Villdyr
En bursdagsfest ender med at Embla krangler med storesøsteren sin og stikker av hjemmefra. Noen følger etter henne og hun befinner seg plutselig i livsfare. Hun blir forsøkt reddet av en som kaller seg Mikael, og de forsøker å komme seg i sikkerhet. I noe som kalles Hambassaden.
KAPITTEL 6
DYRET MED TRE HALER
Embla hadde løpt dypere og dypere innover i skogen, og stoppet ikke før hun kom til bredden av et lite tjern. Der satte hun seg endelig ned inntil en trestubbe og gråt.
Hun følte seg brukt opp. Ferdig. Som om tretten år med oppvekst hadde vært bortkastet. Hun skulle aldri tilbake. Hun skulle bli her ute for alltid, gå så langt inn i Østmarka at hun ikke kunne komme seg hjem igjen, så langt at ingen ville finne henne hvis hun frøs i hjel eller døde av sult. De ville måtte begrave en tom kiste. En tom grav med hennes navn på.
Embla reiste seg igjen, børstet jord og barnåler av hendene og tørket seg i ansiktet med Malenes topp. Den ble full av blåsvarte maskaraflekker. Så begynte hun å gå.
Snart ble hun oppmerksom på at det var blitt mørkere. Nå var det vanskelig å se stien foran seg, og flere ganger sparket hun borti røtter og steiner mens hun gikk. Det gjorde henne bare sintere. Selv skogen var mot henne!
Ho, lød det ovenfra. Mot månelyset så hun silhuetten av to ugler. De var større enn de så ut på naturprogrammer, og de betraktet henne fra en grein mens de pendlet hodene fra side til side. Så foldet den ene lydløst ut vingene. I det samme var det som om mørket i skogen ble tettere.
Embla grøsset. Var det ugla som hadde gjort det?
Ho.
Embla satte opp farten, men det var ikke lett å hol- de seg på stien mens den vevde seg mellom trærne. Det var mørkere enn en stjerneløs vinternatt, og trestammene ble skygger på svart bakgrunn. Hun hadde en underlig følelse av at hun var i ferd med å bli blind, at andre kunne se bedre enn henne. Men det var jo ingen andre her?
Ho.
Mørket var ugjennomtrengelig nå, og Embla merket at hun ikke lenger hadde stien under føttene. Full av panikk kavet hun seg videre over høyt gress og tvers gjennom busker, skrapte borti trestammer og brøt seg gjennom spente greiner. Skogen pisket henne fra alle kanter.
Så snublet hun og deiste i bakken.
«Ho.»
«Er du sikker på at det er ho?»
Embla kom seg lynraskt opp på beina igjen, og oppdaget at månelyset var tilbake.
Foran henne sto to høye skikkelser i fjærdekte kapper. I stedet for ansikter hadde de nifse, hvite masker med tomme, svarte hull til øyne.
«Ho», sa den største skikkelsen. Det hørtes ut som en mann.
«Er du helt alene, du, da?» spurte den minste av dem, og la hodet på skakke.
Stemmen hennes var noe midt mellom hvisking og sang.
Den fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på Embla.
«Hva er det dere vil?» Damen kom nærmere.
«Du har fått ører til å løfte seg over flere dyreriker, kjære. Mitt navn er Vevre, og dette er Riktor. Vi har kommet for å tilby deg en plass i vårt hus.»
«Ho.»
Embla skjønte ikke hva de snakket om, men kjente nakkehårene reise seg. Aldri i livet om hun skulle bli med disse folka noe sted.
«Jeg er ikke alene, faktisk», løy hun fortvilet.
«Pappa bare tisser. Han gikk bort dit.» Så slapp hun ut et lite skrik.
Helt uten å røre skuldrene, hadde Vevre rotert hodet sitt rundt for å se dit hun hadde pekt. Det var ikke mulig for et menneske å bevege nakken sånn, men her sto altså en dame med hodet vendt 180 grader feil vei, uten at det så ut til å plage henne i det hele tatt.
Vevre stirret ut i mørket og beveget nakken til høyre og venstre før hun snudde seg tilbake.
«Nei», sa hun til slutt. «Det er ingen der.»
Embla skalv. Vevre og Riktor var ikke mennesker, det var hun sikker på nå. De var noe annet, utenomjordiske, kanskje, eller demoner. Hva var ordet Mikael hadde brukt? Hamløpere. Det eneste hun ville, var å komme seg vekk, men hva kom de til å gjøre om hun løp?
«Har du bestemt deg?» spurte Vevre. «Blir du med til Nattflygernes hus?»
«D-det er et veldig hyggelig tilbud», sa Embla og forsøkte å smile høflig. «Jeg skal absolutt tenke på det. Kanskje dere har en brosjyre jeg kan ta med meg, eller …?»
«Ho», sa Riktor.
«Det virker slik», sa Vevre. «Jenta prøver å trekke ut tiden.»
Hun løftet en spøkelsesaktig hånd ut fra inne i kappen, og skjøv masken opp på hodet. Ansiktet under var blekt, og øynene … var svarte hull.
Embla burde hoppet bakover av skrekk, men i stedet ble hun fylt av en pussig ro. Hun stirret inn i Vevres bunnløse øyne som om hun var limt fast i dem.
Vevre vil meg ikke noe vondt. Hun er her for å hjelpe.
Noe inne i hjernen hennes protesterte, dette var ikke hennes egne tanker.
Dette ER mine tanker.
Jeg har veldig lyst til å bli med til Nattflygernes hus. Det høres ut som et vidunderlig sted.
Embla prøvde å stritte imot, men anstrengelsen gjorde henne helt kvalm.
Hvorfor fortsetter jeg å være uhøflig mot Vevre?
Jeg fortjener en straff.
Jeg burde piske meg med brennesle, eller slå ansiktet mitt med noe hardt.
Embla ble klar over en lyd langt borte. Knurring?
Motordur?
Vevre slapp henne med blikket, og i det samme var det som om noen helte kaldt vann over hjernen hennes.
Hva var det som hadde skjedd? Hvorfor hadde hun plukket opp en stein?
«Jeg sa du skulle holde deg unna skogen!» ropte en kjent stemme.
Ut fra mørket braste en svart motorsykkel. Føreren hadde på seg hjelm, men det var ikke tvil om hvem som satt oppå. Mikael.
Med et voldsomt brøl satte han fart mot dem.
Riktor grep tak i Embla og prøvde å dra henne med seg, men Embla var raskere og traff ham rett i masken med steinen. Han tumlet bakover.
Vevre kastet seg til siden for å unngå motorsykkelen, som skrenset og stoppet rett foran Embla.
«Kom deg på, fort!» ropte Mikael fra ut gjennom visiret, det røde håret hans glimtet der inne et sted.
Embla svingte beinet over setet og falt nesten av da de skjøt fart innover stien sekundet etter. Det var fullt av steiner og busker, men sykkelen ristet ikke i det hele tatt, den gled like fint over skogbunnen som om de hadde kjørt på en motorvei.
«Vi er ikke kvitt dem ennå», ropte Mikael. «Hold utkikk etter ugler!»
«Etter hva da?»
«UGLER!»
Akkurat da lød et skingrende skrik, og en gigantisk tårnugle fløy ut over stien bak dem. Den var større enn et voksent menneske, med et vingespenn som kunne dekket en varebil, og ansiktet var rundt og hvitt, slik Vevres ekle maske hadde vært.
Embla klamret seg tettere inntil Mikael og hylte. Ugla halte innpå.
Mikael la vekten over på siden og sladdet til høyre rundt en trestamme, men så bråstoppet han. Foran dem hang enda en ugle i luften og blokkerte stien.
«Hva gjør vi nå?» spurte Embla.
«Jeg har alltid en ekstra utvei for hånda», sa Mikael. Han lente seg ned på siden av sykkelen og rørte ved bakken. «Hold deg rolig uansett hva som skjer.»
Plutselig luktet Embla røyk. Bak dem virvlet flam- mer opp som fra ingensteds. Skogbrann! Det spredte seg i alle retninger, trærne rundt dem blusset opp, og på et blunk ble luften grå og tett. Varmen økte alarmerende fort, og det sved i øynene og lungene hennes. Snart ville de stå midt i bålet.
Embla hvinte og prøvde å klatre av sykkelen, men Mikael grep tak i henne og holdt henne på plass. Hvorfor kjørte han ikke? Hun trakk pusten dypt før flammene omsluttet dem.
All røyken hun hadde fått i seg, måtte ha gjort noe med hodet hennes, for inne i flammene virket det nesten kjølig, og alt hadde et grønnblått skjær.
Hun tok et nytt åndedrag. Det var ikke fantasi, luften kjentes helt frisk. Hun merket ikke lenger ilden som raste rundt dem.
«Revensbrann», sa Mikael. «Det bør distrahere dem lenge nok.»
Han gav full gass, og sykkelen sparket fra. De skjøt som en kule gjennom ilden og ut i mørket mens grønne gnister virvlet rundt dem. Embla turte ikke se seg tilbake, men etter hvert ble det klart at ingen monsterugler hadde fulgt etter.
Snart ble brannen bare en fjern glød i den svarte skogen.
Ti minutter senere kom de ut mellom noen garasjer et sted på Lindeberg. Mikael holdt farten oppe mens han svingte gjennom boligfeltet og satte kursen inn mot Oslo sentrum.
Nå orket ikke Embla å vente på svar lenger. Han ble nødt til å forklare hva som nettopp hadde skjedd.
«Folka med maskene kunne gjøre seg om til ugler!» ropte hun over vinden. «Er det greia med hamløpere? At de kan bli til dyr?»
Mikael kjørte videre uten å svare, og veivet forbi en nattbuss.
Embla banket ham i ryggen med knyttneven.
«Hallo, hørte du meg?»
Ringveien dykket ned i en tunnel, som ble fylt av bråket fra motoren.
Da de hadde kjørt et stykke, bremset han endelig ned og stoppet i et av servicefeltene langs siden. Han kikket i begge retninger før han hoppet av sykkelen og åpnet visiret.
Embla gispet. Ansiktet hans var helt blekt og for- vridd av redsel. Pupillene hans lyste gult som når man tar bilde av en katt og glemmer å skru av blitsen.
«Striger!» ropte han så det gjallet i tunnelveggen.
«Hva gjør strigene her? Jeg skulle ALDRI ha tatt dette oppdraget.»
«Hva mener du? Hva slags oppdrag?» Mikael bråsnudde seg mot henne.
«Du aner ikke hvor stor fare vi nettopp var i. De uglene er klanen til Kvitving, skjønner du? De har kontroll over mørket, og om natten ser de alt som ikke er under bakken. Får strigene tak i deg, kommer du aldri tilbake.»
«Men jeg trodde ugler var snille og kloke og … glade i biblioteker?» stammet Embla.
«Det er det de vil du skal tro. Det eneste de er glade i, er å gli stille gjennom natten og ta livet av alt som har pels.»
Plutselig gikk det et rykk gjennom Mikael, og han krøket seg fremover som om han skulle til å kaste opp.
«Går det bra?» spurte Embla og lente seg frem mot ham.
«Bli sittende!»
I et øyeblikk så han igjen ut som et rovdyr. Han spyttet på bakken og klappet seg selv i ansiktet.
«Andre kan forklare bedre enn meg», sa han, slo ned visiret, og satte seg foran henne igjen. «Akkurat nå har vi ikke tid. Du må få kongens beskyttelse så fort som mulig.»
«Skal vi til slottet?» spurte Embla forvirret.
«Selvfølgelig ikke. Vi skal til Vigelandsparken.»
Vinden slet i øyelokkene til Embla mens de raste innover i byen, og hun merket at hele kroppen var gjennomfrossen og lengtet etter hvile.
Var det riktig av henne å stole så mye på Mikael? Etter alt hun hadde sett i dag, var hun klar til å tro på mye rart, men det var utenkelig at de skulle finne kongen klokka tre på natten i en park. Samtidig had- de hun ikke så mye annet valg enn å fortsette å henge på.
Ved Ullevål sykehus svingte Mikael nesten av veien. Han rettet raskt sykkelen opp igjen, men hun merket at han skalv gjennom jakka. Hadde han nest- en sovnet på styret?
«Går det bra?» ropte hun og ristet i skulderen hans.
«IKKE BRY DEG!» snerret han tilbake, så brått at Embla skvatt.
Mikaels humørsvingninger bidro ikke til å gjøre henne mindre engstelig. Han hadde kanskje reddet henne fra strigene, men det var åpenbart noe han ikke fortalte.
De svingte gjennom den store steinporten til Vigelandsparken. Mens de kjørte over broen, kastet smijernslampene et dempet lys over kropper i alle mulige slags positurer. Embla hadde vært her flere ganger, men aldri om natten. Nå hadde skulpturene et skummelt skjær over seg, som om de egentlig var i live, men ventet med å avsløre det.
I sentrum av parken sto den store Monolitten, en steinsøyle som forestilte mennesker som var filtret inn i hverandre. Men det var noe ved den som ikke helt stemte. Den virket mer truende enn før, et svart vakttårn som hadde oversikt over alt som foregikk.
Og var den ikke høyere enn den pleide å være?
«Mikael …?»
I det samme spredte to vinger seg ut fra toppen på søylen. Enda en ugle. Denne var stor som et lite fly, og den lettet uten å lage en lyd.
Mikael hadde også sett det. Han spant sykkelen til venstre etter broen, og de føk ned mellom lønne- trærne langs Frognerelva.
Med et zapp slukket alle parklampene samtidig. Alt ble beksvart, utenom lyskjeglen fra frontlykten.
Strigene hadde kontroll over mørket, tenkte Embla. Hun så for seg at lange klør kunne komme ut fra ingensteds når som helst.
Plutselig skrek Mikael i smerte. Han kjørte nesten inn i en statue, men svingte unna akkurat i tide. Hva var det som var i veien med ham?
Sykkelen veivet og vred seg fra side til side mens han rettet den opp, og Embla måtte holde hardt rundt livet hans for ikke å falle av.
«Du må ta over!» ropte han anstrengt bak seg.
«Hæ?! Nei, nei, nei!»
«Ta styret! Jeg klarer ikke holde meg våken lenger.»
Boken heter Villdyr.Forfatteren som har skrevet boken heter Håkon Marcus
Denne boken tilhører fantasysjangeren. Et eksempel på dette er at menneskene kunne snu hodet sitt helt rundt.Det handler om en jente som heter Embla, hun går inn i en skog og da kommer det noen ugler.Jeg likte at boken var spennende og skummel og jeg likte at boken var fantasy.Det jeg likte best med utdraget var at stigene tok av seg maska og Embla bare sto der og stigen styrte takene hennes.
Det bør være andre folk som leser denne boken fordi den er spennende og skummel.
Jeg anbefaler denne boken til 8-13 år. 😄Jeg synes denne boken burde vunnet bokslukerprisen.
Othilie 😀
Skriv teksten sammen her:
Boken heter “Villdyr”
Forfatteren som har skrevet boken heter “Håkon Marcus.”
Sjangeren til denne boken er fantasy.
Fantasy er når det er mange ting som ikke kan skje i virkeligheten.
Fks at ugler som er like store som mennesker kan styre tankene dine.
Boken handler om en jente som heter Embla, som har en venn som heter Mikael.
I starten av utdraget får vi høre at hun hadde vært i en bursdagsfest og kommet i en krangel med storesøsteren sin.
Da rømmer hun hjemmefra.
Jeg likte utdraget fordi det er typen sjanger jeg liker å lese.
Jeg elsker å lese om ting som kanskje ikke kan skje i virkeligheten.
Det jeg likte godt med utdraget er at det er kjempespennende.
Det var mange øyeblikk der det var litt skummelt også.
Det beste med utdraget var når Embla og Mikael prøvde å komme seg vekk ifra “strigene”.
Da var det både spennende og skummelt.
Jeg følte liksom at jeg var med på motorsykkelen.
Jeg synes at de kunne ha skrevet litt mer om når Mikael fikk gule pupiller og ble helt blek i ansiktet og på kroppen.
Det hadde vært mye mer spennende, om de forklarte at det skjedde noe mer, enn bare det.
Jeg synes andre burde lese den fordi det er mye som skjer i boken.
Det er forskjellige øyeblikk i boken der alle kan lese noe de liker godt.
Det finnes noe skummelt, noe med action, noe med reddsel og mye mer.
Jeg anbefaler boken til de som er fre 4-klasse til de som går i 10-klasse, fordi den kan være litt skummel for de som er litt mindre.
Hvis det er en 3-klassing som liker spenning og skumle bøker så kan det være noe for dem også.
Jeg synes denne boken var helt super, selv om jeg bare leste utdraget.
Jeg synes at denne boken fortjener å være med i superfinalen i “Bokslukerprisen”.
100%!
Josefine💜🪐
Den var kjedelig fordi jeg liker ikke fantasi.
Jeg synes den var ikke så bra mest fordi jeg liker ikke fantasi,og dyr så bra an alle de andre, og jeg er ikke så god til og ta bilde in i hode mitt.
Jeg synes den var ikke så bra mest fordi jeg liker ikke fantasi og dyr så bra an alle de andre og jeg er ikke så god til og ta bilde in i hode mitt.
Den var veldig bra fordi den haldlet om fantasi dyr jeg likte det bra. likte det tommel opp
jeg synes denne boka var veldigt gøy og spenndende og gir den terningkast 5/6
Jeg syns at boken var gøy og veldig spennende.
Det var litt spennende når de ble jaget.
Det er lett å lese.
Jeg gir den 8/10
Jeg synes denne boken var en 7/10. Jeg synes boken mangler litt spenning. Jeg ville anbefalt denne for folk som liker litt spennende bøker. Alderen jeg ville anbefalt er 9-12 år. Det er ikke så mye spennende i starten av boken, synes jeg men den ble litt mer spennende etter litt. Boken er fortsatt litt spennende og gøy. Jeg håper du likte å lese min anmeldelse! Bye!
Jeg syntes at villdyr var gøy . Den var gøy fordi den var spennende, og jeg liker når det er spennende . Men det hadde vært gøy med litt mer action . Hamløperene er litt creepy, men de er kule . Jeg syntes det var litt forvirrende når hamløperene ble til ugler. Men jeg gir terning kast 7.
Boken var rar jeg forsto ikke helt hva som skjedde. Uglene var underlige. De kunne jo kjøre tilbake igjen. Jeg likte best side 90-93. Kanskje mer action i boken.
Den er veldig spennende men litt rar, fordi en ugle kan ikke bli til et menneske og hvorfor skal de til kongen sin hage. Men likte utdraget fra boken. Veldig godt utdrag. Jeg har lyst til å lese boken.
Jeg synes denne boken var spennende og litt creepy. Men det var gøy å lese om boken.!
Jeg syntes også det var spennende med de skapningene. De skapningene het Vevre og Riktor. De kan konjtrollere mørket. Og jeg kan si litt om boken. Det handler om en jente som heter Embla. Jeg vil anbefale alle å lese denne boken.
Vildyr er en gøy bok som er veldig intens med mange unaturlige hendelse. Jeg gir den terning kast 5. Jeg liker den på grunn av det var gøy, intens og spennende. favorittdelen min er når Embla må kjøre motorsykkelen. Det var veldig spennende.
Jeg synes boken var veldig fin. Den var veldig gøy å lese.
Den var veldig spennende når Embla løp inn i skogen, og møtte
hamløperne. Favorittdelen min var da Embla ble jaget av
hamløperne. Jeg anbefaler boka for de som liker spenning.
Jeg gir boka 7/10
Boken villdyr var litt gøy , men boken kunne ha hatt lite granne mere action i seg, og det var mye snakking i den. Boken handler jo om ugler, så da burde den het, De onde uglene.
Jeg gir boken terning kast 3, fordi den kunne ha hatt mer action.
Boken var spennende! Det var veldig bra beskrivelse og mye bra som skjedde. Det skulle vært ihvertfall ett bilde av Vevre og Riktor, men de ble veldig bra beskrevet i historien så man forstod hvordan de så ut. Det var bra at Embla ble reddet for da kommer det til å fortsette med spenning og da vet ikke Embla om Uglene kommer til å gjøre noe mer for å få henne med til Nattflygernes hus. Så det var en ganske bra bok! 7/10, tror jeg!
VILLDYR
Jeg synes den var spennende
Jeg synes den var spennende fordi fordi det var noen villdyr som tok kontroll over mennesker. Det var også spennende når det kom en gutt som heter Mikael og reddet Embla fordi hun ble tatt kontroll over. Mikael hadde sagt et ord som var hamløpere
Jeg likte godt når de kjørte vekk på motorsykkelen
Jeg gir boken 5
Den boken var litt kjedelig. Jeg synes at boken var kjedelig, fordi det var fram og tilbake med det samme. Denne boken er ikke for meg. Jeg har kanskje likt boken hvis det var mer som skjedde. Jeg gir boken terningkast 2.. Anbefaler boken for 8-9 år.
Jeg synes boken var spennende siden det var villdyr som tok over mennesker. men den var og litt skummel å lese. Det lille jeg leste av boken vet jeg at den er spennende på forskjellige måter. Embla er en av det de handler om hun er livredd når hun løper i skogen. Jeg synes boken er bra og spennende. Jeg vil anbefale den til alder minst over 10. stjerne kaste mitt må bli 4.
Villdyr var spennende og litt annerledes enn andre historier. Den var annerledes fordi det var sånne rare dyr (hamløpere) som jaktet på dem. Det var og spennende da på slutten når hun måtte ta over styret. Jeg anbefaler den for de som liker spenning, men du burde kanskje ikke lese den hvis du blir lett redd. Jeg tror du bær være mellom 8 og 13 for å lese denne.
denna boka helt ok…..3/10
bye bye
Jeg gir den en 6/10 fordi jeg synes at den var gøy og litt kjedelig.
Den mest spennende delen var da Mikael kom kjørende på motorsykkelen for å ta med seg Embla. Jeg syntes det med hamløperne var kjedelig, for det skjedde egentlig ikke noe.
Hei, jeg synes denne boken var veldig gøy! Den var spennende interessant og du ble veldig sugd inni boken når du leser den 📖.Den var veldig spennende på nesten alle sidene.
Favorittdelen min var når hun ble jaget av hamløperne. Jeg likte og helt på slutten når hun
måtte kjøre motorsykkelen. Jeg vil anbefale denne boken. Jeg gir den 10000000000000000000000/10
Jeg likte boken. Jeg liker bøker med spenning. Jeg likte spesielt delen i skogen med Vevre og Riktor. Jeg vil gi den 9/10 fordi jeg likte spenningen, skrekken og det som nesten var en biljakt. Jeg liker sånne fantasi bøker.
Jeg leste Villdyr. Den var bra, men jeg likte ikke den så godt. Den er bra for dem som liker litt fart, spenning og skrekk. Men den var bra. Jeg likte best da Mikael kom på motorsykkelen og hentet Embla. Det var favorittdelen min. Jeg liker best bøker som handler om jenter, komedie eller de som handler om oppdrag. Det er bøker jeg ville lest. Jeg gir boken 4,6/10.
Jeg har lest villdyr. Villdyr handler om en en jente som heter Embla, og hun rømte hjemmefra. Noen følger etter henne, og hun befinner seg plutselig i livsfare. Hun blir reddet av Mikael.
Uglene er hamløpere og de følger etter Mikael og Embla. Jeg gir boken 7/10. Boken var spennende og jeg hadde lest den igjen.
Jeg likte veldig godt boken, den var helt forskjellig fra alt jeg hadde lest før.
Boken handler om en jente som heter Embla, hun har nettopp kranglet med storesøsteren, og så går hun ut i gaten , der føler hun at noen følger etter henne.
jeg gidder ikke og skrive alt sammen som har skjedd så jeg bare skipper til slutten av det jeg har lest.
Når Embla gikk i skogen hørte hun plutselig en stemme som snakket til henne. De vesenene som snakket til henne, heter hamløpere. De prøvde å lure henne til å bli med til et eller annet sted, men så kom det en fyr på en motorsykkel som heter Mikael med rødt hår (detaljer er viktig) og reddet henne.
Veldig bra bok, litt for lite skummel, men hamløperne var veldig interessante å lese om.
Jeg gir boken terning kast 5.
Det var en spennende bok med mange forskjellige elementer. Og hvordan uglene var slemme med hamløperne. Jeg forsto ikke alt med den brannen, og hva de gjorde i Oslo. Men det var veldig spennende med Mikael som reddet Embla og kvitringen som ledet uglene. Jeg håper Embla og store søsteren blir venner etter dette. Jeg gir denne boken 8\10.
Jeg har lest villdyr og jeg synes den er helt sykt bra fordi den er spennende og skummel som er helt perfekt for meg 10000000000000000/10 synes jeg, fordi den er spennende med hamløperne sine skumle masker. De hadde helt svarte øyne og de er så menneskeaktige. Det var skummelt at hamløperne jaget Mikael og Embla og også litt kult fordi Mikael redder henne med en motorsykkel. Definitivt en favoritt! Ville garantert lest hele boken.
Jeg har lest villdyr. Den var helt fantastisk, og jeg bare leste og leste. Det var som at jeg ikke fikk legge fra meg boken. Jeg likte best når Mikael kom med en motorsykkel og spurte om Embla ville sitte på. Så gjorde hun det. De kjørte så fort de kunne. Plutselig begynte det å brenne ut av ingen steder. Den delen var spennende og fantastisk.
Jeg syntes denne boken er veldig bra. Jeg syntes at denne boken har en kombinasjon av litt skummelt og spennende. Den er litt skummel på grunn av Hamløperne. De er kjempeskumle og kan snu hodet 180 grader! De kan fly og vingespennet er like langt som en lastebil! Det var også rart at Embla nesten ble hypnotisert av ansiktet deres. De kontrollerte liksom hva hun sa og gjorde! Boken var veldig spennende på grunn av at plutselig kommer Mikael på motorsykkel og plukker Embla opp.De kjører raskt,men de blir forfulgt.Plutselig kommer det masse flammer, men Embly kan jo puste. Jeg syntes også denne boken er pitte litt trist siden hun rømte jo hjemmenifra på grunn av en krangel.
Men denne boken var veldig gøy, og jeg hadde elsket å lese resten. Det var min anmeldelse:)
Helt sinnsykt bra bok!👏Har til og med lest hele!!! Og jeg fikk lyst til å lese den om igjen men holder på med en annen bok akkurat nå👍Jeg gir villdyr helt hundre prosent 10000000000000000000000000000000000000000/10👏👏👏Boken handler om Embla som finner ut av at hun er en hamløper, og blir nesten tatt av to av motstanderene til hamløperene, og blirr tatt til trygghet av dyrenes ambassade, hvor hun skal lære seg å bruke vilske! veldig spennende!!!! Men vet ikke hva mer jeg skal skrive såååååå baiiiiii baiiiiiii👋
Helt ok bok. Boka er verken kjedelig eller artig. Terningkast 3/6.
dette er en fantasi bok som handler om en jente som gikk i skogen og så hørte hun noe en ugle som snakke till henne.
jeg synes boken var spennene fordi jeg liker litt skumle historier ikke så skummel
Jeg likte boken veldig mye jeg likte hvor mye spennede det er 8/10 hadde lest det igje to veldig bra
Jeg likte boken veldig mye jeg likte hvor mye spennede det er 8/10 hadde lest det igjen.
Ganske bra men ikke den beste fordi jeg er ikke helt en fan av fantasi bøker, men ganske bra 5\10👍👍👍.
Boka var ikke så bra det er ikke helt min type bok den var ikke så spennende.
jeg synes boken villdyr var spennende fordi jeg liker sånne bøker denne boka var noe for meg👍
Villdyr handler om Embla som oppdager at hun er en hamskifter(Mennesker som kan bli om til dyr) etter at noen ugler prøver og kidnappe henne. Deretter drar hun til dyrenes ambassade hvor hun må lære å bruke sine magiske krefter(Vilske). Senere må hun ta en prøve som gjør at hun kan ferdes i utmark(et rart sted med magiske dyr og steder). Under prøven blir hun angrepet av uglene igjen som er ledet av noen kalt Kvitring. Hun unnslipper og drar til hovedstaden. Når hun ankommer hovedstaden blir hun tatt til fange av kvitring som tvinger henne til og gi henne et horn som kan gjøre kreftene ti kvitring større. Hun oppdager også at hun egentlig ikke er en hamløper.
Etterpå unnslipper hun og drar hjem igjen hvor hun oppdager at Kvitring egentlig er den gamle vennen hennes. Etter dette beseirer hun kvitring. Jeg likte boken veldig godt 10/10 Anbefaler den sterkt.
Kjempebra bok ! Spenningsbok med fantasy elementer, der menneske kan «hamskifte», altså få dyre egenskaper. Mega bra bok, og jeg aldri kommer til å tenke på ugler som snille dyr lenger !