Buffy By er talentfull

 

 

Buffy By er fattig og ganske så talentløs med ball. Men hun er også oppfinnsom og sta. Og hun vil så gjerne være god til noe.

–

MANDAG, UKE 7

1.

Hvis jeg skulle skrevet en selvbiografi, ville jeg ikke begynt her. I første time en mandag i sjette klasse. Siste uka før vinterferien. I min klasse. Jeg sitter alltid langt fram, uansett hvem jeg deler plass med. Alle andre flytter både framover og bakover. Jeg tror heller jeg ville begynt når jeg har friminutt. Eller løper fortere enn venninnene mine. Eller får en klem av mamma. Eller vinner over broren min, Bobby, i vri åtter. Eller greier å hoppe over pulten til Tiril der borte ved vinduet. Kanskje jeg kan hoppe over både pulten og Tiril? Men hun har mange krøller. Greier jeg å hoppe over alle krøllene?

– Buffy! sier Randi, vennlig, men bestemt, – kan du snu hodet denne veien?

Jeg snur meg vekk fra klassen min og ser på klasseforstanderen vår.

Jeg gir henne tommelen opp.

 

Randi forteller om selvbiografier. Det er prosjektet vårt. Vi skal levere etter påske. Vi skal skrive om oss selv.

– Tenk dere at noen skal lese om dere om to hundre år, sier Randi. – Eller at en jevnaldrende ghaneser skal lese om dere nå. Hva kan dere skrive? Hvordan kan dere forklare? Beskrive? Hva er viktig å ha med? Hva handler dere om? Hva handler sjette klasse om? Hva handler Norge om? Refstad skole. Familien din.

Jeg har en skitten negl som jeg vasker med tungespissen. Jeg er en katt. Jeg gjør tungespissen tynn og ru.

– Mjau, hvisker jeg og hører ikke egentlig etter.

– Noen selvbiografier forteller mye om tiden personen lever i. Andre selvbiografier går dypt i den enkeltes familieliv. Hverdag. Interesser. Tidspunkt. Vær. Sosiale forhold. Tankekart, sier Randi.

Vet dere hva? Jeg er skitten i øret også.

Ikke rart det er vanskelig å høre hva Randi sier!
Jeg rekker opp hånda.

– Når dere skaffer informasjon om fagstoff, skal dere bruke BISONmetoden. Ja, Buffy, vil du fortelle hva bokstavene i BISON står for? – B står for bilder, sier jeg.

– Riktig, sier Randi. – B står for bilder. De ser vi på først. Og hva står I for?

– Kan jeg hente tørkepapir?

– Tror du I står for tørkepapir? sier Elena som sitter ved siden av meg. Hun kaster på det lange, lyse håret og smiler på den litt selvgode måten sin. Av og til irriterer smilet meg. Som oftest får det meg til å smile sammen med henne.

– I for irkepapir, sier jeg, og så ler vi høyt, hele klassen.

Randi nikker, og jeg går og henter tørkepapir fra doen i garderoben.

 

Jeg surrer tørkepapir rundt bakenden på en blyant. Så dytter jeg den inn i øret og vrir rundt. Papiret klistrer seg fast i ørevoksen. I stedet for å høre Randi har jeg hørt på min egen ørevoks. Jeg vrir og dytter på blyanten, og vrir igjen. Jeg vil bli ferdig før Randi ser hva jeg gjør. Hun sier alt høyt, så da kommer alle andre også til å se hva jeg gjør.

– Hva driver du med, Buffy?

– Jeg renser øret.

– Midt i timen?

– HVA SA DU? Ørene mine er fulle av ørevoks. Jeg kan ikke høre deg.

– Bli ferdig, da, før du setter ideer i hodene på de andre.

Jeg avslutter rensen, men gjett hva:

Blyanten sitter fast.

Og papiret sitter fast.

– Bli ferdig, sier Randi bestemt.

– Blyanten sitter fast, fniser jeg, før jeg begynner å le fordi Elena ler.

– Tull og tøys, sier Randi, og napper i blyanten i øret mitt.

– Du tullet ikke, sier hun etter å ha prøvd flere rykk.

Nå ler hele klassen, men det er ikke noen ekkel latter. Vi har ikke det i vår klasse, vi er bare veldig flinke til å more oss over den minste ting, som Randi pleier å si.

NB! Rettighetene for utdraget gjaldt for aksjonsperioden – skoleåret 2020/2021. Derfor har vi nå fjernet resten av utdraget.
Utdraget var hentet fra s. 9-19.