kan for eksempel si noe om hvem som har makt i laget, hvem som i eget hode er stjernespillere, hvem som er der kun for moro skyld. Og er det noen som alltid griner etter å ha tapt en øvelse på trening, så sier også det noe om hvor høye skuldre det er i laget.

I denne garderoben er det nokså høye skuldre akkurat nå. Alex snakker høyt og litt for fort, nesten med gråten i halsen.

«Vi skal ikke avslutte denne sesongen med å tape for de jævla smurfene!»

Alex er rød i trynet, han matcher drakta perfekt. Alex med A for assisterende kaptein på brystet fører ordet. Han gjør gjerne det. Kim, som er kaptein, synes det er helt greit. Han liker ikke å stikke seg fram sånn som Alex. Det er en god arbeidsfordeling mellom de to. For på banen kan Kim være helt sjef, styre spillet, hjelpe laget. Bare ikke i dag. I dag har ingen ting fungert.

Idet de klakker av gårde mot isen til siste periode i Sparta Amfi, kjenner Kim ei hånd på skuldra.

«Slapp av, Kim. Det er bare hockey.»

Det er Ørjan. Treneren til Kim siden de var fire år. Ørjan som alltid klarer å finne fram noen ord som gjør at Kim og de andre lytter litt ekstra.

«Slapp av, Kim. Du tenker for vanskelig nå. Drit i Trondheim. Drit i Sparta. Tenk på deg selv. Nå skal du gå ut på isen og gjøre det du elsker. Du skal spille ishockey sammen med kompisene dine.»

Ørjan snakker rolig, men bestemt. Akkurat sånn som han vet Kim trenger.

Legg inn din anmeldelse. Skriv inn din lærers e-post slik at du kan få premien hvis du blir månedens anmelder

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

74 anmeldelser av “Puck off!

  1. jeg syns denne boka var bra men jeg ville ikke lest hele boka, jeg syns den var litt mer for gutter.

  2. Jeg syntes denne boka var lit bra men jeg syntes den er veldig lang så jeg vet ikke om jeg ville lest Helle

  3. Det var en bra bok men sports bøker er ikke helt for meg, det var bra med følelser og litt spenning alt i alt synes jeg at det var en bra bok 7/10 for meg

  4. Det var en veldig spenene bok men jeg tror ikke at boka var for meg, men vis jeg ser den kan det henne at jeg leser den.

  5. Denne boken er gir meg en hint av spenning og et lyst til å lese mer. Men den er også dårlig illustrert. Selve teksten er helt ok. Denne boken får terning kast 4. Anbefales ikke.

  6. Jeg synes at denne boka var ganske passe. Det var ikke så mye tegninger, som gjorde det litt kjedelig. Og det skjedde ikke så sykt mye i utslaget heller.

  7. Jeg syntes at boken var fin fordi, den hadde en fin historie. Og jeg hadde kanskje lest den igjen en eller annen gang.

  8. Jeg har lest boka Puck Off! av Bjørn Tore Grøtte, og jeg syns den var spennende og bra! Boka handler om en gutt som heter Kim. Han spiller ishockey og må flytte fra Fredrikstad til Trondheim. I den nye byen må han begynne på ny skole og prøve å komme inn på hockeylaget Ørn.

    Det er vanskelig å være ny, og ikke alle på laget ønsker ham velkommen. Spesielt en gutt som heter Arnt, som er den beste spilleren, gjør det ekstra vanskelig for Kim. Likevel gir Kim ikke opp, og han prøver å vise hva han kan både på isen og blant de andre guttene.

    Boka passer for barn og ungdom som liker sport og historier om å tørre å være seg selv. Den handler om mer enn bare ishockey – man får også lese om vennskap, å føle seg utenfor, og hvor tøft det kan være å være ny et sted.

    Språket i boka er lett å forstå, og det skjer mye hele tiden. Kapitlene er korte, og det er lett å følge med. Man får lyst til å lese videre for å finne ut hva som skjer med Kim og laget.

    Jeg gir boka en solid 5/6

  9. Jeg syntes utdraget til puck off var spennende å høre på men også litt kjedelig fordi jeg er ikke så interessert i hockey.

  10. Jeg tror den er egentlig veldig bra men de har jo skrevet den mest til folk som driver med hockey!
    Terning kast: 3

  11. Jeg syns boka var veldig bra, jeg har spilt hockey og det er veldig spennende med kamper så boka var lissom litt sann også, det var bra 🙂 Jeg gir den 8,5/10😊

  12. Den var ganske dårlig. jeg syntes det fordi jeg ikke skjønte det helt
    Men hvis du er glad i ishockey er dette boka for deg

  13. Den var ganske bra skrevet.1 det var ganske lett og føle at du sto på ishockeybanen når det sto i boken. Eg gir boken terningkast 4

  14. boka var bra men litte gran forvirrende med alle navnene og sånt men eg håper på flere bøker av forfatteren 6/10

  15. boka var bra men litte gran forvirrende med alle navnene og sånt men eg håper på flere bøker av forfatteren 6/10

  16. Jeg opplevde teksten var kjedelig og jeg vil ikke lese denne boken fordi vis denne boken hadde hadd mer spenning ville jeg ha lest den men denne boken var helt ok syntes jeg.

  17. Jeg like den ikke fordig den var ikke så spennende å ikke min type bok
    Jeg like den litt fordig det var bittelitt action

  18. Jeg syns den var helt passelig siden at den var ikke så spennende men den var litt gøy siden at den hadde dramatiske ting.

  19. Jeg syntes den var helt ok den var ikke så spennende og den var litt kjedelig for det skjedde ikke så mye.

  20. Helt Ok ikke helt min sjanger ,Mange kan sikkert kjenne seg igjen i den,mye som skjedde men som sagt ikke helt min Sjanger

  21. Jeg likte ikke boka så bra fordig jeg ikke er glad i hockey men jeg tror du hadde likt den vis du liker kockey

  22. Boken var veldig bra, den hadde mye action og spenning. Den reflekterte hvordan det er før hver kamp, uansett om du spiller fotball, ishockey eller andre sporter. 8,5/10

  23. Boken var veldig interessant fordi det var om ishockey, og jeg har ikke set den før. Det følte som jeg var på siden av kampen og så på spilerene spille ishockey. Derfor likte jeg boka. Boken var full av action og aggresjon. Ishockey er et spill der du må være aggressiv til å spille bra, og du trenger masse taktikk. Taktikk er veldig vikte til å spille bra ishockey, og jeg vet dette fordi av boken, Puck Off.

    Boken var en gødt bok some jeg tror masse barn skall like. Jeg tror boken er god for barn som er 12 eller yngre. Alt i alt, gir jeg boken en terningkast av 6/6.

Til toppen