Opplegg til Tårer forandrer ingenting av Espen Dekko

FØR:
Klassesamtale.

Heng opp plakaten på et egnet sted i klasserommet.
Se på bokomslag, tittel, bokslukerfigur og les ingressen. Snakk om forventninger til utdraget.

Samtalen kan ev. konkretiseres med utgangspunkt i spørsmål som:
– Hvordan forstår dere tittelen, Tårer forandrer ingenting?

Tittelen er en påstand.
– Er dere enig i påstanden om at tårer ikke forandrer noe, eller mener dere at tårer kan gjøre en forskjell? Forklar hva dere mener og kom gjerne med eksempler.
– Hva legger dere merke til når dere ser forsiden?
– Hvilke tanker og følelser får dere når dere ser på bildet?

I motsetning til de tidligere utdragene i Boksluker-antologien er det ingen personer på forsiden.
– Hvorfor tror dere at illustratøren har valgt å gjøre det slik?
– Hvilken sammenheng ser dere mellom tittel, forsidebilde og ingress?
– Får dere lyst til å lese utdraget? Hvorfor/hvorfor ikke?

 

UNDERVEIS:

Sitatlogg

Be elevene velge en eller flere sammenhengende setninger som gjør inntrykk på dem. Det kan for eksempel være fordi setningene:

– er godt skrevet
– er vanskelige å forstå
– beskriver noe ekkelt
– gir et inntrykk av følelsene til jeg-fortelleren

 

ETTER:

1. Samtale om språk og innhold
Klassesamtale.

Snakk om de sitatene som elevene har plukket ut. Be dem gjerne om å lese høyt ett eller flere av sitatene i par og/eller i klassen. Hjelp dem også med å komme frem til betydningen hvis det var sitater som de syntes var vanskelige å forstå.

2. «Stille lesesirkel»
Gruppearbeid.

Elevene deles inn i grupper på 3-4 elever som skal samarbeide om å lage en «stille lesesirkel», dvs. en lesesirkel der de ikke får lov til å snakke – bare skrive til hverandre.

Hver elev trenger et ark, noterer navnet sitt øverst i venstre marg og kan også skrive «Hei» øverst på siden, ev. etterfulgt av navn på gruppemedlemmene for å understreke at det er tale om en henvendelse og en reel utveksling av tanker og meninger mellom elevene i gruppen.

Elevene får nå 1-2 minutter til å skrive om leseopplevelsen deres. De kan skrive tanker, følelser, spørsmål eller andre reaksjoner på utdraget de har lest – helt uten å snakke. De bør få beskjed om å skrive med leselig skrift og bruke så mye av den tilmålte tiden som mulig til å skrive.

Når tiden er ute, skriver elevene ferdig den setningen de holder på med og sender deretter teksten sin mot venstre, til den eleven som sitter der. Elevene leser det nye arket de har fått, skriver navnet sitt i venstre marg og får deretter 1-2 minutter til å reagere på naboens tekst: De kan skrive en kommentar til teksten, fortsette tankerekken, skrive om de er enige eller uenige, stille spørsmål eller ev. sette i gang en ny tanke-rekke.

Etter tre gjennomføringer returneres arket til den som begynte med å skrive på det. Vedkommende leser tekstene og setter strek under en setning på arket – den som eleven synes er mest interessant og som han/hun har mest lyst til å diskutere videre i gruppen.

Deretter får elevene endelig lov til å snakke. Be dem om å begynne med en av de utvalgte setningene og la dem ellers snakke fritt om utdraget i noen minutter.

3. Samtale i hel klasse
Klassesamtale.

Hver gruppe kan nå få si litt om hva de diskuterte i gruppen.
Sørg gjerne for at så mange som mulig kommer til orde i samtalen.
Følg opp samtalepunktene som nevnes ved å formulere åpne og autentiske spørsmål som bygger videre på elevenes svar.

Hvis ønskelig kan ett eller flere av følgende mer spesifikke spørsmål også inngå i diskusjonen av utdraget:

– Hvordan reagerer dere på utdraget? Gjør det inntrykk på dere?
– Var det noe som overrasket dere?
– Hvilket inntrykk får dere av jeg-fortelleren?
– Hvordan vil dere beskrive forholdet mellom jeg-personen, farmor og farfar?
– Hvorfor tror dere at jeg-personen har lyst på katt?
– Kan kjæledyr hjelpe hvis man er lei seg?
– Hvorfor tror dere Mim er sint?
– Hvorfor tror dere at jeg-personen kaster opp?
– Hvorfor tror dere at jeg-personen blir så lei seg?
– Hva tror dere jeg-personen mener med: «Hvorfor dør alle hele tiden?»
– Hva synes dere om måten farmor og farfar forsøker å trøste på?
– Hvorfor tror dere at jeg-personen løper bort til slutt?
– Hvordan tror dere det føles å miste en forelder?

Forestill dere at en bestevenn eller en i klassen har opplevd noe trist og er veldig lei seg.
– Hvilke forslag har dere til hva kan man gjøre for å hjelpe denne personen?
– Hva tror dere skjer videre?

4. Vurdering og avstemming:
Klassesamtale

Når dere har snakket om teksten, kan dere vurdere utdraget ved å spørre:
– Liker dere teksten? Hvorfor/hvorfor ikke?

Det er viktig at synspunktene begrunnes. Det er dessuten av stor betydning at rammene er hyggelige, og at elevene får fremføre sin opplevelse og akkurat de meningene og begrunnelsene som betyr noe for dem. Det må være lov å like og lov å mislike utdragene for at sjetteklassingene skal kunne løfte frem sine favoritter. Til slutt må klassen komme frem til et resultat når de stemmer over utdraget: Er teksten: super, veldig bra, bra, passe bra eller dårlig?

5. Registrering av resultatet

Når avstemmingen er ferdig, føres resultatet inn på Klassens side på bokslukerprisen.no og på plakaten. Det er viktig å gjøre dette før klassen fortsetter med neste utdrag i antologien. Da blir resultatet synlig og viser progresjon, samtidig som klassen har oversikt over resultatene.

6. Evaluering av opplegget.

Til slutt kan dere med fordel snakke om hvordan dere opplevde å jobbe med «stille lesesirkel». Vi setter også stor pris hvis du vurderer metoden ved å legge inn en tilbakemelding i boksen Lærerens vurdering.

Vi oppfordrer også elevene til å laste opp anmeldelser av bøkene som er med på årets Bokslukerpris på nettsidene våre og har laget en veiledning til elevene som finnes her (BM) og her (NN). Hver måned kårer vi en anmeldelse som er spesielt presis, godt begrunnet eller velskrevet og sender en bokpremie til vinneren. Vi håper dere vil være med på å legge til rette for disse aktivitetene som har til hensikt å skape økt engasjement for lesing blant elevene på 5. og 6. trinn.