Skyggene i skolegården
Livia er mye alene i skolegården. Der følger hun med på elevene rundt seg. Hun chatter med en som heter Natan på nettet. Tror hun. Hun er god venn med skolebibliotekaren Signe. Tror hun. Hun har dessuten fått en rolle som sufflør i skoleskuespillet «Skyggene i skolegården». I utdraget jobber Livia og klassevennene Mo og Elise med å pynte til forestillingen. Da skjer det noe som får det til å gå kaldt nedover ryggen på henne.
Tre stjerner
«Hvor skal vi henge opp disse?»
Jeg holder opp tre svarte og tre hvite stjerner av papir.
De minner om det sjakkrutete gulvet nede i hallen. Mo snur seg. «Hva med vinduene mot skolegården?
Annenhver svart og hvit?»
Han står på ei gardintrapp på teaterscenen og fester ei lang lyslenke med hundrevis av lys rundt scenen. Når lyset i teatersalen blir slått av i morgen kveld og sceneteppet går opp, kommer scenen til å se ut som den er ramma inn.
«Trenger du hjelp?» Elise kommer gående mot meg.
«Jeg er ferdig med å henge opp vimplene.»
Jeg nikker og gir henne tre av stjernene. Så klatrer vi opp i hver vår ende av den brede vinduskarmen.
«Begynn med en hvit», sier hun. «Så begynner jeg med en svart.»
Skolegården er tom. Det er ikke et menneske å se der nede. Eller forresten, gutten i den svarte frakken er der. Han står ved bjørketreet og stirrer ut i lufta. Lurer på hva han gjør der ute midt i timen.
Mo hopper ned fra scenen og går mot døra.
«Hvor skal du?» spør Elise.
«Skal bare hente noe i kjelleren.»
«Døra ned dit er låst.»
«Flaks at jeg fikk denne av Jasdeep, da», smiler han og drar en rustflekkete nøkkel opp av bukselomma.
«Men … skal du gå ned dit alene?» spør jeg.
«Ja? Hvordan det?»
Skal jeg fortelle han om skikkelsen som kom opp fra kjelleren i går? Om hvor creepy den var?
Mo forsvinner ut i gangen.
«Tilbake om ti minutter!» roper han. «Hvis ikke får dere komme og se etter meg!»
Ikke snu deg
Da Elise og jeg har hengt opp alle stjernene, hopper hun ned fra vinduskarmen.
«Kom», sier hun.
Jeg snur meg mot henne. «Hvor skal vi?»
«Han sa ti minutter, Livia. Og nå har det gått tretten.»
«Men …»
«Kom igjen», sier hun. «Det er ikke så skummelt hvis vi er to.»
Jeg trekker inn pusten og hopper ned på gulvet.
«Ok», svelger jeg. «Men du går først.»
Det er stille i hallen nede i første etasje. Den eneste lyden vi hører, er dryppinga fra jentedoene innerst i Østfløyen.
Elise åpner kjellerdøra. Lyset står på. Det må bety at Mo fortsatt er der nede.
«Hallo?» roper hun. «Mo?» Ikke noe svar. Hun snur seg mot meg. «Du stikker ikke?»
«Nei da», kremter jeg. «Jeg er rett bak deg.»
Og det er jeg. Hele veien ned den smale kjellertrappa går jeg rett bak Elise. Hun holder seg fast i gelenderet med begge hender. Det samme gjør jeg.
«Mo?» roper hun.
«Er du der?» roper jeg. Fortsatt ikke noe svar.
Da vi står av bunnen av trappa, har jeg mest lyst til å løpe opp igjen. Taklampa over oss har begynt å blinke og knitre, akkurat sånn som stjernelampene i hallen gjorde i går. Hva er det med det elektriske anlegget på denne skolen, egentlig?
Vi går bortover gangen. Elise først, jeg rett bak, sakte, smygende. Gangen er smal, med dører på hver side. Alle dørene står på gløtt. Rommene blir tydeligvis brukt som lager for gamle ting. Ødelagte pulter, en fane med skolens navn på, korpsinstrumenter, sånne ting.
Elise stopper opp. Vi har nådd enden av gangen. Foran oss er det enda ei dør, men denne er lukka. Det må være den Signe har snakka om, den som kan gå i vranglås.
«Mo?» sier Elise.
«Er du innestengt?» spør jeg.
Elise snur seg mot meg. «Innestengt? Hvorfor skulle han være –»
Hun stopper opp.
«Hva er det?» sier jeg. «Hvorfor ser du så rar ut?»
«Ikke snu deg», hvisker hun.
«Hvorfor ikk–»
Hun legger pekefingeren over munnen mens hun stirrer intenst på noe bak meg.
«E-e-e-liiise», hikster jeg. «Hva er det?»
«Det er …»
I det samme griper ei hånd skulderen min bakfra og snurrer meg rundt.
«BØH!!»
Jeg ser rett opp i to lattermilde øyne.
«M-m-mooo», stammer jeg.
«Du skulle sett ansiktet ditt!» ler Elise bak meg.
«Du bare: E-e-e-liiise, hva er det?»
«Sorry», smiler Mo. «Jeg klarte ikke å la være.»
Han legger hodet på skakke og venter på at jeg skal si noe.
«Du kan skremme meg tilbake en gang», legger han til.
«Meg også», ler Elise.
Jeg tenker meg om. Så løper jeg bort til trappa og spurter opp til toppen.
«Hva med nå?» roper jeg.
«Nå?» sier Mo. «Det er jo for sent å skremme oss nå.»
«Sikker?» roper jeg ned til dem.
Så skrur jeg av lyset og lukker døra.
Skrittene
Ti sekunder senere går kjellerdøra opp og Mo og Elise stormer ut i hallen.
«Sorry», sier jeg. «Jeg klarte ikke å la være.» Mo rister på hodet. «Du, altså. Du er så …»
«Hva da?» spør jeg.
«Så … sånn som du alltid har vært!»
Jeg myser mot han. Han har matrester i reggisen. Vi går opp trappa til andre etasje og tar til venstre mot teatersalen. Døra inn til salen er igjen. Merkelig, jeg er sikker på at jeg lot den stå åpen da Elise og jeg gikk for å finne Mo.
Jeg lener meg mot døra. I det samme stivner jeg. Der er den lyden igjen. Noen sleper seg over gulvet der inne med tunge skritt.
«Hørte dere det?» hvisker jeg.
«Hva da?» spør Mo.
«Det er noen der inne.»
Elise blir svart i blikket. «Skal vedde på at det er Henrik.»
Henrik går i klassen vår og liker å pranke og ødelegge ting. For noen dager siden sparka han løs det ene bordbeinet i kateteret. Mens Jasdeep satt bak det.
Elise klemmer fingrene forsiktig rundt dørhåndtaket. Sekundet etter dytter hun døra opp på vidt gap og løper inn i teatersalen.
«Henrik!» roper hun. «Hvis du har ødelagt noe, banker jeg deg!»
Like etter stopper hun opp og ser seg rundt. Det samme gjør Mo og jeg. Rommet er tomt.
«Hva med …» Jeg nikker mot døra som fører inn bak scenen.
Elise løper bort og røsker den opp. «Henrik! Jeg vet du er her!»
Men det er ingen der inne heller.
Elise og Mo ser på hverandre. Så går de bort til kassene med pynt. Jeg kan høre at de mumler.
«Det var noen her inne!» hikster jeg. «Jeg sverger! Jeg hørte han i går også, før generalprøven, han kom opp kjellertrappa og var dritcreepy og …»
Jeg stopper opp.
Jeg kan se at Elise og Mo ikke hører på meg lenger.
Kødder du nå?
Et kvarter før det ringer ut etter siste time, er teatersalen ferdig pynta.
Det vil si, ikke helt. For plutselig trekker Mo noe opp fra baklomma. Det ser ut som ei papirlenke, ei sånn man klipper på kunst og håndverk, med pepperkakemennesker som holder hverandre i hendene. Papiret er gulna i kantene.
«Hva er det der?» spør Elise.
«Ei bokstavlenke», sier Mo. «Det var den jeg henta i kjelleren. Jasdeep sa at den lå i et av rommene der nede.» Han plasserer gardintrappa på gulvet foran scenen. Så finner han en boks med knappenåler, klatrer opp til toppen av trappa og begynner å feste bokstavlenka på veggen over scenen.
Jeg går bort til vinduene og ser ut. Gutten i den svarte frakken står fortsatt i skolegården.
«Wow!» sier Elise. «Så fint det ble!»
Jeg snur meg mot scenen. I en bue over den henger det tjue sirlig utklipte bokstaver i gulna papir:
Skyggene i skolegården
Mo hopper ned fra gardintrappa og ser opp på bokstavlenka.
«Den ble lagd til premieren», sier han. «Det var i hvert fall det Jasdeep sa.»
Ikke rart bokstavlenka ser gammel ut. Den ble lagd for over tretti år siden!
Jeg snur meg mot vinduene igjen. I det samme kikker gutten i den svarte frakken opp på meg. Han ser rett på meg, sperrer opp øynene og åpner munnen på vidt gap. Hva er det han driver med? Står han og skriker? Jeg kan ikke høre noe, likevel vet jeg at skriket hans er helt forferdelig. Det trenger seg inn i kroppen min. Skuldrene mine strammer seg, det suser i hodet.
«Hva skjer?» spør Mo.
«Du er helt likbleik i trynet», sier Elise.
Jeg griper vinduskarmen. «Han står og skriker.»
«Hvem da?» spør Elise.
«Gutten ved bjørketreet.»
Elise og Mo går bort til vinduene og ser ned på skolegården.
«Ved bjørketreet?» sier Mo. «Jeg kan ikke se noen…»
«I svart frakk», sier jeg.
Elise og Mo snur seg mot meg.
«Kødder du nå?» spør Elise.
«Kødder?» Jeg myser ned på gutten. «Han står jo rett der. Hallo, er dere helt blinde, eller?»
Elise og Mo ser på hverandre.
«Tenk hvis det er sant», hvisker Mo. «Tenk hvis det faktisk spøker her.»
Jeg rykker til. «Hæ?»
«Det går rykter om at det spøker på skolen», sier Elise.
«Visste du ikke det?»
Jeg rister på hodet. Hvorfor har ikke Signe sagt noe om det? Hun har jo jobba her i en evighet.
«Da mamma gikk her, opplevde hun noe sykt ekkelt på musikkrommet», sier Mo. «Hun var alene der inne da hun hørte noen gråte borte ved skapene med instrumenter. Hun trodde det var noen som kødda med henne. Men da hun åpna skapene, var det ingen der.»
«Mamma sier at det skjedde merkelige ting da hun gikk her også», sier Elise. «Ei jente i parallellklassen hennes døde til og med.»
Jeg ser ned på gutten i den svarte frakken. Han gaper tilbake med ville øyne.
Det går kaldt nedover ryggen min.
Ikke rart han aldri snakker med noen i friminuttene. Det er bare jeg som kan se han.
Skyggene i skolegården
Forfatter:A.Audhild Solberg
Forlag:Aschehoug
Hovedperson:Livia
Sjanger:Skrekk
Utdraget handler om at Livia,Mo og Elise henger opp pynt til høstfesten, men Mo skal ned og hente noe og sier let etter meg hvis jeg ikke er tilbake på 10 minutter.
Men hva skjer når Mo ikke er tilbake på 10 minutter?
Dette utdraget minner ikke om noen andre utdrag jeg har lest i bokslukerprisen.
Jeg har lest hele boka og jeg synes utdraget viste hvordan boka var.
Min mening er at boka var kjempespennende fordi det skjedde noe hele tiden.
Jeg likte at boka var morsom fordi Livia ble skremt.
Min mening er at boka var mystisk når Livia fant ut at hun hadde en egenskap ingen andre hadde.
Jeg likte at boka var skummel fordi jeg liker skumle bøker.
Jeg likte at utdraget var rett på med action akkurat som boka.
Etter min mening var det lett å komme meg inn i boka.
Utdraget fikk meg til å ville lese mer av boka.
Jeg synes boka var vanskelig å legge fra meg fordi den var så spennende.
Jeg synes det er bra at boka handler om mobbing fordi det er et viktig tema.
Jeg anbefaler alle å lese den ternigkast 6!
Jeg synes denne boka burde vinne bokslukerprisen.
Boken sluttet veldig spennende så jeg håper det kommer en toer.
Skyggen i skolegården
Forfatter: A. Audhild Solberg
Livia er mye alene i skolegården på skolen .Hun har ikke så mange venner så ofte så står hun alene på sin faste plass og følger med på de andre elevene rundt seg. Ofte når Livia er på vei hjem fra skolen så snakker hun med en så heter Natan. Men snakker hun egentlig med Natan/Satan? Ofte på skolen så snakker hun med favorittlæreren Signe. Eller gjør hun egentlig det?Ofte når Livia trenger noen å snakke med, så går hun ofte til bibliotekaren Signe. Livia ble spurt om å sufflør av Natan! Han stilleste gutten på hele skolen. Natan skulle spille hovedrollen i skyggen i skolegården. Så noen måtte jo pynte så Mo, Elise og Livia skulle pynte til forestillingen. Men så skjer det noe de aldri hadde forventet! Resten må lese.
Hovedpersonene i Skyggen i skolegården er mest Livia, men det er og mange andre så har og en viktig rolle i boken, men jeg tror det er Livia.
Handlingen i boken foregår mest i skolegården fordi boken heter «Jo Skyggen » i skolegården. Men det skjer ganske mye nede i kjelleren på skolen der ingen får lov til å gå.
Sjangeren i denne boken er grøss spenning og vennskap synes jeg. Jeg synes at det er grøss fordi denne boken handler mest om grøss fordi ofte i boken så kommer det noe skummelt eller noe så plutselig skjer Og litt på slutten eller ikke helt på slutten, det er då det beste skjer i hele boken!Og det er vennskap fordi det handler mye om venner og familie.
Jeg synes at fremsiden av boken så veldig mystisk ut og at når jeg såg boken så tenkte jeg sånn at denne boken vil jeg lese.
Min mening:
Jeg synes at denne boken var sykt gøy å lese og perfekt bok til meg. Fordi jeg elsker sånne bøker så har spenning i seg og grøss og litt sånn mystisk og vennskap og alt det hadde denne boken. Jeg synes at denne boken var gøy å lese fordi jeg elsket temaet og at denne boken hadde perfekt mengde sider i boken. Men når jeg var ferdig å lese boken ville jeg bare lese mer og mer.
Jeg synes at det var ingenting dårlig med denne boken.
Jeg synes at denne boken er en av de beste boken jeg har lest i hele mitt liv, men jeg er bare 12 år gammel. Jeg synes at teksten var helt super fordi den var perfekt tekst.
Når jeg leste boken så følte jeg at jeg var “inni boken” fordi det var så lett leve seg inn i boken fordi den var så sykt spennende. Så jeg synes at handlingen var lett å leve seg inn i.
Når jeg begynte å lese boken så var det sånn at det ikke var en sånn pang starte med en gang, så du måtte lese litt før det spennende begynte. Men det synes jeg at det bare var bra.Jeg synes at det skjedde så mye spennende i boken at jeg greide ikke å stoppe å lese, så jeg var på et fly så ville jeg lese så leste jeg hele boken på flyet!
Jeg vet ikke om det var noe så overrasket meg fordi jeg visste at denne boken var perfekt til meg og det var den jo, men det var noe som skjedde sånn plutselig i boken sånn at det ble bare mer og mer spennende å lese den.
Jeg likte personene i denne boken fordi i boken så var det litt fakta om alle personene i boken at du viste liksom hvem de var. Men jeg tror min favoritt var Livia fordi på starten så synes jeg litt synd på hu derfor hun hadde ingen venner men på slutten så fikk hun masse venner så det var en bra slutt til hun. Men fordi jeg synes at hun var best på, det var derfor hun var kjempe snilt og tenke på de andre rundt seg og er en hjelper. Og hun er veldig kul.
Eg synes at denne boken tar opp viktig emne. Fordi hvis du leser boken så handler det litt om mobbing og det er jo veldig viktig tema. Men det handler ikke bare om mobbing. Det handler og om vennskap og kjærlighet men det er bare min mening så hvis du leser boken så skjønner du sikkert.
Slutten av boken var sånn rolig akkurat som en ny start så det var en fin og vennelig slutt. Så når jeg var ferdig å lese boken så ville jeg lese mer. Jeg håper at det kommer en nummer 2 i skyggen i skolegården fordi den var så sykt gøy bok!
På starten så var det litt kjedelig.Men så ble det bare mer og mer spennende, spesielt når jeg levde meg inn i boken så ville jeg ikke slutte å lese boken.
Jeg gir denne boken et terningkast 6/6 fordi denne boken er en av de beste bøkene jeg har lest. Og at jeg liker alt ved boken, og alt boken handler om og alle de viktige emnene.
så jeg synes at det var ingenting dårlig med denne boken:)
Jeg anbefaler denne boken til de som liker grøss, spenning, mystisk og vennskap.
Jeg synes at dette utdraget passer til de som er mellom 8 og 15 år gamle.
Jeg synes at dette utdraget fortjener å være superfinalist og å vinne hele bokslukerprisen.
Boken var gøy siden jeg liker litt skumle ting og boken var bare fin og gøy😈😈
Jeg liker denne boka kjempebra, og jeg synes den er morsom og har mye spenning i seg. Jeg likte den så bra at jeg lånte den på biblioteket og leste hele. Den var så gøy å lese at jeg leste hele boka på samme dag og nektet å slutte å lese den før jeg var ferdig. Denne boken fortjener å komme i bokslukerprisen. Jeg rater boka 11/10, og jeg tror egentlig den passer for mange.
jeg likte ikke boken på grunn av de er for redde hele tiden.
Jeg syntes den var bra fordi den var spennene🕵️♀️
Når dere lager bokslukerprisen 2027 kan dere ta med dødslekene. 😁
Boka var passe bra. Det var spennende at det spøkte i kjelleren.
Jeg likte ikke utdraget av boken skyggene i skolegården, blant annet fordi jeg ikke syntes boken var særlig spennende. Jeg heller har aldri interresert meg for spøkelseshistorier.
den var bra boka var spennende min mening er (veldig bra)😃
altså var buns men litt spennende
Jeg synths den var cringe og emo.
Drit bok bli bedre
Boken var Mosomt
Den var ikke veldig spennende, føles ganske lik ut som så si alle andre skrekkbøker. Jeg likte den ikke i det hele tatt.
Det var en dritt bok som jeg aldri kommer til å lese🤬💩💩
Jeg synes at den var helt ok.
Passe bra
Den er dritt
Den var bra men ikke så spennende
Jeg siner de var dårlig
HAR DEN SIGNERT
Dritskummel bok ! Og artig grep med chattinga 🙂 Lest halvparten , grugleder meg til resten….