Pym Pettersons mislykka brevvenn

Klassen til Pym skal få besøk av sine svenske brevvenner, og Pym venter spent på å få møte hesteglade Kaisa Stina. Men da bussen endelig kommer er ikke alt helt som forventet.

 

6
Om en stripete buss, en grusom ulykke og om et akutt anfall av synskhet

Bussen fra Sverige skulle komme klokka seks mandag kveld.

Skoledagen brukte vi på å gjøre de siste forberedelsene. Vi lånte ekstra bord fra aulaen, sånn at alle kunne få sitte ved en dobbeltpult sammen med brevvennen sin, og vi lagde kort i papp som viste hvor vi skulle sitte. Jeg skrev KAJSA STINA OG PYM med røde, store bokstaver og pynta hvert hjørne med kruseduller i ulike farger.

Hilde fortalte litt om den svenske læreren som skulle være med. Han virka visstnok supertrivelig, og så het han Göran.

– Göran Persson, eller? spurte Omar.

Noen lo.

– Hvem er Göran Persson? sa Julia.

– Veit du ikke det, eller? sa Syver. – Han er faktisk statsminister i Sverige.

– Han var statsminister, retta Lukas.

– Nemlig! sa Syver.

Hilde hysja på dem, og så fortalte hun at han der Göran – som altså verken var eller hadde vært statsminister – hadde kommet med en god idé.

Den gode ideen gikk ut på at vi på fredag skulle komme fram hver og en sammen med brevvennen vår og snakke om noe som vi var opptatt av.

– Göran foreslo at alle parene skulle ta med en ting, sa Hilde. – Noe som passer for akkurat dere to. Og så kan dere holde et lite innlegg om den tingen, og om hvorfor dere har valgt å ta den med.

– Men hva skal den tingen være? spurte Eline og så bekymra ut.

– Slapp av! smilte Hilde. − Vi gjør ikke dette før i slutten av uka. Da har dere rukket å bli godt kjent med brevvennene deres og sikkert funnet ut en ting som passer for dere to.

Jeg så for meg det brede smilet til Kajsa Stina og lurte på hva slags ting vi kom til å ende opp med.

 

Rettighetene for utdraget gjelder for aksjonsperioden, derfor har vi måttet fjerne resten av utdraget.