Opplegg til Hør’a dagbok

av Amina Sewali

FØR:

Se forfatteren lese fra utdraget her.

– Snakk deretter om det dere har sett og hørt, f.eks. ved hjelp av spørsmål som:
– Var det noe som overrasket dere?
– Var det noe som var vanskelig å forstå?
– Hvordan vil dere beskrive språket?

Les deretter ingressen.

– Tror dere norsk er et lett eller et vanskelig språk å lære? Begrunn svaret.
– Hvilke andre språk enn norsk kan dere?
– Velg et språk dere kan, og angi – på en skala fra 1-10 – hvor gode dere er til å:
a) skrive
b) snakke
c) lage planer
d) rappe
på dette språket.

– Hvordan tror dere det er å måtte skrive norsk når man bare har bodd to år i Norge?
– Hva synes dere om tipset om å skrive dagbok for å lære norsk?
– Har dere noen gang skrevet dagbok?
– Hvilke fordeler og ulemper er det ved å skrive dagbok?
– Hva synes dere er den beste måten å lære seg et nytt språk på?
– Hvilke forventninger har dere til språket i Hør’a dagbok?
– Hvilke planer tror dere Anansiwa har?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det kan også være en god idé å snakke litt om forsiden og om tittel – og undertittel – før dere leser utdraget.

Hvis du som lærer vurderer at utdraget kan bli en utfordring for elevene dine, er det en god idé å lese ingressen med elevene. Det går også an å dramatisere deler av teksten for elevene. Lesingen kan dessuten forberedes ved å snakke om følgende ord:
motvillig (ingressen), kætt (s.71), konferansetime (s.71), snitcha (s.71), maskaraøyne (s.72), *sjenne (s.72), wallahi (s.73), sjukk (s.73), large (s.73), pændot (s.75), rapcrew (s.76), farlig (s.76), lø (s.76), *sjønne (s.78), chapati (s.78) og toppenavsideskrift (s.79).

UNDERVEIS:

Be elevene markere i teksten når de leser:
– Noe som er morsomt
– Noe som er spennende
– Noe som er vanskelig å forstå

ETTER:

1. Snakk kort om teksten i hel klasse
Klassesamtale

Gi elevene muligheten til å ta opp ting de lurte på mens de leste, slik at alle har en umiddelbar forståelse av tekstens innhold.

2. Personlig mening
Individuelt arbeid.

Be elevene ta stilling til utdraget:
Likte du utdraget? Hva er de 3 viktigste grunnene til at du liker/misliker teksten?

3. Finn argumenter.
Gruppesamtale.

Elevene jobber i grupper på 4-5 elever. Be dem snakke sammen i gruppen om hva de synes er bra og/eller dårlig med teksten, og hva de eventuelt synes kunne vært bedre. Lag to lister: én liste over de tingene som er med på å gjøre teksten god (argumenter for), og én liste over ting som trekker ned (argumenter mot).

På listen over argumenter for kan det for eksempel stå:
«Jeg synes at… utdraget var morsomt fordi hun uttrykte seg på en morsom måte og fordi det var artige tegninger.»

På listen over argumenter mot kan det for eksempel stå:
«Jeg ble irritert… over at det var litt vanskelig å forstå noen av ordene i teksten.»

Be elevene skrive så mange fordeler og ulemper som de klarer.

3. Debatt i grupper à 4-5 elever
Gruppesamtale.

Del gruppene fra oppgave 3 i to. Den ene halvparten tar listen med argumenter for og den andre med argumenter mot. Elevene med argumenter for settes sammen med en annen gruppe med argumenter mot. Førstnevnte skal argumentere for at teksten er god, sistnevnte skal argumentere mot. Kjør debatt.

4. Debatt i hel klasse: Streken
Klassesamtale.

Marker en strek i klasserommet med teip, bøker, ved å peke eller på annen måte. Denne streken skal fungere som en enig/uenig-akse.

Læreren fremsetter påstander, klassen diskuterer og elevene plasserer seg til høyre eller venstre for streken avhengig av om de er enige eller uenige.

Det kan være en god idé å teste at elevene har forstått opplegget før klassen setter i gang. Begynn for eksempel med å si: «Jeg synes det er deilig med sommer» og be elevene plassere seg etter om de er enige eller uenige. De fleste vil være enige. Fremsett deretter en påstand som er egnet til å få frem ulike synspunkter, for eksempel: «Jeg gleder meg til vinteren». Her er nok meningene mer delte, og elevene vil fordele seg på hver sin side av streken og forstå hvordan avstemmingen fungerer.

Sett deretter i gang med en klassediskusjon der teksten diskuteres på bakgrunn av utsagn fra læreren. Læreren kan samle inn lister med argumenter fra gruppene (jf. over), modellere bruken av setningene fra ‘min leseopplevelse’ eller finne på påstander selv.
Eksempel: «Jeg synes at… utdraget var morsomt fordi hun uttrykte seg på en morsom måte og fordi det var artige tegninger. Er dere enig eller uenig?» Klassen diskuterer utsagnene, og når det har kommet frem argumenter for og mot, plasserer elevene seg i henhold til om de er enige eller uenige i utsagnet.

En variant av denne aktiviteten er å gradere enig/uenig-aksen slik at de som er veldig uenige plasserer seg nærmest vindusrekka, de som er veldig enige plasserer seg helt inn til veggen osv. Eller klasserommet kan deles inn i 4: veldig enig, enig, uenig, veldig uenig osv. Deretter fremsettes et nytt synspunkt som klassen diskuterer.

Læreren kan aktivisere elevene på forskjellige måter, for eksempel ved å la dem plassere seg rett etter at et nytt synspunkt er lansert. Etter diskusjonen kan de få plassere seg på nytt, noe som vil kunne få frem hvordan en diskusjon med gode argumenter kan være med på å påvirke elevenes oppfattelse. Hvis mange av elevene plasserer seg på samme side kan læreren trekke inn elevene i diskusjonen på følgende måte: læreren ser at det er færre på den ene av sidene av streken og gir derfor ordet til en eller flere at de elevene som er på den siden der det er færrest elever og ber dem forklare hvorfor de er enige/uenige. Læreren kan da velge ut de som erfaringsmessig er gode til å tale for seg, legge til sine egne, gode argumenter eller liknende.

Ev. kan også ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvilket inntrykk får dere av Anansiwa?
– Liker dere henne? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilket inntrykk får dere av mammaen hennes?
– Hvordan vil dere beskrive relasjonen mellom Anansiwa og mammaen?
– Hva synes dere om språket i teksten?
– Hvorfor tror boken er skrevet på denne måten?
– Hvorfor tror dere noen ord er streket ut?
– Tror dere språket vil endre seg i løpet av boka?
– Hva synes dere om tegningene i utdraget? Begrunn svaret.
– Hvordan ser en kul dagbok ut, ifølge dere?
– Tror du Anansiwa er lei seg for å ha mistet bestevennen sin, Marvin? Begrunn svaret.
– Hva synes dere om planen til Anansiwa?
– Hvorfor tror dere hun er så opptatt av å bli kjent?
– Er dere enige i at det er en god og enkel plan? Begrunn svaret.
– Hvorfor tror dere hun skriver «plutselig» så mange ganger når hun beskriver planen?
– Er dere enige i at Anansiwa og den norske kongen har mye til felles? Begrunn svaret.
– Tror dere at alt kommer til å gå etter planen? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvilke mål har dere for livet? Har dere en plan for å nå målene?
– Kunne dere tenke dere å bli en stjerne eller en kjendis? Hvorfor/hvorfor ikke?
– Hvordan tror dere det går videre i boka?

Til slutt kan dere foreta en samlet vurdering og spørre:

– Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem.

Når dere er ferdige med å vurdere, foretar dere en avstemming. Hvis mulig, kan det være en god idé å kombinere avstemmingen med en hyggelig avslutning på uken, for eksempel fredagskos med frukt, kake, quiz eller liknende.

 

5. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon, samtidig som klassen har oversikt over resultatene.

 

6. Flere aktiviteter

På denne siden finnes ekstra-oppgaver som tar utgangspunkt i utdraget fra Hør’a dagbok.
En av aktivitetene er en musikkquiz, en annen er å la elevene finne på språklige bilder og en tredje å lage et venn-diagram som viser likheter og forskjeller mellom Anansiwa og kong Harald.
Vi oppfordrer også til å la elevene skrive anmeldelse av utdraget. I den forbindelse har vi laget en veiledning til elevene som finnes HER (nynorsk) og HER (bokmål), og hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet og velskrevet og sender en bokpremie til vinneren.

Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på mellomtrinnet.