Vinnere av Lag en fluktplan

FLUKT

Eg heiter Agathe og er 11 år. Eg sit på rommet mitt og gjer lekser som vanleg. Så skjer det noko spesielt.

Eg høyrer ein bil. Det er ikkje hos naboen, og mamma og pappa kjem ikkje så tideleg heim. Hunden bjeffar, men så blir det stille. Eg ser ut vindauget, det er ikkje vår bil. Eg høyrer døra knirke og det kjem nokon inn. Dei pratar lågt saman. Eg høyrer ikkje alt dei seier, men dei pratar om ein pc. Eg veit at mamma og pappa har gøymt pc-en på rommet mitt, men eg veit ikkje kvifor. Utan å tenke meg om, finner eg den og gøymer meg bak døra. Det kjem nokon opp trappa. Den eine går inn på badet. Det kjem ei dame inn på rommet mitt. Når eg har sjansen smetter eg ut og spring ned trappa, men der står den ein stor, sterk mann. I 2 sekund veit eg ikkje kva eg skal gjere, men så ser mannen kjapt opp til dama og då spring eg ut i gangen og river med meg jakke og eit par sko. Dei ropar noko, men eg høyrer ikkje kva. Ingen av naboane er komt heim frå jobb og bestemor er ikkje heime. Veninna mi bur lenger borte, men det tar for lang tid og springe dit, så eg hiver meg på sykkelen. Eg rekker akkurat å komme meg av garde før dama og dei to mennene tar meg igjen. Eg syklar som ein vind og kjenner mjølkesyre i beina. Endeleg kjem eg fram til huset til veninna mi og spring inn og seier at ho må ta med seg mobilen og komme fort! Ho kjem springande og eg seier eg skal forklare på vegen. Eg forklarar på vegen at det er nokre skurkar på veg som vil ta pc-en vår og vi må springe til hola i skogen. Dama og mennene kjem etter i bil og hoppar ut og spring etter oss. Vi spring til hola. Hola er stor og vi har eit bord og nokre stolar der. Vi pleier å vere der og den er godt gøymt. Vi ringer til politiet og forklarar kvar vi er og kva som har skjedd. Med eit høyrer vi ei stemme. Det er dama som roper på mennene. Ho står rett utanfor holeopninga. Vi ser på kvarandre og skjønar at vi må gøyme oss. Vi hoppar under bordet som har ein blå, lang duk. Der ser dei oss ikkje med ein gang. Dama kjem nermare og nermare. Vi skjelver og har pc-en mellom oss. Plutseleg er duken vekke og vi såg rett i dei skumle, svarte auga til dama. Før vi rekker og skrike, høyrer vi ei trygg stemme som seier at dei er frå politiet og at hola er omringa. Dama og dei to mennene blei tatt med til politistasjonen. Pc-en kom til ein trygg stad. Og den kvelden fekk vi kakao og pannekaker til kvelds.

Skrevet av: Agathe, Naustdal barne- og ungdomsskule

 

JEG FLYKTER FRA SKOLEN PÅ GRUNN AV FOR MYE KUNNSKAP (HJERNEN KAN EKSPLODERE).

Snike meg ut å løpe langt inn i skogen.
Ikke bli sett av noen andre enn meg selv.
Finne mat i skogen.
Løpe, løpe, løpe, løpe, løpe langt hver dag.
Finne et gjemmested.
Flytte inn i gjemmestedet.
Holde meg langt unna byen og folk.
Finne en sykkel eller noe å sykle til Nordnorge.
Snike meg inn i en bagasje til en fyr på flyplassen.
(Flyet går til syden). 😀
Da har jeg rømt fra skolen…. men hvordan kommer jeg meg hjem igjen?!
Vel, jeg slipper i hvert fall mer kunnskap.

Skrevet av: Henrik, Hornnes skole

 

Greit. La meg fortelle deg om mitt problem. Det hadde seg slik at det var 17. mai, og eg stod på skuleplassen med ei flaske i handa. Og litt innhald oppi. Eg var kvalm etter all isen eg hadde ete, så eg holdt nesten på å spy. Eg kasta brusflaska bort til eit søppelspann, i håp om å treffe. Dessverre funka ikkje planen min heilt som planlagt. Brusflaska traff dessverre kanten av bossbøtta, og dermed åpna korken seg av trykket. Og ikkje nok med det, i tilleg til å søle cola over eit stort område, (som var flaut nok), sølte eg cola på ei av bøllene. Bølla blei selfølgelig rasande på meg, og du treng ikkje mykje vit får å forstå at flukta var i gang. Så no står eg her på rommet mitt, og funderar på korleis eg kan flukta frå ein liten mobb med bøller. Det ser ut til at bølla eg søla på, har fått med seg ein liten venne, nei vent BØLLEgjeng. Og her står eg og har litt forsprang, fordi at bøller som oftest har litt, kanskje MYE fett på kroppen. Unnskyld til alle bøller som leser dette. Så, eg kom på ein brilliant idè, no for to sekund sidan når eg fortalte deg om bøller. Eg berre håpar på at eg finn ho. Der! Innerst i klesgarderoben til bestemor, var ho. Pappeska. Og oppi der låg det eg trudde låg der. Eg tok på meg dei gamle utkledningskleda, og poserte foran speilet. Eg tok på meg sminke, og vips, så var eg bestemor! No gjaldt det berre å snike seg forbi bøllene, utan å ense mistanke. Eg kom ut ytterdøra, og så la eg merke til at bøllene nærma seg huset (PGA. Bråket deira). Uheldigvis la dei merke til meg, og bølla eg sølte brus på, spurte om eg, eller bestemor, hadde sett Per, som då var meg. Eg prøvde å etterlikne bestemor si stemme så mykje som eg greide, med å si: «Per er ikkje her». Men desverre er eg elendig til å forandre stemma så, ganske forventa, fekk dei ferten av meg. Eg la på sprang, i håp om småpengar i lomma, i retning bussholdeplassen. I dameklede og sminke. Og høye hæler. PINLIG!

Skrevet av: Kolbjørn, Alversund skule.

 

Nå skal jeg fortelle om en flukt. En gang gikk jeg på skolen, og da jeg kom fram så sa alle at læreren var sur på meg.

Og da rømte jeg. Først sprang jeg gjennom skogen. Plutselig møtte jeg på en bjørn med unger og den brølte. Jeg begynte å hyle og skrike. Jeg sprang og sprang, men bjørnen fulgte etter meg. Og da så jeg et varehus og det var mange mennesker der. Jeg sprang dit, men bjørnen turte ikke å gå nærmer. Jeg brukte veldig lang tid på sportsbutikken. Fordi jeg ville kjøpe en fotball.
Jeg våknet av at jeg spilte fotball i sengen. Bjørnen stod keeper.

Skrevet av: Mirjam, Ila skole

 

Min flukt.

En dag jeg lå og sov på rommet mitt luktet jeg en rar og uvanlig lukt. Det luktet som om vi tente bål i skogen, men mye, mye verre. Jeg kom meg opp av senga, men da jeg prøvde å åpne døra, falt dørhåndtaket av. Jeg fikk helt panikk, jeg ble glovarm. Problemet var at det ikke var noen andre muligheter å flykte på enn ut den døra. Jeg begynte å banke og slå på døra. Men etter at jeg hadde stått der en stund kom jeg på at jeg var alene hjemme. Jeg satte meg ned og begynte å gråte. Men jeg reiste meg opp. Jeg gikk i skuffen og fant fram en kniv. Jeg begynte å slå kniven mot døra så hardt jeg kunne. Etter noe som føltes som en halv evighet så kom det en sprekk i døra. Jeg begynte å klore i sprekken i døra. Til slutt ble sprekken så stor at jeg klarte å snike meg ut. Men da kom det masse svart røyk inn på rommet mitt. Jeg så meg rundt, da så jeg at jeg hadde et vannglass stående ved siden av senga. Jeg tok putetrekket av puta og helte vannglasset over putetrekket. Jeg smøg meg ut av rommet med putetrekket over munn og nese. Da jeg løp ut på kjøkkenet, så jeg flammene. De var store som digre hus. Jeg kom meg ut til stua der var det en telefon. Jeg tok med meg telefonen ut på trappen og ut på veien. Da ringte jeg brannvesenet. Da brannvesenet kom, ble jeg fraktet til det nærmeste sykehuset. Da jeg kom dit, ble jeg lagt inn på det nærmeste rommet. Der jeg sovnet som aldri før.

Skrevet av: Pernille, Jaer skole