Utdatert nettleser Det ser ut som du bruker en gammel nettleser. Faktafyk.no krever IE 8 og nyere versjoner av Internet Explorer. Last ned nyere nettleser her

Tårer forandrer ingenting

Espen Dekko Gyldendal 2018

Sommerferien hos farmor og farfar ser ut som den pleier,
med sol, vind, hav og strand og katten, Mim. Men alt
er annerledes. Det er den første sommeren etter at pappa
døde.

NÅR ALT ER OVER…

Båten går i full fart hjemover. Full fart er ikke så fort med en fiskebåt. Men fort nok til at vinden blåser håret mitt bakover, og at det spruter saltvann på meg når båten noen ganger slår ned i bølgene. Vi har spist vafler og drukket cola og kaffe. Nå sitter jeg helt foran på dekk med det siste hjertet i hånden. Har sikkert spist ti stykker. Flere enn farfar. Trodde ikke jeg skulle være så sulten. Var ikke det sist gang. I pappas begravelse. Da spiste jeg ingenting. Ikke kransekake engang.
Enda det liker jeg veldig godt.

Jeg lukker øynene og kjenner dunkingen fra motoren i kroppen. Det er som å sitte på et kjempestort hjerte. Jeg prøver å ikke tenke på noe. Bare sitte helt stille og puste. Bare være meg. Jeg får det nesten til. Det kommer alltid noen tanker. Smygende. Tanker jeg ikke vil tenke. Tanker om før. Tanker om hvorfor. Tanker om pappa.

Jeg putter hele hjertet i munnen på en gang. Tygger. Vaffelsmaken fyller hele hodet. Det hjelper.

Motoren dunker langsommere. Jeg prøver å høre hvor vi er. Uten å åpne øynene.

– Skal du ta tauet?

Det er farfar som roper.

Jeg åpner øynene og ser brygga og båthuset. Vi er i vika alt. Vi er kommet mye lenger enn jeg trodde. Jeg reiser meg og smiler til farfar.

– Ok, kaptein.

Farfar hilser med hånden til kapsen og smiler tilbake. Jeg tar det blå tauet som er festet helt foran i båten. Så stiller jeg meg med den ene hånden på rekkverket. Venter. Venter på farfars rop. Farmor står
bak i båten med kameraet. I øyekroken ser jeg at hun skal ta bilde av meg. Men jeg kan ikke se på henne nå. Jeg må være klar. Klar til å hoppe. Båten glir rolig fremover mot brygga. Akkurat idet den forsiktig treffer et av bildekkene som henger langs bryggekanten,
hører jeg farfars rop. Jeg setter foten opp på kanten og hopper alt jeg kan. Langt inn på brygga. Så løper jeg bort til den rødmalte stolpen som er til å feste båter i. Jeg slår tauet med løkke tre ganger rundt og
strekker begge armene i lufta.

– Ferdig, roper jeg.

– Åtte sekunder, roper farfar tilbake.

– Det er ny rekord, farfar. I fjor var det elleve.

Farfar stopper motoren og kommer ut av styrhuset. Han gir farmor et kyss på veien. Bak i båten tar han et annet tau og fester det i en stor metallring på brygga. Nå er båten trygg. Han hjelper farmor med kurven ut av båten. Så står vi der og ser på hverandre. Som vi gjorde for bare noen timer siden. Helt likt og helt annerledes.

– Gruppeklem? spør farfar.

Jeg må le. Farmor ler også. Jeg løper mot han. Han skjønner hva jeg vil og rekker akkurat å gjøre seg klar før jeg hopper opp på han. Han tar meg imot og løfter meg opp i lufta.

– Så du klarer fortsatt å ta meg imot, gamlefar, ler jeg.

– Ha. Hadde jeg giddet, kunne jeg løftet både deg og farmor.

– Kom igjen, da. Jeg er klar, sier farmor.

Farfar flytter meg over til den ene armen. Den andre holder han rundt livet til farmor, så danser han oss rundt på brygga mens han nynner på en sang som bare han kan. Farmor blir litt flau. Hun
ler og ber han stoppe. Men farfar fortsetter å synge og svinger oss rundt. Det kiler i magen. Farfar er så morsom når han er sånn. Til slutt gir han oss en klem. En lang en. Klemmer er bra. De varmer på innsiden.

– Tror du Mim har fått kattunger, farmor?

– Kanskje. Du får se etter.

Jeg tar av meg redningsvesten og slenger den over skulderen. Så løper jeg i forveien mot huset. Tenk om Mim har fått kattunger. Da kan jeg sikkert overtale mamma til å få med en hjem. Den skal hete Popkorn. For det passer både på en jente og en gutt. Men jeg vil helst ha en jente. Som Mim. Det er ikke så mye tull med dem.

Oppe ved trappa snur jeg meg og ser etter farmor og farfar. Jeg ser dem ikke. De har ikke begynt på bakken ennå. Jeg har ikke tid til å vente. Jeg sparker av meg skoene og lar vesten bli igjen på trammen,
før jeg løper inn. Inn til Mim.

… SÅ ER DET IKKE OVER

Nede i kjelleren er det stille. Jeg stopper og lytter. Hører etter små kattemjau. Ingen lyder. Bare pusten min og vinden som suser i luka på veggen. Jeg lister meg mot det innerste rommet. Jeg må ikke forstyrre hvis hun føder.

– Mim? hvisker jeg.

Mim er ikke i pappesken. Jeg ser meg rundt, men hun er ingen steder.

– Kom da, pusen …

Jeg bråstopper. Det ligger noe på teppet i esken. Langsomt går jeg nærmere for å se hva det er. Det er kattunger. Mim har fått kattunger mens vi var borte! Men hvorfor er ikke Mim her? Hvorfor passer hun
ikke på ungene sine? Jeg lener meg frem. Kattungene ligger helt urørlig. Den tynne pelsen er full av slim. Forsiktig tar jeg det ene hjørnet av teppet og dytter på dem. De flytter seg ikke, de bare ligger der. Livløse. Stakkars kattunger …

Jeg må kaste opp. Det er umulig å holde tilbake. Det spruter utover gulvet. Vafler og lunken cola. Lukten av oppkast gjør at jeg må kaste opp enda en gang. Jeg må fortelle om Mim til farmor og farfar. Idet jeg snur meg for å løpe ut av rommet, hører jeg noe bak meg. Jeg skvetter og snur meg rundt. Det er Mim. Hun hopper ned fra planken som går til vinduet, og freser mot meg. Jeg prøver å komme meg vekk, men snubler og faller bakover. Kjellergulvet er hardt og kaldt. Det gjør vondt i albuen.

– Farmor! Farmor, kom!

Jeg krabber bakover, helt til veggen. Noen tar i kjellerdøra. Løper i trappa. Noen er på vei ned. Mim tar kattungene i munnen mens hun stirrer på meg. Pelsen på ryggen hennes står rett opp. Så bærer hun
dem med seg opp planken og ut av vinduet.

Farmor kommer inn i rommet med store øyne. Hun ser seg rundt til hun får øye på meg.

– Hva er det? Hva har skjedd?

Jeg peker på esken til Mim. Jeg klarer nesten ikke puste.

– Kattungene er døde … Mim tok dem …

Farmor går bort til esken og løfter på teppet. Ser etter kattunger. Og ut av vinduet. Så snur hun seg og kommer bort til meg og setter seg på gulvet. Jeg krabber inntil henne. Farmor stryker meg over kinnet.
Puster varm pust i nakken min og legger begge armene rundt meg. Hun klemmer meg inntil seg.

– Pust rolig, sier hun. – Pust rolig, jenta mi.

Jeg prøver. Men pusten min virker ikke. Den gjør alt på en gang. Jeg kniper øynene sammen og kjenner spysmaken i munnen. Farmor holder meg hardt. Det er godt å bli holdt sånn. Holdt på plass. Så jeg ikke fyker utover.

– Pust rolig, sier hun igjen.

Jeg puster dypt. Inn … Og ut. Inn … Jeg har lyst til å spytte, men jeg vil ikke at farmor skal slippe. Så jeg svelger. Svelger alt som vil ut.

Langsomt blir det lettere. Jeg holder fortsatt hodet tett inntil brystet til farmor. Jeg kan høre hjertet hennes. Det er rolig. Ikke som mitt. Mitt dunker fortsatt i brystet og helt opp i hodet. Jeg ser opp på farmor.

– Hva tror du har skjedd?

Stemmen min rister. Som om jeg fryser. Uten å fryse.

Farmor ser på meg.

– Jenta mi. Jeg … Jeg tror de må ha vært døde da
de ble født.

– Døde? Men, hvorfor tok hun dem med?

Det er vanskelig å puste igjen. Jeg holder munnen åpen. Farmor svarer ikke. Hun bare ser på meg. På ansiktet mitt.

– Hvorfor gjorde hun det? spør jeg.

Farmor rister på hodet.

– Svar da, farmor. Hvorfor tror du hun gjorde det?

– Jeg vet ikke. Det hender katter gjør sånn.

– Tenk om det er flere. Og tenk om ikke alle var døde.

– Jeg vet ikke. Mim er en katt. Og katter gjør ting på sin måte.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke. Jeg biter tennene sammen til det strammer i kjeven. Det hjelper ikke. Jeg presser ansiktet inn til farmor igjen. Hun er varm og rolig. Kunne ønske jeg var det. Men jeg får det ikke til.

– Kom, så går vi opp, sier farmor.

Hun prøver å reise seg. Men da knyter jeg begge armene rundt henne. Jeg slipper ikke. Jeg vil ikke gå opp. Jeg vil sitte akkurat her, for bestandig. Farmor slapper av igjen og blir sittende. Stryker ryggen min. Langsomt løsner jeg på grepet. Jeg klarer nesten ikke
snakke.

– Jeg hadde håpet jeg kunne få en av dem. Med hjem …

Farmor sier ingenting, bare klemmer meg inntil seg.

– Dumme Mim, sier jeg. – Jeg hater henne.

– Jenta mi. Det er ting vi ikke kan gjøre noe med.

Jeg kniper øynene igjen. Prøver å puste rolig. Prøver alt jeg kan. Så hører jeg farfar komme ned trappa. Jeg kan følge lyden av skrittene hans gjennom kjelleren. Helt til han står rett foran oss. Jeg åpner øynene. Han ser alvorlig på meg mens han setter seg ned på gulvet,
han også. Han ser bort på esken til Mim.

– Hva er skjedd? spør han forsiktig.

For bare en liten stund siden danset farfar med meg og farmor. Da var vi glade. Nå er det ingen som danser. Ingen som er glade. Alt ødelagt. Alt. Igjen.

Vi sitter på det kalde gulvet, alle tre. Ingen sier noe. Ingen gjør noe. Vi bare sitter her og puster. Den samme lufta.

Det er som om vi har sittet her før. Jeg orker ikke mer.

Jeg slipper taket i farmor og reiser meg opp. Men istedenfor å gå, blir jeg stående. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vet ikke hva jeg vil. Jo, jeg vet hva jeg vil. Jeg vil ikke være her lenger.

Ingen sier noe. Det er som om vi ikke kjenner hverandre. Jeg snur ryggen til dem, og går ut av rommet. Da først hører jeg stemmen til farfar. Endelig!

– Kan vi ikke snakke sammen? spør han.

Jeg vil ikke snakke. Jeg vil ikke høre at vi ikke kan gjøre noe. Jeg vil ikke ha trøst. Jeg vil bare at ingen skal dø. Jeg snur meg og går inn i rommet igjen. Det ser ut som om farmor og farfar er glade for at jeg
kommer tilbake. Så roper jeg. Alt jeg kan:
– HVORFOR DØR ALLE HELE TIDEN?

Farmor og farfar virker skremt. De ser fra hverandre til meg. Det ser ut som om farmor vil si noe. Men hun gjør det ikke. Hun har ikke noe svar. Bare rister på hodet. Farfar trekker pusten, men det kommer ikke en lyd. Uansett er det for sent. For jeg hører ikke etter. Isteden snur jeg meg og løper. Jeg vet det er dårlig gjort. Men det spiller ingen rolle. Jeg bryr meg ikke. Ingenting spiller noen rolle. Jeg vil ikke mer.

Legg inn din anmeldelse. Skriv inn e-post og skole slik at du kan få premien hvis du blir månedens anmelder

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*

152 anmeldelser av “Tårer forandrer ingenting

  1. Jeg syntes boken var bra fordi det skjedde ting hele tiden og det var en fin og trist bok som gjør at den kan bli litt mer spenndene. Jeg annbefaller boken alder 6 – 12 år og den passer for jenter og gutter.

  2. Jeg synes boken var veldig fin og detaljert. Jeg synes den hang sammen på en bra måte.
    Synes den passer for barn fra 9 – 13 både gutter og jenter

  3. Denne boken var spennende og detaljert. Jeg likte at den hadde avsnitt som hang sammen med hele teksten. Denne boken var fin og passer for jenter og gutter mellom alderen 9-13år.

  4. hei, Denne boka var fantastisk med masse følelser jeg elsker denne boka jeg kommer til og lese hele boka når jeg for den. anbefaler høyt og håper andre leser denne boka.

    anbefaler 9-13 år

  5. Det var spennande å lese boka. Alvorleg tema, som var beskrive på ein lettleseleg måte. Bra!

  6. For meg ble denne boken litt for trist, Men denne boken er veldig godt skrevet og detaljert. Jeg anbefaler denne boken! <3 Fra Antonie 6C

  7. Jeg synes den var litt trist, men samtidig veldig bra. Det føltes ut som om at jeg var inne i boka.
    Den var kjempebra!

  8. Jeg synes boka var ganske bra, den var samtidig trist. Boka passer best for 4-8. Boka får
    Boka får 5-5. Boka var bra fordi det er godt og lese om noe trist.

  9. Jeg synes den var ganske bra, den er den beste boka jeg har lest i hele verden. Den var bra fordi det var litt artig å lese den triste boka.

  10. jeg synes boka var veldig bra, men også veldig trist. men jeg gleder meg til at vi skal lese hele boka.

  11. Jeg synes boken var veldig bra, fordi det var spennende å lese den. jenta hadde det veldig trist.

  12. jeg synes boka var trist spennende og den gjorde meg glad fordi det var veldig trist at så mange døde i boka og det var også trist at hun ble så lei seg og det var bra at de overlevde stormen og det var en bok jeg virkelig levde meg godt inn i. jeg synes at boka passer best for 9-14 åringer

  13. Jeg synes boka var veldig trist men den var god skrevet og de hadde en veldig god beskrivelse av allt som kjede. Jeg anbefaler den boka! <3

  14. Det var en veldig rørende tekst som fikk deg til å tenke over livet. Det var et bra utdrag og den inndeholder mange følelser. Den har gode beskrivelser og det er en bra tekst. Jeg likte denne boka godt og jeg skal lese hele boka.

  15. jeg syns boken var spennende fordi det var som en ekte hendelse, jeg lurer på hva som vill skje videre jeg anbefaler virkelig denne boken

  16. hei. for noen dager siden leste vi kokotopia med klassen og nå har jeg lest hele boken. jeg vill anbefale kokotopia

  17. Noen synes den var litt kjedelig.Noen synes den var morsom siden det skjedde mye.Noen synes den var spennende . Noen synes det var litt trist hvordan de fleste bøker er morsomme.

  18. Jeg synes boka var helt super.Den var trist,god og helt super. Terning kaste mitt er 6/6.

    PS:Anbefaler å lese boka

  19. Jeg synes boka var veldig bra.Den var trist,god og helt super. Terning kaste mitt er 6/6.

    PS:Anbefaler å lese boka

  20. Boka er sikelig trist pågrunn at mange dør. Jeg syntes synd å henne. Ammbefaler boka 5/6

  21. Boka var veldig bra, og jeg har lyst til å lese hele boka. Den var trist, og jeg lurer på hva som skjer videre. Terningkast 6. Jeg mener boka passer for elever fra 9-15 år.

  22. Jeg har lyst å vite hvorfor kattungene døde, og har lyst til å lese hele boka. Den var ganske trist, men syns den er detaljert og godt skrevet. Jeg ser for meg det som står i teksta når jeg leser. Jeg syns boka passr for elever 10-14 år. Terningkast 6.
    Jeg håper boka blir med i finalen.

  23. Jeg syntes det var trist fordi hun hadde gledet seg. Så er katteungene døde.
    Det var også spennene fordi jeg elsker katter.
    Det jeg syntes var dumt med boka var at kattungene døde.

  24. Jeg liker boka fordi den var litt trist. Og fordi den handlet litt om havet og en båt. Jeg syntes den var litt rar også fordi hun kastet opp.

  25. Vi syntes utdraget var trist og det er dumt at hun opplever så mye triste ting. Det skjer lite som drar historien videre. Mange tenker at det ikke er så viktig for de å lese resten av boken. Det er viktig å skrive slike bøker som noen kan kjenne seg igjen i.

  26. Jeg syntes boka var veldig trist,men det gjorde det litt mer spennende også. Jeg syntes boka passer for alle, men den var ikke helt min stil.

  27. Jeg syntes den var fin og trist, fordi pappaen og kattungene døde. Men jeg syntes den var bra så jeg anbefaler denne bok.

  28. Jeg synes den hvar bra men også litt trist jeg synes at den hvar bra fordi det skjedde mange ting jeg anbefaler fra 7-13💕💕

  29. Jeg synes boken var dårlig fordi den var litt trist og jeg synes triste bøker er dårlige 👹👹👹👏👏👊🏼

    • Jeg syntes boken var veldig trist!
      Det var syn at faren og katteungene skule dø.
      Lurer på hva som skjer videre.
      Jeg synes boken passer best til de fra 9-14 år.

  30. Dette er en veldig TRIST BOK!!! Men er det ikke det som gjør den dritt bra?! Denne boka synes jeg er bra fordi den hadde masse følelser i seg og det føltes så EKTE! Denne boka vil jeg anbefale alle aldere. Så jeg gir denne boka en 4-er. 😀

  31. Jeg synes boken var trist og jeg synes hun var uretferdig slem med farmoren og farfaren
    i slutten. Jeg vet at hun bare var lei seg men hun kune snaket om det.Det var og litt
    ekkelt da hun spyde to ganger.Jeg ambefaler boken for barn melom 8-12.

  32. Jeg synes at denne boka var veldig trist. Men bra handling.
    Jeg gir den terningkast 4 av 6

  33. Jeg synes boka var litt trist.fordig faren til hun jenta var død.men det var litt ekelt når hun kasta opp.

  34. jeg synes at boken var kjedelig Fordi det var ingen spenning terning kast 2 denne boken passer for 3-9 år

  35. Det jeg likte med denne boken var farfaren var morsom og grei 🙂
    Det jeg ikke likte med boken var at faren og kate ogene var døe:(
    Jeg anbefaler for 8 til 11

  36. det var en trist bok.boka handler om at faren døde og hun var på sommerferie og så døde katteungene til farmoren og farfaren henes og hun ble lei seg,og skulle ønske alle ikke døde hele tiden. boka passer for 9-14 år.

  37. Jeg synes denne boken var litt trist men den var OK.
    Jeg synes denne boken passer for barn fra 7-13 år ( gutter og jenter)
    Forfatter : Espen Dekko
    Passe lang tekst.
    👍👍 ✌️✌️ 😎😎

  38. Jeg synes boka hadde gode beskrivelser av hva hun tenker, men jeg synes den var litt trist.
    Så jeg vil gi den terningkast 3.

  39. Denne boken var ganske trist, men godt skrevet. Det er skrevet detaljert og forståelig.

    Terningkast 5

    Anbefalt 7år+

    🐱🐱🐱

  40. Denne boken var spennende og litt trist siden hun hadde mistet pappaen sin og på hytten kom Mim med sine døde kattunger.
    Denne passer fra 9 til 12 år

  41. Denne boka hadde litt for mye detaljer. Jeg vil gi dene boka terningkast: 4. Den passet for:10-12 år. Den var litt heslig. Denne boka handler om drama og heslige ting.

  42. Jeg synes denne boka var veldig bra men litt kjedelig. Den var ikke alt for kjedelig heller den var litt spennende også.
    Jeg gir den terning kast 3
    Anbefaler den for 3 – 9 år

  43. Utdraget var trist.
    Terning kast:4.
    Anbefales:6-9 år.
    Jeg fikk lyst til å lese mer.
    jeg er usikker på om den bør vinne.

    MVH
    Ada.

  44. Jeg synes boka var bra,fordi den var spennende. Jeg anbefaler alle andre og lese den. Jeg har lyst og lese den for å finne ut om kattungene er døde,eller om hun bare trodde det.
    ❤️❤️

  45. denne boken handler om en jente som er med farfaren og farmoren hennes og rett før det hadde faren død. så hun følte seg kanskje litt sjenert og skjør, men da de hadde kommet hjem fra en båttur var de spente på om katten mim hadde fått kattunger. Jenta var så spent at hun kom før alle andre men da hun kome var det bare døde kattunger der om mim, men mim beit dem i de tynne pelsene og gikk ut vinduet. Jenta ble så kvalm at hun måtte spy. hun hadde en forferdelig følelse…

    Jeg syntes boka ikke var noe for meg men kanskje andre den hadde en bra illustrasjon og teksten var fin og enkel og lese. Jeg syntes den var veldig bra fordi den hadde en bra påvirkning om at man må tenke på det man har og ikke den man vil få.

    jeg gir boka en femmer og anbefaler for barn 8-12 år

  46. Jeg synes boken var veldig spennende og litt trist.. jeg vil gjerne leste resten av boken💕 terningkast: 6

  47. familien er på båttur de spiser vafler og koser seg plutselig finner de ut atb katungene til katten mim er død og da blit hovedpersonen sint.

  48. Jeg synes at utdraget av boka var veldig bra.
    Denne boken synes jeg var veldig trist.😭

    Terning kast 7

    Anbefalt 7-10år

  49. Det var trist nor faren hennes døde og det var søt nor farfaren henes nynnet på den sangen som ingen kune.

  50. Synes boken var ganske trist 🙁 det var spennende og lese om kattungene, og jeg fikk lyst til og lese resten av boken! 🙂 😉 Terningkast 5 eller 4.

  51. jeg syntes at det var trist at kattungene og faren døde.
    Litt dumt av henne å bare løpe sin vei.
    Jeg ambefaler denne boken fra 9-13 år

  52. Boka er lit trist å lit morsom.
    Boka er morsom fordi farfaren berte farmor og jenten å danset å synget en sang som bare han kan.

  53. jeg syntes denne delen av boka trist og intresant fordi faren døde og at kattungene døde det er en annen type bok enn det jeg er vant med å lese (jeg leser mye)
    i en karakter skala 1-10 så gir jeg den 6

  54. Den var kjempe spennende, trist fordi kattungene døde og faren hadde død allerede så hun kunne ikke få noen kattunger med seg hjem men det var så trist at jeg begynte og gråte.

  55. Jeg synes det var trist nor det var døde kattunger var død men det var veldig god handling. Terningkast 5

  56. Boken handler om en jente som er på sommerferie .Hun har en katt som heter Mim og hun gleder seg til og komme hjem for og se om den har fått unger. Jeg synes hele historien var trist fordi faren til jenta var død og at katte ungene var døde når de kom hjem.

  57. Jeg syntes denne boken var veldig gøy og trist
    Den handlet om en jente som er på sommer ferie hos farmor og farfaren sin
    Faren til jenten har nettopp død
    Katten til jenten skal føde kattunger, men alle kattungene er døde
    Da blir jenten veldig veldig lei seg

  58. Jeg likte ikke boka så mye fordi den var trist og jeg liker ikke så godt bøker som er triste. Men den var litt gøy ,fordi den begynte med en gang å bli spenndene.

  59. Boka var litt bra men også litt trist.Jeg gir terning kast 4 den anbefales for 6 og oppover.☺
    Det var litt trist da vi fikk vite at kattungene var døde!

  60. Trist og fin bok
    Anmeldt av Tovrat elbieva

    Mim? hvisker jeg Mim er ikke i pappesken. Jeg ser meg rundt,men hun er ingen steder
    kom da,pusen…..
    Jeg bråstopper.Det ligger noe på teppet i esken.Langsomt går jeg nærmere for å se hva der er.Det er kattunger. Mim har fått kattunger mens vi var borte! Men hvorfor er ikke Mim her?
    Hvorfor passer hun ikke på ungene sine?

    Jeg gir denne boka terning kast 6 nemlig fordi den var veldig spennende for meg jeg vil gjerne lese hele boken. Jeg synes denne boken passer for både jenter og gutter på alder 8-12. Det var var veldig spennende for meg med det med kattene fordi Mim passet jo ikke på sine kattunger som alle andre katte mødre gjør.

  61. Tårer forandrer ingen
    Anmeldt av james
    Hun husker om faren sin død hun husker om kattene døde så forandret alt hun hatter besteforeldrene fålle sunn for henne hun fålles seg alene nesten alle sammen dør hun vil ikke det skal skedd.

  62. Trist og viktig
    Anmeldt av Karianne Martinsen

    Boka handler om døden, men den er ikke så veldig forferdelig.
    Det handler om en jente som har hatt det litt vanskelig etter at faren døde sist år.
    Hun er på ferie hos farmor og farfar akkurat som hver sommer.
    Katten hennes Mim har nettopp fått kattunger,men det det gikk ikke så bra.
    Hovedrollen er nok jenta som har første sommeren etter at faren døde.
    Hun har det ikke så bra og det blir bare verre.
    Jeg likte boken veldig godt.Den var spennende og viktig trist.
    Boka var liksom balansert med både viktighet og tristhet.
    Boka kan kanskje være litt vanskelig og leste og forstå men jeg tror jeg skjønte alt så jeg likte boka.Når jeg leste begynte jeg å tenke på hvor vondt det må være når noen dør,siden sist gang noen døde i familien min var når jeg var 2 år.Da døde morfaren min men jeg tror ikke jeg skjønte det helt.Det må være veldig vanskelig for den det går ut på.Jeg gir absolutt boka terningkast 6.
    Jeg anbefaler denne boka for de som har det litt vanskelig med det samme problemet som jenta i boka har,og de som liker å lese om sånne viktige ting.
    Jeg tror boka passer hvor barn mellom 7-15 år.
    😭🌈

  63. Jeg likte ikke denne fordi faren hennes og kattungene døde jeg pleier å like, når folk dør i filmer men ikke familie og at hun kastet opp. Derfor gir jeg denne 2/6. Men jeg kunne hørt resten av denne boken så jeg kunne vite hva som skjedde videre med kattene og henne. Vis jeg hadde hørt resten hadde det blitt enten 4 eller 5 å kanskje 6 så den kunne blit god. men det jeg likte var at jeg spiser ca. 3-4 mindre en hun gjorde. Å hvordan orket hun så mye. Boken var litt bra.

  64. Jeg synes teksten var litt trist Men jeg gir den terning katst 5 fordi den var gøy og lese men det jeg ikke likte at katten døde.

  65. Trist og viktig
    Anmeldt av Karianne Martinsen

    Boka handler om døden, men den er ikke så veldig forferdelig.
    Det handler om en jente som har hatt det litt vanskelig etter at faren døde sist år.
    Hun er på ferie hos farmor og farfar akkurat som hver sommer.
    Katten hennes Mim har nettopp fått kattunger,men det det gikk ikke så bra.
    Hovedrollen er nok jenta som har første sommeren etter at faren døde.
    Hun har det ikke så bra og det blir bare verre.
    Jeg likte boken veldig godt.Den var spennende og viktig trist.
    Boka var liksom balansert med både viktighet og tristhet.
    Boka kan kanskje være litt vanskelig og leste og forstå men jeg tror jeg skjønte alt så jeg likte boka.Når jeg leste begynte jeg å tenke på hvor vondt det må være når noen dør,siden sist gang noen døde i familien min var når jeg var 2 år.Da døde morfaren min men jeg tror ikke jeg skjønte det helt.Det må være veldig vanskelig for den det går ut på.Jeg gir absolutt boka terningkast 6.
    Jeg anbefaler denne boka for de som har det litt vanskelig med det samme problemet som jenta i boka har,og de som liker å lese om sånne viktige ting.
    Jeg tror boka passer hvor barn mellom 7-15 år.lol
    !!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! ! ! ! ! !

  66. Jeg likte Veldig godt boken for den var litt trist og veldig super!!!!!
    Derfor vil jeg velge denne boken som nummer 1 til nå!!

  67. jeg synes at det var trist og litt spennende. Jeg kunne tenke meg å lese litt mer. Boken passer for 6-11 år.
    Terningkast 4.

  68. Den var kjedeleg fordi den handlet om en som må dra fra farmoren sin. Så jeg ville anmeldt denne boken til de som liker og være oss farmoren sin. jeg gir den terningkast 1

  69. Jeg synes at det er en bra og god bok å jeg ambefaler andre å lese den, men den er lidt tirist fordi det handler om, Sommerferien hos farmor og farfar ser ut som den pleier,
    med sol, vind, hav og strand og katten, Mim. Men alt
    er annerledes. Det er den første sommeren etter at pappa
    døde.

  70. Jeg syntes den var veldig trist og spennende.
    Jeg syntes ikke den var så bra for den var nesten bare trist og ikke noe humor eller fint så kjede. Jeg tenker denne passer for de som er 10 år.
    Jeg gir den terningkast 2

  71. 1Sommerferien hos farmor og farfar ser ut som den pleier,
    med sol, vind, hav og strand og katten, Mim. Men alt
    er annerledes. Det er den første sommeren etter at pappa
    døde.

    2 Nei alt var enkelt å forsto

    3 Den var trist

    4 det er tris og jeg liker boka fot di det er min typer

    5 ja vires du har følinger fordi den er trist.

  72. Jeg synes at det var spennende og så synes jeg et var trist og leit og fint når Mim fikk katteunger.
    Jeg gir terning kast 4/5.

  73. den er kanskje ikke noe for meg .jeg lurer på vordan hele bokka er.det var også lit kvalmt. og jeg liker vanper mye bedre

  74. Jeg syntes det var litt trist men veldig spennende jeg vil lese hele boka og jeg vil vite mer hva som skjer

  75. Boka viste hvordan ting er i virkeligheten, og det lærte oss og være gode mot hverandre og vise hvordan å være en god venn. 🙂

  76. Det var en trist bok synes jeg. Det var dumt da pappaen hadde dødd og kattungene døde.
    Og jeg lurer på hvor Mim tok de med, og om noen fortsatt lever.

  77. Det var trist at pappen hadde dødd og at Mim tok med seg kattungene og at kattungene hadde dødd, jeg tror en lever. Jeg likte den 80%.

  78. Det var en gøy bok å den var litt trist når vi fikk vite at faren hans har død ellers var den bra jeg kunne hørt resten hva som kjede.👍🏻

  79. Jeg synes utraget var ganske trist fordi faren hennes og kattungen til Mim var død jeg tror ikke denne boka er noe for meg

Til toppen