Opplegg til En himmel full av skyer
FØR:
Klassesamtale.
Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel og bokslukerfigur og les ingressen.
Snakk om forventninger til utdraget.
Samtalen kan konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hva kjenner dere igjen på forsiden?
– Hva tror dere boka handler om?
– Hvilken stemning tror dere vil være mest tydelig – spennende, skummel, ekkel, dramatisk?
– Hva tenker dere når dere leser tittelen?
Bokslukerfiguren viser drama.
– Hvilke forventninger har dere til en bok i denne sjangeren?
– Hvilke sammenhenger ser dere mellom tittel, forside og ingress?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?
Hvis du vurderer at teksten kan bli en utfordring for noen av elevene dine, kan det være en fordel å lese ingressen sammen med elevene og/eller å gi et sammendrag eller et kort referat (uten spoilere).
Vurder også høytlesing eller bruk av lydfil.
Hvis elevene leser selv, kan dere ev. snakke om disse ordene før dere setter i gang med lesingen: himmelgjørme, callingen, spraker, entusiasme, skrible, innvollene, utlagt tarm, pluggen, beredskapstroppen, lokasjon.
UNDERVEIS:
Be elevene notere stikkord til teksten.
Det kan f.eks. være stikkord til:
– Noe de ev. ikke forstår
– Noe som gjør inntrykk på dem eller vekker følelser
– Noe de legger spesielt merke til
ETTER:
1. Personlig mening
Individuelt arbeid.
Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?
2. Finn argumenter.
Gruppesamtale.
Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).
På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at… utdraget var bra fordi det var spennende da livvakten sa «Kode rød» og de måtte evakuere.
På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert… over at det slutta på det mest spennende.»
Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.
3. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.
Del gruppene fra oppgave 3 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.
4. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.
Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller på annen måte. Denne streken skal fungere som en enig/uenig-akse.
Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige.
Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg synes det er deilig med sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.
Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv. For eksempel: «Henrik er en ansvarlig gutt» eller «Vi må behandle hverandre med respekt selv om det haster å gjøre noe for å unngå klimakrisen». Klassen diskuterer synspunktet, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet.
En variant av denne aktiviteten er å gradere enig/uenig-aksen slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer.
Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.
Ev. kan også ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:
– Hvilket inntrykk får dere av Henrik?
– Og av Bredo?
– Hva tror dere Bredos oppdrag består i?
– Får dere inntrykk av at han er lillebror eller storebror? Hvorfor?
– Ville dere turt å gå bort til statsministerboligen for å få autograf? Hvorfor/hvorfor ikke?
Henrik tenker for seg selv at: «Det meste av livet er venting.»
– Er dere enige i det?
– Hvorfor tror dere at statsministeren kommer bort?
– Synes dere Henrik virker overbevisende?
– Hva synes dere om at Henrik sier han har utlagt tarm?
– Hva synes dere om livvakten?
– Hva synes dere om statsministeren?
– Hva tror dere Henrik synes om henne?
– Hvordan tror dere det er å være barnet til statsministeren?
– Hvilket inntrykk får dere av familien til Henrik?
– Hvorfor tror dere at Bredo har ringt inn et tips?
– Hvordan hadde dere reagert hvis dere hadde vært Henrik?
– Er dere enige i Henriks kritikk av oljelandet Norge? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvordan synes dere statsministeren svarer for seg?
I ingressen nevnes det et «viktig budskap».
– Hva tror dere dette viktige budskapet er?
– Hva synes dere om slutten på utdraget?
– Hva tror dere skjer videre?
Når debatten er ferdig, blir elevene bedt om å foreta en endelig plassering ut ifra hva de mener om teksten. Læreren spør nå:
«Utdraget fra En himmel full av skyer er en god tekst – enig eller uenig?»
5. Avstemming
Klassesamtale.
På bakgrunn av debatten foretas deretter en avstemming der klassen kommer frem til en felles vurdering. Plasseringen av grupper i klasserommet kan gi læreren en pekepinn for avstemmingen, men deretter må elevene få snakke seg til rette om de synes at utdraget er: dårlig, passe bra, bra, veldig bra, super.
Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side og på plakaten.
Vi setter også stor pris på hvis du, som lærer, har anledning til å vurdere hvordan du mener utdraget fungerte som del av din litteraturundervisning – om det bidrog til å skape engasjement for lesing blant elevene dine osv.
Vi oppfordrer elevene til å laste opp anmeldelser av bøkene som er med på årets Bokslukerpris på nettsidene våre og har laget en veiledning til elevene som finnes her (BM) og her (NN). Hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet eller velskrevet og sender en bokpremie til vinneren. Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på 6. trinn.